LEDER FOTO: PETTER FRANER

HVA ER RETT og hva er galt? En kan selvsagt tolke spørsmålene som rent faktuelle. Men det er ikke alle tilsynelatende faktautsagn det er mulig å klassifisere som rette eller gale. Vår lokale klassiker i denne kategorien dreier seg om været, dets ekstremitet, og hvorvidt det skyldes menneskeskapte klimaendringer eller ikke.

DER HVOR RETT OG GALT (fakta) og rett og galt (moral) blandes, blir det enda verre. Strafferett, for eksempel, sier at det er riktig å gi så og så mange års fengsel for drap. Men det er ikke rett å gi en slik straff til en som faktisk ikke har begått denne forbrytelsen. Hva som er rett og galt, bygger på hva en oppfatter som sannheter. Hvis en har en bokstavtro tolking av bibelen og oppfatter den som sannhet, er det for eksempel vanskelig å forsvare selvbestemt abort. Derimot er det enkelt å forsvare fri abort hvis en ser på fosteret før tolvte svangerskapsuke som en del av morens kropp. Det er ikke rart at moralske kamper ofte blir en kamp om hva som er fakta.

VIL MAN VÆRE KYNISK, kan man si at verden er styrt av naturlover, profittbegjær og tilfeldigheter. I omtrent den rekkefølgen. Rettferdighet er ikke en del av universet per se – etikk, moral og andre menneskeskapte verdier eksisterer bare så lenge nettopp mennesket opprettholder disse abstrakte begrepene. De oppstod med samfunnene, utvikler seg i rykk og napp parallelt med disse, og vil utvilsomt dø med dem, skulle vi gå den veien dinosaurene gikk.

LIKEVEL knyttes rett og galt ofte til noe som ligger utenom mennesket, og som eksisterer uavhengig av oss. Verdensreligionene må krediteres med en viss allmenndannende effekt. En kan spørre seg om hvorfor en ofte kan finne likheter mellom etikk og moral i vidt forskjellige samfunn. Kanskje sier det nettopp noe om den menneskelige natur? Eller kanskje det faktisk finnes moral uavhengig av mennesket.

NESTE UTGAVE av AKA kommer i mars, og har temaet «endring». Er du ung og litt dynamisk, og har lyst til å bidra? Gi oss et ord på aka@uib.no