|
Fångad
av en solvind
Tekst: Elisabeth Koren Illustrasjon: Sara Taraldsen
+ aka@uib.no 
Alt du vil vite om solstormer, men ikke fÅr
spurt om fordi du ikke kjenner Knut Jørgen Røed Ødegaard...
– Det kommer to ting fra solen.
Det ene er lys. I tillegg strømmer det også hele tiden
ut elektroner og protoner fra solen. Denne strømmen av elektrisk
ladde partikler kaller vi for solvinden. Mens lyset bruker ca. åtte
minutter på sin ferd fra solen til jorden, er solvinden mye
saktere. Typisk hastighet er 400 km/s, noe som gjør at solvinden
bruker mellom tre og fire dager før den når frem til
Jorda. Av og til oppstår det imidlertid eksplosjoner på
sola, såkalte solstormer. Da blir partiklene fra sola kastet
ut mye raskere, noen ganger med hastigheter på over 1000 km/s!
Arve Aksnes, stipendiat ved seksjon
for romfysikk, leter på pc-en sin etter en film som kan illustrere
en solstorm. Etter mange og interessante avsporinger finner han
det han leter etter: Et bilde av den rød-oransje solskiven
som slynger ut noe som for en ikke-innvidd ser ut som flammer. Alt
akkompagnert av Metallica, for å understreke at her er det
mektige krefter som virker.
– På solen er det noen mørke området som
er rundt 1500 kaldere enn den øvrige soloverflaten.
Her er solens magnetfelt ekstra sterkt, og det er ofte i slike områder
at vi får kraftige eksplosjoner og utbrudd på sola.
PÅ spørsmÅlet om
hvorfor disse flekkene oppstår, kan Aksnes derimot ikke svare:
– Det er mye med solen det er vanskelig å finne ut.
Grunnen er åpenbar: det er umulig å observere hva som
skjer inne i solen. Solflekkene, utenpå solen, kan man observere
med det blotte øyet, og observasjonene er registrert tilbake
til 1600-tallet. Hyppigheten på solflekkene går i 11
års sykluser. Men vi vet som sagt ikke hvorfor.
Hva som skjer når solstormen treffer jorda, vet han mer om:
– I utgangspunktet vil det geomagnetiske feltet som omgir
jorda vår skjerme oss mot solvinden. Men det er samtidig slik
at denne partikkelstrømmen bringer med seg solens magnetfelt.
Når dette interplanetære magnetfeltet er motsatt rettet
jordens magnetfelt er det ypperlige forhold for at solvindpartiklene
skal komme seg innenfor jordens geomagnetiske felt. Her vil partiklene
følge magnetfeltlinjene ned mot polene. I møtet med
jordens atmosfære vil det dannes nordlys og sørlys.
– Kan dette utgjøre noen fare for menneskene?
– I gamle dager fikk solstormene ingen konsekvenser utover
nordlyset. I dag er saken annerledes fordi man er så avhengige
av elektronikk. Vårt moderne samfunn styres blant annet av
satellitter som svever i bane rundt jorda. Det er satellittene som
gjør at du kan snakke i mobiltelefonen. Nyte Arsenals storspill
på CanalPlus. Bruke Visa-kortet ditt. I forbindelse med en
solstorm kan instrumentene på satellittene bli skadet eller
i verste fall helt ødelagte. Selvsagt er det ingen krise
om en solstorm hindrer deg i å få sendt av gårde
sms-meldingen. Men hvis en satellitt som er ansvarlig for navigasjon
blir satt ut av spill, blir det hele mye mer alvorlig. Samtidig
er det også slik at GPS-mottakere ikke fungerer så bra
under solstormer, fordi solvindpartiklene som strømmer ned
mot jorda endrer atmosfærens sammensetning. Dermed oppgir
GPS-mottakerne feil koordinater. De kraftige eksplosjonene på
sola for noen uker siden førte faktisk til full stans i anleggsarbeid
på riksvei 5 mellom Førde og Florø. Her brukte
man GPS-mottakere, og disse førte bokstavelig talt anleggsarbeiderne
på ville veier.
GPS-systemet er også sentalt i moderne krigføring.
Såkalt presisjonsbombing er ikke mulig når solstormene
herjer som verst.
Men kan man gjøre noe for å
forhindre slike problemer? Aksnes forteller at satellitter ofte
er nokså ubeskyttet. Skal man gjøre den robust og solid
betyr det at den blir tyngre og dermed mye dyrere å sende
opp i rommet. Så man satser på at det går bra.
Og det gjør det stort sett. Men ikke alltid.
–Så solstormer er ikke helt ufarlige?
– I de aller fleste tilfeller går alt bra. Mange utbrudd
på solen får aldri konsekvenser for oss på jorda,
fordi det aktive området ikke er vendt mot oss. Og i de tilfeller
hvor en hissig solvind strømmer mot oss, må det interplanetære
magnetfeltet være motsatt rettet jordens magnetfelt.
Aksnes er like fullt opptatt av at
folk må vite at instrumentene de bruker kan bli påvirket
av forholdene på solen, og ikke stole blindt på dem.
I Asker var det en orienteringsklubb som etter sommeren gjorde elendige
resultater. Grunnen var ikke bare en lang sommerferie, men også
at kompassene ikke var helt pålitelige. Årsaken var
at jordas magnetfelt var forstyrret av et nordlysutbrudd. Også
mer alvorlige ting som strømbrudd og trafikklys som har vist
grønt når det skulle vise rødt, har vært
forårsaket av solstormene.
|