|

LEDER
illustrasjon: SARA TARALDSEN
Mennesket og naturen; Som om mennesket
stod utenfor naturen... Men vent, siden vi nettopp er mennesker,
står vi fritt til å definere oss selv utenfor naturen,
hvis vi vil. Da blir mennesket noe unaturlig, eventuelt overnaturlig.
Det første vil vi gjerne ha oss frabedt, siden unaturlig
er negativt ladd. Overnaturlig blir også litt vrient, siden
dette er noe vi gjerne reserverer for gudene våre. Men litt
overnaturlige kan vi godt være, skapt i Guds bilde som vi
er, med en sjel som reinkarneres i tide og utide.
Hva som er overnaturlig, unaturlig
eller bare naturlig og hvor mennesket står i forhold til disse
begrepene, er sentrale spørsmål. Prevensjon er unaturlig,
men innen den vestlige samfunnsstrukturen er det få argumenter
mot dets bruk, bortsett fra de som er overnaturlige, jamfør
Monty Pythons «Every Sperm is Sacred». Når alt
kommer til alt, er de fleste enige om at sex er naturlig og derfor
godt, og da må uhindret reproduksjon vike for nytelse.
Sex/prevensjon/hellig plikt til å
føde barn danner en slags treenighet hvor det naturlige/unaturlige/overnaturlige
gnisser mot hverandre. I kjølvannet får vi katolske
prester og p-ringer som hives i do. Så blir fiskenes kjønnsfordeling
forskjøvet av hormonene som avgis - og det er unaturlig,
selvsagt. Enhver debatt om hva som er naturlig er også en
debatt om hva som er bra eller riktig. Følgelig er det ikke
rent lite makt i å være den som definerer hva som er
naturlig. Kampen om denne makten ses i helse- og kostholdsspørsmål,
skjønnhetsideal, forvalting av naturressurser, bio-etikk,
for å nevne noe.
Neste nummer av AKA skal handle om
grunnforskning. Kontakt oss på aka@uib.no
om du har tips eller vil bidra!
|