HVA ER DEN VIKTIGSTE EGENSKAPEN som skiller mennesket fra resten av dyreriket? Det er mulig å ramse opp flere. Hender med tomler som kan gripe; en stor hjerne som kan rasjonalisere og trekke langtrekkende slutninger; et språk. Faktisk flere språk. Faktisk flere subspråk – som dialekter, sosiolekter, fagspråk med videre.

DET ER RIMELIG Å ANTA at fra menneskets første artikulerte grynt og til nå har språkene våre blitt mer og mer innholdsrike, spesialiserte og oppfinnsomme. Språkene våre beskriver det som før ikke kunne beskrives. Newton formulerte for eksempel calculus, et matematisk system som blant annet gjorde det mulig å jobbe med og diskutere summer av uendelig små verdier.

DATAMASKINER MÅ SNAKKES TIL på et språk de forstår. Disse programmeringsspråkene har gjennomgått store utviklinger, og mange vil kanskje trekke frem opprinnelsen av objektorientert programmering som en milepæl. I et slikt programmeringsspråk kan en rasjonalisere objekter som en så kan utføre operasjoner på. Dette passer særs godt med hvordan programmerere liker å tenke, ryktes det.

NYTTEN AV SPRÅK ER UOMTVISTELIG. Men hvordan oppstod det? I hvilke situasjoner var det nødvendig? Mange teorier har vært lansert. Samarbeid-på-jakt-fordrer-verbal-kommunikasjon er neppe hele sannheten, og enkelte eksperter postulerer at helt andre situasjoner har vært viktig for utviklingen av språket.

NYTTEN AV DIALEKTER, som kan vanskeliggjøre kommunikasjon, er ikke så åpenlys. Ikke det at de på død og liv må være nyttige. Forandring fryder, variasjon er viktig. Tilfeldig, språklig drift, kanskje. Men noen teoretikere har tatt mål av seg til å forklarer vår hang til å utvikle dialekter med at den identifiserer fremmede svært enkelt. Å imitere dialekter er svært vanskelig. Det er nyttig å kunne identifisere fremmedfolk, skulle disse vise seg å snyltere på felleskapet.

MEN SPRÅK ER SÅ MYE MER enn et redskap for å løse praktiske problemer. Språk er identitet, men igjen langt mer enn nasjonal identitet. Enhver subkultur med respekt for seg selv har sine egne språklige finesser. Språk kan være status. De som behersker det blir beundret. Tenk på forfattere og dyktige poeter.

NESTE UTGIVELSE SKAL HANDLE OM SMAK. Smak og behag kan ikke diskuteres, men det er altså det vi skal gjøre i neste nummer av AKA.