HVA SKJER NÅR BØKER OVERSETTES TIL NYE SPRÅK? CATHRINE STRØM SKRIVER OM OVERSETTING AV LYRIKK OG FORFATTER RAGNFRID TROHAUG HAR FÅTT ROMANENE SINE OVERSATT TIL FIRE ANDRE SPRÅK. VI HAR INTERVJUET DEM. HER FØLGER EN OVERSATT VERSJON.

HVA ER OVERSETTELSE?

CATHRINE: Det finnes det mange ulike syn på. Noen ser på oversettelse som grunnleggende for all kommunikasjon, mens andre ser på det som noe rent tekstlig. At det handler om å overføre en tekst fra et språk til et annet. Det er hovedsaklig to måter å tenke oversettelse på – at en tekst skal oversettes ord for ord, eller mening for mening. I tillegg har man enten fokus på originalspråket eller mottakerspråket. De fleste av dagens oversettelser befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene.

SOM NYNORSKFORFATTER ER DET EN BEFRIELSE Å BLI OVERSATT, DA ER DET INGEN SOM MASER OM NYNORSK, SIER RAGNFRID TROHAUG

HVORFOR HAR DU VALGT Å SKRIVE OM OVERSETTELSE INNEN LYRIKK?

CATHRINE: Lyrikere fokuserer ofte veldig mye på språket – de lager nye ord og nye sammenhenger mellom ord, og har mye fokus på form. Det gjør det ekstra vanskelig å oversette. Det er flere hensyn å ta i oversettelse av lyrikk. Men i alle sjangere gjelder det at forfatteren har sin egen stil, og i oversettelsen skal man ta hensyn til forfatterens stil og ikke overskygge den med sin egen. Og hvis det er ambivalens i teksten, bør det også være det i oversettelsen. Lyrikk er vanskelig å oversette, derfor blir den ofte gjenstand for frie gjendiktninger istedenfor oversettelse. Det kan være en fordel om oversetteren er forfatter selv fordi han eller hun er vant til å ”tenke poetisk”, men på den annen side lar de kanskje i større grad sin egen stil farge av på oversettelsen.

HVORDAN HAR SYNET PÅ OVERSETTELSE ENDRET SEG?

CATHRINE: Fra romertiden til 1700-tallet mente man at man gjorde originalteksten bedre ved å tilpasse den til egen kultur, at man faktisk var forpliktet til å forskjønne den. Så ble det viktigere at man var tro mot originalen og fremstilte innholdet så riktig som mulig. Enkelte mente også at oversettelse ikke handlet om tolkning. Nå ser man gjerne på oversetteren som en leser som oversetter ut fra sin fortolkning av teksten.

BØKENE DINE HAR BLITT OVERSATT TIL FRANSK, TYSK OG NEDERLANDSK. HVILKE ERFARINGER HAR DU MED Å BLI OVERSATT?

RAGNFRID: Jeg er også solgt til Danmark. Den eneste oversettelsen som jeg har sett selv er den tyske, og den fungerer meget bra. En ting er at ordene skal oversettes, men i tillegg er det stemningen som skal gjennom oversettelsesmaskineriet. Det var utrolig rart å se sin egen tekst på tysk, se at den var annerledes, men samtidig det samme. Jeg fikk samme slags følelse av å lese den tyske teksten, det var kjent og fremmed på en gang. Angsten for at kjernen av teksten, grunnstemninga som man ikke er bare i ordene, men som er et bakenforliggende prinsipp så å si, ikke skal komme til syne i oversettelsen er stor. Men hittil har jeg sett at det blir gjort. Ellers er det snodig å tenke på at min tekst skal ut på språk som jeg selv ikke forstår, at den rett og slett blir utilgjengelig for meg selv.

HVOR STOR KONTROLL HAR FORFATTEREN PÅ VERK SOM BLIR OVERSATT?

RAGNFRID: Egentlig ingen. Det er helt opp til oversetteren om hun vil involvere forfatteren i prosessen. Som oversetter kan man ikke ha forfatteren hengende over seg hele tiden, det arbeidet en oversetter utfører er jo i seg selv et verk og en selvstendig jobb. Men det er alltid spørsmål som for eksempel: hva er dundersalt? Det hadde de visst ikke i Tyskland, men over-settelsen ble egentlig bedre enn originalen fordi det ble til bitter Lemon. Og forelskelse er kanskje mer bitter Lemon enn Dundersalt?

HVILKE FORDELER/ULEMPER LIGGER I Å VÆRE UKJENT FORFATTER NÅR MAN BLIR OVERSATT? I HVILKEN GRAD BØR OVERSETTEREN VÆRE KJENT MED FORFATTEREN OG DENS FORFATTERSKAP NÅR MAN OVERSETTER BØKENE?

RAGNFRID: Fordelen er at verket står for seg selv, at det ikke er noe støy rundt. Som nynorskforfatter er det også en befrielse å bli oversatt, for da er det ingen som maser om nynorsk. Teksten er med ett bare språk. Ulempen er i forhold til markedsføring, for man gjør, som ukjent forfatter, ikke intervjuer og ingen vet hvem du er. Hvorfor skal en tysk person kjøpe ei bok av en ukjent norsk forfatter? Da er det lettere å hete Gaarder.

CATHRINE: Det er også viktig å ta hensyn til hvilken tid et verk er skrevet i forhold til når det blir oversatt. Ord forandrer mening. Når man oversetter avdøde forfattere, er det et tidsgap mellom original og oversettelse, og det kan være vanskelig å vite hvilken virkning et bestemt ord hadde på leserne for fem hundre år siden. Jo nærmere man er i tid og kultur, jo lettere er det å forstå meningen.

I HVILKEN GRAD HAR OVERSETTERENS EGNE PREFERANSER NOE Å SI FOR HVORDAN EN TEKST BLIR OVERSATT?

RAGNFRID: Ofte er det oversetterne selv som finner fram til manuskripter som de anbefaler for forlag i sitt eget land. Dette er egentlig den beste måten, fordi det betyr at oversetteren er begeistra for manus. Pliktoversetting vises ofte i teksten, det blir gjerne sjelløst og lite lidenskapelig. Den tyske oversettelsen kom i stand slik, og den igjen resulterte i salg videre til Nederland. Så jeg er for den engasjerte oversetter!!

CATHRINE: Hvis du skal være tro mot leseren, skaper du noe som skal være lett å lese, eller flyter godt, men skal du være tro mot originalen så vil du kanskje bevare en fremmedhet i språket som gjør at leseren skjønner at det ikke opprinnelig er skrevet på hans morsmål. Hvis du skal oversette noe fra fransk til norsk, er det kanskje bedre å forfranske norsken enn å gjøre det omvendte. Vladimir Nabokov mente at man burde oversette så ordrett som mulig, men heller bruke masse fotnoter til tekstene, noe som ikke akkurat kan kalles lesevennlig.

SOM NYNORSKFORFATTER ER DET EN BEFRIELSE Å BLI OVERSATT, DA ER DET INGEN SOM MASER OM NYNORSK, SIER RAGNFRID TROHAUG

ER DET MULIG Å OVERSETTE UTEN Å ENDRE MENINGSINNHOLD?

CATHRINE: Det å for eksempel oversette ordspill kan føre til at oversetteren må endre ordlyd, men man kan allikevel oppnå samme effekt, slik at du kan si du har ivaretatt forfatterens intensjon. Jeg tror det er spesielt vanskelig i forhold til banning og slang, for eksempel. TV-serier og filmer har mange eksempler på merkelig oversetting. Men selvfølgelig, da har oversetterne som regel enda dårligere tid og vilkår. Det som er spennende, er jo at de som virkelig trenger oversettelsen, ikke kan bedømme om den er god eller dårlig, nettopp fordi de ikke kjenner originalspråket.

HVOR MYE MAKT SKAL EN OVERSETTER HA I DENNE PROSESSEN?

RAGNFRID: Oversetteren har en viktig rolle, den er mer enn bare et formidlingsledd. Jeg har tro på oversettere som tror på stoffet de oversetter.

HVA ER ET VERK, OG HVORDAN KAN DET PÅVIRKES AV EN OVERSETTELSE?

CATHRINE: Umberto Eco lar seg inspirere av oversettelsene av sitt eget verk, og har opplevd at oversettelsene kan få ham til å forstå sitt eget verk bedre. Milan Kundera har på sin side et annet forhold til oversettelsene av sine verk. Han har trukket tilbake oversettelser og gikk blant annet ut i The Times Literary Supplement og anbefalte leserne å ikke lese oversettelsen av The Joke da den først kom ut på engelsk. Han mente, muligens med rette, at boken var så forandret at den ikke lenger fremstod som hans verk. Men da han selv oversatte boken, utelot han også flere avsnitt og endret på innholdet.

HVA SLAGS LITTERATUR ER BEST EGNET FOR OVERSETTELSE?

CATHRINE: Skal man lage systemer for oversettelse så går man til faglitteraturen. Der er det færrest avvik fra reglene. Skjønnlitteratur er full av avvik. En god original har gjerne språklig innovasjon, og en god oversettelse er noe som klarer å ta hensyn til det og føre det over i et nytt språk. Min motivasjon for å arbeide med dette, er at jeg synes det blir lagt lite vekt på det i litteraturvitenskapen. Man underviser i oversatte verk, men uten å ta med hvilken innvirkning oversettelsen har på verket og fortolkningen. Oversettelsen har alltid hatt lav status, men har like fullt en sentral plass innenfor faget.

DETTE KAN KANSKJE OGSÅ HANDLE OM SPRÅKMISJONERING?

CATHRINE: Språkene forandrer seg. Jeg tror at språk og kulturer berikes gjennom oversettelse. Eksempler er Walter Benjamin som oversatte Baudelaire til tysk. Han mente at man skal ligge nærmest mulig originalen, og han forutsatte nærmest at man kjente til både fransk språk og Baudelaire fra før. Ordene var tyske, men bruken var fransk. I Norge var for eksempel Garborgs oversettelse av Homer viktig for utviklingen av nynorsk som kulturspråk og for norsk litteratur generelt. I lyrikk kan man ofte se at oversetteren enten har valgt å ta vare på formen, eller på innholdet. De beste klarer begge deler. Her finner du også ofte lange for- eller etterord som forklarer hvordan oversetteren har tenkt.