november 2003 / nr 12
Tema: Risiko

 

Fångad av en solvind
Tekst: Elisabeth Koren Illustrasjon: Sara Taraldsen + aka@uib.no

Alt du vil vite om solstormer, men ikke fÅr spurt om fordi du ikke kjenner Knut Jørgen Røed Ødegaard...

– Det kommer to ting fra solen. Det ene er lys. I tillegg strømmer det også hele tiden ut elektroner og protoner fra solen. Denne strømmen av elektrisk ladde partikler kaller vi for solvinden. Mens lyset bruker ca. åtte minutter på sin ferd fra solen til jorden, er solvinden mye saktere. Typisk hastighet er 400 km/s, noe som gjør at solvinden bruker mellom tre og fire dager før den når frem til Jorda. Av og til oppstår det imidlertid eksplosjoner på sola, såkalte solstormer. Da blir partiklene fra sola kastet ut mye raskere, noen ganger med hastigheter på over 1000 km/s!

Arve Aksnes, stipendiat ved seksjon for romfysikk, leter på pc-en sin etter en film som kan illustrere en solstorm. Etter mange og interessante avsporinger finner han det han leter etter: Et bilde av den rød-oransje solskiven som slynger ut noe som for en ikke-innvidd ser ut som flammer. Alt akkompagnert av Metallica, for å understreke at her er det mektige krefter som virker.
– På solen er det noen mørke området som er rundt 1500 kaldere enn den øvrige soloverflaten. Her er solens magnetfelt ekstra sterkt, og det er ofte i slike områder at vi får kraftige eksplosjoner og utbrudd på sola.

PÅ spørsmÅlet om hvorfor disse flekkene oppstår, kan Aksnes derimot ikke svare:
– Det er mye med solen det er vanskelig å finne ut. Grunnen er åpenbar: det er umulig å observere hva som skjer inne i solen. Solflekkene, utenpå solen, kan man observere med det blotte øyet, og observasjonene er registrert tilbake til 1600-tallet. Hyppigheten på solflekkene går i 11 års sykluser. Men vi vet som sagt ikke hvorfor.
Hva som skjer når solstormen treffer jorda, vet han mer om:
– I utgangspunktet vil det geomagnetiske feltet som omgir jorda vår skjerme oss mot solvinden. Men det er samtidig slik at denne partikkelstrømmen bringer med seg solens magnetfelt. Når dette interplanetære magnetfeltet er motsatt rettet jordens magnetfelt er det ypperlige forhold for at solvindpartiklene skal komme seg innenfor jordens geomagnetiske felt. Her vil partiklene følge magnetfeltlinjene ned mot polene. I møtet med jordens atmosfære vil det dannes nordlys og sørlys.
– Kan dette utgjøre noen fare for menneskene?
– I gamle dager fikk solstormene ingen konsekvenser utover nordlyset. I dag er saken annerledes fordi man er så avhengige av elektronikk. Vårt moderne samfunn styres blant annet av satellitter som svever i bane rundt jorda. Det er satellittene som gjør at du kan snakke i mobiltelefonen. Nyte Arsenals storspill på CanalPlus. Bruke Visa-kortet ditt. I forbindelse med en solstorm kan instrumentene på satellittene bli skadet eller i verste fall helt ødelagte. Selvsagt er det ingen krise om en solstorm hindrer deg i å få sendt av gårde sms-meldingen. Men hvis en satellitt som er ansvarlig for navigasjon blir satt ut av spill, blir det hele mye mer alvorlig. Samtidig er det også slik at GPS-mottakere ikke fungerer så bra under solstormer, fordi solvindpartiklene som strømmer ned mot jorda endrer atmosfærens sammensetning. Dermed oppgir GPS-mottakerne feil koordinater. De kraftige eksplosjonene på sola for noen uker siden førte faktisk til full stans i anleggsarbeid på riksvei 5 mellom Førde og Florø. Her brukte man GPS-mottakere, og disse førte bokstavelig talt anleggsarbeiderne på ville veier.
GPS-systemet er også sentalt i moderne krigføring. Såkalt presisjonsbombing er ikke mulig når solstormene herjer som verst.

Men kan man gjøre noe for å forhindre slike problemer? Aksnes forteller at satellitter ofte er nokså ubeskyttet. Skal man gjøre den robust og solid betyr det at den blir tyngre og dermed mye dyrere å sende opp i rommet. Så man satser på at det går bra. Og det gjør det stort sett. Men ikke alltid.
–Så solstormer er ikke helt ufarlige?
– I de aller fleste tilfeller går alt bra. Mange utbrudd på solen får aldri konsekvenser for oss på jorda, fordi det aktive området ikke er vendt mot oss. Og i de tilfeller hvor en hissig solvind strømmer mot oss, må det interplanetære magnetfeltet være motsatt rettet jordens magnetfelt.

Aksnes er like fullt opptatt av at folk må vite at instrumentene de bruker kan bli påvirket av forholdene på solen, og ikke stole blindt på dem. I Asker var det en orienteringsklubb som etter sommeren gjorde elendige resultater. Grunnen var ikke bare en lang sommerferie, men også at kompassene ikke var helt pålitelige. Årsaken var at jordas magnetfelt var forstyrret av et nordlysutbrudd. Også mer alvorlige ting som strømbrudd og trafikklys som har vist grønt når det skulle vise rødt, har vært forårsaket av solstormene.

20(P)03 / Bunn