For mange År siden var jeg ute i båt med en venninne. Det var en deilig og sorgløs dag, og vi var dronninger i den lille jolla i skjærgården utenfor Kragerø. Plutselig mistet ansiktet til venninnen min all farge og det neste jeg merket var et stort smell. Baugen på båten var knust, jeg lå besvimt i bunnen av båten og venninnen min hadde brukket håndleddet. Heldigvis gikk det fint med alle i båten vi hadde kjørt inn i.

Ting kan gÅ galt. Det er alltid en sjanse for at ting kan skjære seg. Det må vi leve med. Noen ting kan vi gjøre for å minimere sjansen. Tanken bak forsikring er å fordele tapet mellom flere. Det ironiske er at et av ærendene venninnen min og jeg skulle i Kragerø den dagen var å levere forsikringspapirer på båten.

Andre ganger tar vi en sjanse, kaster oss ut i ting uten sikkerhetsnett. Folk foretar økonomisk meget risikable spekulasjoner fordi de ser en mulighet til stor gevinst. På julebordene i den kommende tiden kommer mange til å ta sjansen på å si ting de lenge har brent inne med. De risikerer sosial anseelse, men håper å vinne kjærlighet eller forfremmelse. Det er heller ikke slik at vår vurdering av risiko nødvendigvis stemmer med den reelle. Mange blir kvalme av tanken på å fly, mens de ikke har noen betenkninger med å røyke.

I dette nummeret av aka kan du lese saker som i større eller mindre grad har med risiko å gjøre: risikosport, risikoen ved å utlevere seg selv i realityprogram, sikring av dataprogram og usikkerhet ved beregning av fiskestammen ved kysten – for å nevne noe.

Neste nummer av aka skal handle om språk. Om du vil skrive, eller vet om noen som har noe lurt å si om dette eller noe helt annet, tips oss på aka@uib.no.