LEDER FOTO: PETTER FRANER

HVA VAR DET NÅ som skulle stå her? Ah, en leder om hukommelse. Det var det. I så bred forstand som bare AKA presterer. Hukommelse kan være alt fra et individs nøkterne erfaringer til følelsesladde minner om den første forelskelse. Men det kan også være et samfunns felles referansebakgrunn - det vil si de rådende oppfatninger om hva som har hendt og eventuelt hvem eller hva som har skylda. Mennesker i Japan og i Kina har nok forskjellige oppfatning av hva som hendte i Kina før og under andre verdenskrig. Og hva med juss og rettferdighet? Det er sannelig ikke lett å være rettferdig med mindre en greier å skape seg et bilde av hva som har skjedd i en sak. Da må en ofte stole på vitners hukommelse. Men denne er påvirket av så mangt.

HVA ER EGENTLIG HUKOMMELSE? Husker en hjerne på samme måte som en datamaskin? Kan en trene opp hukommelsen? Vi husker ikke, men heldigvis er noen av svarene trykket ned i dette nummeret av AKA.

DET ER IKKE BARE EN HJERNE ELLER en datamaskin kan huske. Noen naturlige systemer har en slags hukommelse – hvordan de utvikler seg er avhengig av hva systemet har opplevd før. Immunforsvaret til deg, kollegaen din og pus i hagen er fine eksempler.

HUKOMMELSEN ER VELDIG VIKTIG for identiteten vår og våre relasjoner til andre. Det å ha en felles referansebakgrunn er viktig for felleskapsfølelsen. Å huske de samme festene, konsertene eller søndagsskoletimene sammen med andre er sammensveisende og bekreftende på våre mellommennesklige forhold. Faktisk viser noen studier at vi husker ulike aspekter ved samme hendelse, avhengig av om vi erindrer den alene eller i en sosial sammenheng.

KONKLUSJONEN BLIR at hukommelsen er på samme tid livsnødvendig og upålitelig. Men neste nummer, såvidt vi kan huske, skal handle om form. Tips og bidrag kan sendes til aka@uib.no.