HVA HUSKER VELGERNE AV DET POLITKERNE SIER? HVORDAN FÅR MAN FREM ET EFFEKTIVT BUDSKAP? VI HAR SNAKKET MED TO POLITIKERE OM HUKOMMELSE OG POLITISK RETORIKK.

HVOR VIKTIG ER RETORIKK OG DEBATTEKNIKK I SKOLERINGEN AV EN POLITKER?

KIM: Skal man få oppmerksomhet er det utrolig viktig å kunne være god retorisk. Det å kunne være konsis og konsekvent i budskapet er svært viktig. Sånn sett har retorikk stor betydning. Evnen til å kunne formulere konsist og kort.

LARS HENRIK: For veldig mange handler det om å klare å skape en trygghet. Hvis du klarer å tenne engasjementet, så kommer ofte budskapet frem også.

KIM: Som debattpolitker lærer du hvordan du eksemplifiserer budskapet ditt, hvordan du spissformulerer det. Dette er teknikker som er retoriske, selv om du kanskje ikke har trent spesifikt på det retoriske.

HVA SKAL MAN LEGGE VEKT PÅ I EN DEBATT FOR AT FOLK SKAL HUSKE DET SOM BLIR SAGT?

KIM: Det viktigste er å kunne visualisere det budskapet du har. Knytte det til situasjoner folk kjenner seg igjen i, slik at de sitter igjen med et klart bilde av hvordan politikken vil bli. Og hvordan politkken til motstanderen vil påvirke dem negativt.

LARS HENRIK: I dag har jeg vært med i to debatter. Den ene handlet om kollektivtrafikk. Da kan du velge å si at Venstre vil satse på kollektivtrafikk, på buss, bane og tog. En annen måte å få frem budskapet på, er å si at det i Bergen er veldig mange mennesker som ikke kan gå ut på vinterdager fordi det er så dårlig luft. Altså, hvis du klarer å eksemplifisere, å få frem hvorfor noe er viktig med et bilde, så er det ofte mye mer effektivt enn å gå rett på målet og si at «dette vil vi, fire milliarder ekstra til kollektivtilbud».

KIM: Enig. Det er vel så viktig å få frem hvorfor dette er viktig for meg, slik at du bruker eksempler folk kan kjenne seg igjen i.

DET ER VANLIG I DEBATTER Å HENVISE TIL TIDLIGERE STANDPUNKTER I SAKER. HVOR BUNDET ER MAN AV TIDLIGERE STANDPUNKTER?

LARS HENRIK: Hvis jeg går ut og sier at vi lover å skru ned bensinprisen, så kommer ikke det budskapet til å selge stort og gi oss troverdighet. For det første har vi stått for en helt annen politikk alltid. Dessuten har vi sittet med makten og hatt muligheten til å gjøre noe med prisene. Så hadde jeg vært motdebattant da, ville jeg brukt dette mot meg.

KIM: Det er et paradoks det der. På den ene siden er det et veldig effektiv middel å ta folk på at de er inkonsekvente i en debatt. Den beste måten å vinne over en motdebattant, er hvis du klarer å stemple ham som lite troverdig. Da sitter det igjen uansett hva han sier seinere i debatten. På den andre siden må politikken få utvikle seg, man må kunne bytte standpunkt, hvis man innser at det standpunktet man hadde tidligere var feil. Det er bra at man kan innse feil og utvikle politikken sin, men det funker dårlig i en debatt.

LARS HENRIK: Hvis du får sagt det selv, at du har tatt feil, så kan du kanskje klare deg, men hvis andre påpeker det, så fremstår du lett som en vinglekopp.

KIM: SV stemte i sin tid mot innføringen av fargefjernsyn. Det var en utrolig dårlig idé, vi kom på bedre tanker, og nå har vi snudd fullstendig til å ønske å satse på utbygging av bredbånd. Vi er teknologisk fremtidsrettet, noe som er en bra utvikling for partiet. Hadde vi kommet med et sånt standpunkt tre år etter at fargefjernsynet ble innført, ville vi blitt stemplet som inkonsekvente og fått lite troverdighet.

HVORDAN SKAL PUBLIKUM HUSKE NOE FRA EN DEBATT?

LARS HENRIK: Debattene handler veldig mye om å vinne slagordene, de gode honnørordene. «Rettferdighet», «solidarisk », «gratis» for eksempel. Det er om å gjøre å få slagordene igjennom. Og gjerne slagord som er forklarende. Hvis man har hørt en politker si i en debatt at valget står mellom «kampen for fellesskapet» eller «skattelette for de rike», så er det nok å vite hvem som har sagt det, så kan du ta stilling. I denne valgkampen har det dreiet seg mye om å slå ihjel en del myter. Kampen om virkelighetsoppfatningen til folk.

KIM: Det er viktig å knytte politikken til sak, selv om det også handler om verdispørsmål. Å spille på verdier alene, kan funke dårlig.

LARS HENRIK: De små partiene må forklare hva de står for, det trenger ikke Arbeiderpartiet. Det er kjempeviktig å bygge opp en profil som er gjenkjennelig. I debatter må derfor partier som er små, ofte begynne med å forklare hva vi står for.

DET ER VANLIG I DEBATTER Å TREKKE LINJER TIL TIDLIGERE ØKONOMISKE KONJUNKTURER OG ARBEIDSLEDIGHETSTALL. HVOR EFFEKTIVT ER DET Å BRUKE SLIKE SAMMENLIGNINGER TIL TIDLIGERE TIDER?

KIM: Det kommer helt an på hvem du snakker til. I skoledebatter er det meningsløst. De har ikke en kollektiv hukommelse som går lenger enn et par år tilbake i tid. Det tror jeg går rett over hodet på dem. Jeg tror egentlig ikke det har så mye å si i TV-debatter heller.

LARS HENRIK: Ihvertfall ikke som en hovedstrategi. Hvis hovedstrategien er å si at på 60-, 70-, og 90-tallet var alt så mye verre…

KIM: …så blir det ikke relevant for folk. Det blir kanskje relevant for de eldste, som husker de store skiftene. Men for de aller fleste tror jeg det ikke fungerer å gå mer enn ett valg tilbake i tid.

LARS HENRIK: En sånn strategi kan kanskje fungere mot noen som har sittet mye med makten. Arbeiderpartiet kan derfor være veldig sårbare for en slik retorikk fordi de har sittet såpass mye ved makten.

HENDER DET OGSÅ AT SLIKE HENVISNINGER HAR FAKTISKE FEIL?

KIM: Det er det verste du kan gjøre. Hvis noen kan ta deg på at det du sier er feil eller løgn, da er du ferdig resten av debatten.

HVOR LANG HUKOMMELSE HAR FOLK? NOEN GANGER VIRKER DET SOM OM DET ER HUNDRE ÅR SIDEN FORRIGE REGJERINGSSKIFTE?

LARS HENRIK: Ja, for fire år siden var mange mot Stoltenberg, og mente at det var på tide med en ny regjering. Nå er man lei Bondevik, lei privatiseringen. Det er mange som spiller på at «det er på tide» med et nytt styre.

KIM: Jeg tror ikke folk husker mer enn fire år tilbake i tid. Derfor virker det jæklig lenge hvis en regjering har sittet mer enn det.

ER DET UMULIG Å VINNE FREM HVIS DU HAR ET KOMPLISERT BUDSKAP?

KIM: Er du flink til å visualisere, så kan du vinne frem med ganske kompliserte ting.

LARS HENRIK: Det kan være vanskelig. Noen ganger må du spisse budskapet slik at du støter fra deg folk også. Det er vanskelig å nå frem med et tungt ideologisk innlegg. Det treffer ikke. For to valg siden gjorde vi en undersøkelse internt i partiet om hva folk anså som den viktigste Venstre-saken. Da fikk vi ti forskjellige saker. Det er vårt problem – at vi ikke klarer å velge vekk ting. Derfor blir det også vanskelig å spisse budskapet.

NÅR DU ER MED I EN DEBATT – HVOR MYE MÅ DU HUSKE?

KIM: Det er det som er problemet med å skulle representere et parti, fordi du blir satt i en bås som tilsier at du skal kunne svare på absolutt alt. Jeg har sittet i skoledebatter og fått spørsmål om hvorfor det ikke er vann i bassenget deres. Jeg har jo ikke peiling på det. Det kan være mange grunner til det. Når du har vært med i firefem debatter så har du som regel fått alle de spørsmålene du kan få. Da har du også fått formuleringene på plass. Det skaper trygghet.

LARS HENRIK: Du trenger ikke alltid svare på akkurat det du blir spurt om. Da må du vri det over på noe du kan snakke om, og som du vet at du har gode poenger på. Hvis du får spørsmål som setter deg på defensiven, noe du ikke vet så mye om, så gjelder det å vri det over på noe offensivt igjen.