navn: TERJE FALCK-YTTER FAG: PSYKOLOGI, UPPSALA UNIVERSITET

TRADISJONELL (SKINNERIANSK) ATFERDSANALYSE ER EN TEORETISK NISJE INNENFOR PSYKOLOGIEN, OG BYGGER PÅ GRUNNTANKER NEDFELT I DEN BEHAVIORISTISKE FILOSOFIEN. HOS FOLK FLEST VEKKER ORDET BEHAVIORISME OFTEST ASSOSIASJONER I RETNING AV ROTTEFORSØK, HUNDEOPPDRETT, OG TVILSOMME BEHANDLINGSMETODER PÅ PSYKIATRISKE INSTITUSJONER 40 - 50 ÅR TILBAKE. FORHÅPENTLIGVIS VIL DENNE ARTIKKELEN BERIKE DETTE BILDET NOE.

SPRÅKLOGISK ATFERD

illustrasjon SARA TARALDSEN

MEGET KORT FORTALT sier behaviorismen oss at om man skal studere mennesket på en vitenskapelig holdbar måte, så må man ta hensyn til utelukkende observerbare variabler. Dette medfører at begrepsnivået ligger på atferdsplan (derav behaviorism). Som forklaring til målrettet (ikke-tilfeldig og ikke-refleksiv) atferd godtas bare to faktorer; individets læringshistorie og handlingssituasjonen.

HVA SOM MENES MED LÆRINGSHISTORIE og handlingssituasjon, kan illustreres med et eksempel. Tenk deg at du som barn erfarte at nesten hver gang du ropte «mat!», straks etterpå fikk føde. For hver gang utropet «mat!» ble etterfulgt av faktisk mat, så økte sannsynligheten for at du ville benytte samme strategi i framtiden. Så en dag var det slutt på moroa. Du erfarte nemlig at da du som sedvanlig ropte «mat!» i nærvær av din strenge tante Nora, ble det ikke noe etterfølgende fødeinntak. Tvert i mot, det fulgte en ubehagelig stemning rundt bordet og kommentarer om uforskammede unger. Men sluttet du å si «mat!» av den grunn? Nei, men du unngikk selvfølgelig å si det i samvær med tante Nora (eller andre av samme type).

I DETTE EKSEMPELET ser vi både hvordan læringshistorien (utropet «mat!» gjorde at du virkelig fikk mat en rekke ganger) og handlingssituasjonen (med og uten tante Nora) er avgjørende for om utropet «mat!» vil komme eller ikke. Slik vil en tradisjonell (skinneriansk) atferdsteoretiker analysere all målrettet menneskelig atferd, inkludert språklige handlinger. Et verbalt utsagn forklares utfra konsekvensene som har fulgt dette og liknende utsagn i fortiden, pluss situasjonen som «utløser» utsagnet. Skinner (1957) gjorde kun ett skille mellom ikke-verbale og verbale handlinger. En ikke-verbal handling får sine konsekvenser direkte fra den fysiske omverdenen, som når du får fisk når du fisker eller varme i leiligheten når du fyrer på ovnen. En verbal handling får derimot sine konsekvenser via andre mennesker. Et klassisk eksempel er når du sier «Send meg brødet!» og straks etterpå mottar det tilsiktede bakverket via en annen persons agerende.

ETTER DENNE LILLE INNLEDNINGEN om tradisjonell atferdsanalyse, går vi videre til det som er hovedtemaet i denne artikkelen, nemlig Relational Frame Theory, som er en moderne atferdsanalytisk teori om språk.

MENS DE TRADISJONELLE atferdsanalytikerne antok at de samme prinsippene for læring gjaldt for både mennesker og dyr, baserer den moderne atferdsanalysen som presenteres i Relational Frame Theory (Hayes m. fl., 2001) seg på at det finnes en viktig forskjell mellom hvordan mennesker og dyr lærer. Denne forskjellen ligger innenfor språkets område. Til grunn for dette synet ligger resultater fra en spesiell type studier som ble foretatt for første gang på starten av syttitallet og som har blitt gjentatt i diverse variasjoner siden den gang.

DENNE SERIEN AV STUDIER har i korte trekk avdekket følgende: Mens dyr for å lære seg å assosiere en ting med en annen og må motta direkte trening i å gjøre denne assosiasjonen, kan man hos mennesker se utallige eksempler på utledet læring. Et typeeksempel på dette er når du i to omganger lærer deg at A=B og B=C og etterpå automatisk utleder at A=C. Et dyr vil ikke kunne gjøre denne operasjonen.

DENNE TYPEN FUNN forklarer Relational Frame Theory med at verbalt kompetente mennesker tidlig i barndommen lærer seg et sett av det man kan kalle for relasjonelle koplinger. Koplingene kan ses på som elementære logisk-språklige bindeledd, og er av formen «er lik», «er motsatt», «er ulik», «er større enn/mindre enn», «er før/etter» osv. Har man først lært seg å gjøre slike relasjonelle koplinger kan man applisere dem på uendelig mange situasjoner. Fordi koplingene kontrolleres av vilkårlige tegn (for eksempel «er lik»), har de en fleksibel og vilkårlig stilling i forhold til den fysiske verden. Det er ved hjelp av disse bindeleddene vi mennesker bygger store semantiske nettverk (figur 1).

REPRESENTASJON AV DIREKTE TRENTE OG UTLEDETE RELASJONER FOR EN GRUPPE AV STIMULI A, B, C, OG D SOM ILLUSTRERER HVORDAN TRE DIREKTE TRENTE RELASJONER HOS MENNESKET I TILLEGG PRODUSERER NI UTRENTE RELASJONER. HENTET FRA WILSON M.FL. (2001), S 18.

HVA ER EN RELASJONELL KOPLING? Svaret gir seg selv siden vi har med en behavioristisk teori å gjøre; det er en handling. En relasjonell kopling er altså egentlig «å kople relasjonelt». Ved å holde begrepsnivået på atferdsplan, unngår man hypotetiske spekulasjoner om mentale, psykologiske eller lingvistiske strukturer, hvilket er i tråd med den behavioristiske filosofien. Relational Frame Theory forklarer etableringen av relasjonelle koplinger ved at unge barn blir naturlig eksponert for det man kan kalle multippel eksemplartrening av koplinger. Når barnet er veldig lite vil det behøve direkte trening for å gjøre enhver assosiasjon. A=B er altså da for barnet ikke det samme som B=A, så sant ikke begge retningene av relasjonen er trent spesifikt. Barnet vil imidlertid via utallige parringer av denne typen (A=B, B=A, C=D, D=C,…) der begge retningene i relasjonen blir trent direkte, etter hvert automatisere en bidireksjonell assosiasjon sånn at det utleder uten direkte trening at om X=Z så er Z=X. Den relasjonelle responsen har da blitt generalisert, og er under kontroll av vilkårlige tegn som «er lik» , «er motsatt» osv.

DEN PSYKOLOGISKE FUNKSJONEN til et objekt/ord kan overføres indirekte til et annet, hevder Relational Frame Theory. Det vil si at om du har lært at objekt A er farlig og etterpå får høre at A=B, så vil du etterpå også være redd for B. For å ta et eksempel; lille Lise har blitt bitt av et firbent vesen og ble veldig skremt. Hun hører etterpå at vesenet blir kalt for «hund» . Hun gjør en kopling mellom vesenet og ordet «hund», og denne koplingen overfører hennes redsel til ordet «hund». Neste gang hun er i parken og noen sier «hund», skvetter hun til og ser seg om. Ordet «hund» har fått samme psykologiske funksjon som en virkelig hund, uten at denne koplingen er lært direkte. Slike indirekte overføringer av psykologisk funksjon er dokumentert i flere empiriske studier.

AT DEN PSYKOLOGISKE FUNKSJONEN til objekter/ord kan overføres ved indirekte læring, gjør at de semantiske nettverkene vi bygger får psykologisk ladning. Dette aspektet av teorien er viktig fordi det har implikasjoner for språkets rolle i blant annet sosialpsykologien og psykopatologien. Allerede finnes det en terapiform (Acceptance and Commitment Therapy – ACT) som baserer seg på Relational Frame Theory.

RELATIONAL FRAME THEORY antar de samme grunnleggende prinsippene for læring som de mer tradisjonelle atferdsorienterte bidragene, men hevder seg å kunne inkorporere også nyere empiriske funn av unikt menneskelig utledete assosiasjoner. Denne indirekte læringen ses på som et nødvendig og meget sentralt element i utviklingen av menneskelig verbal atferd. Teorien inneholder interessante hypoteser om byggesteinene i språk og kognisjon, og da særlig oppbyggingen av psykologisk funksjonelle semantiske nettverk. Videre empirisk utprøvning av teorien er imidlertid nødvendig før man kan trekke konklusjoner angående dens validitet.

Referanser: Hayes, S. C., Barnes-Holmes, D., & Roche, B. (2001).Relational frame theory – A post-Skinnerian account of human language and cognition. New York: Kluwer academic publishers. Skinner, B. F. (1957). Verbal Behavior. New York: Appleton-Century- Crofts, Inc.. Wilson, K. G., O’Donohue, W. T., & Hayes, S. C. (2001). Hume’s psychology, contemporary learning theory, and the problem of knowledge amplification. New Ideas in Psychology, 19, 1-25.