Alle virksomheter som har minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg. I tillegg skal det være arbeidsmiljøutvalg
Det lokale Arbeidstilsynet skal ha beskjed når det opprettes et arbeidsmiljøutvalg.
Disse skal være med i arbeidsmiljøutvalget:
Utvalget skal ikke ha færre enn fire medlemmer, samtidig som det ikke bør bli for stort. Dersom det er uenighet mellom partene, er det arbeidsgiver som bestemmer antallet.
Arbeidsgiveren utpeker sine representanter i utvalget. En representant for øverste ledelse skal alltid være medlem.
Arbeidstakernes representanter velges normalt ved flertallsvalg. Alle ansatte, unntatt øverste ledelse, har stemmerett og er valgbare. Valget skal være skriftlig og hemmelig.
Der det finnes flere lokale fagforeninger som sammen organiserer et flertall av arbeidstakerne, kan de avtale at valget skal skje som forholdstallsvalg eller at fagforeningene kan utpeke de ansattes representanter.
Medlemmene velges for to år av gangen.
Utvalgets leder velges for ett år. Lederen velges blant AMUs medlemmer, og annen hver gang fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Dersom partene ikke blir enige om lederen skal være fra arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden det første året, skal det avgjøres ved loddtrekning.
Det er en del administrativt arbeid i tilknytning til AMU (referater, saksframlegg osv.). Det kan derfor være praktisk å velge en sekretær. Dette vervet bør veksle mellom arbeidsgivernes og arbeidstakernes representanter, slik at den parten som ikke har ledervervet påtar seg sekretæroppgaven.
Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.
AMU skal:
Utvalget kan også behandle spørsmål om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne.
Dersom arbeidsmiljøutvalget mener det er nødvendig for å verne liv og helse, kan det kreve at arbeidsgiveren gjennomfører konkrete tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. AMU kan sette en frist for når tiltakene skal være gjennomført. Tiltakene må være innenfor rammen av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter.
For å bringe på det rene om det foreligger helsefare, kan AMU kreve at arbeidsgiver gjennomfører målinger eller andre undersøkelser av arbeidsmiljøet.
Dersom arbeidsgiveren mener å ikke kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal han/hun så snart som mulig legge spørsmålet fram for Arbeidstilsynet til avgjørelse.
AMU bestemmer selv hvor ofte de skal ha møter, men normalt skal det holdes minst fire hvert år. Dersom to medlemmer krever det, skal utvalget holde møte.
Alle arbeidstakere kan henvende seg til AMU med et problem og be dem ta opp saken. Ellers tar AMU opp spørsmål på eget initiativ eller etter innspill fra verneombud.
Når AMU ikke klarer å finne en løsning alle medlemmene kan være enige om, skal det foretas en avstemning. Både flertallets og mindretallets standpunkt skal fremkomme av møtereferatet. Det skal skrives referat fra alle møtene i utvalget.
Medlemmene av AMU har taushetsplikt om personlige forhold eller opplysninger som kan utnyttes av andre til næringsvirksomhet (forretningshemmeligheter). Taushetsplikten gjelder ikke når det er gitt samtykke eller det er nødvendig å legge fram opplysningene for å informere berørte arbeidstakere/organer i virksomheten om ulykkes- eller helsefare i virksomheten.
Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi en rapport om sitt arbeid til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Rapporten skulle tidligere sendes Arbeidstilsynet i form av et eget skjema (503). Denne ordningen har opphørt. Rapportene som utarbeides skal ikke sendes inn, men oppbevares i virksomhetene og skal kunne forevises dersom Arbeidstilsynet ber om det.
AMU står fritt i utformingen av rapporten, men den bør inneholde følgende elementer:
Medlemmer av arbeidsmiljøutvalg har krav på nødvendig opplæring. Opplæringen skal gjennomføres så snart som mulig etter et nyvalg, og gi kunnskap om
Ytterligere opplæring kan være nødvendig dersom det er av betydning for arbeidsmiljøet og arbeidet i utvalget. Kjemisk helsefare er ett aktuelt område.
Opplæringen skal normalt være på minst 40 timer. Den skal fortrinnsvis legges til arbeidstiden og deltakerne skal ha full lønn og fri fra sine vanlige oppgaver. Dersom opplæringen blir lagt i fritiden, skal det betales lønn som om det gjaldt ordinær arbeidstid, uten overtidstillegg.
Verneombudene og arbeidstakernes representanter har rett til å ta opplæringen i form av kurs arrangert av arbeidstakernes organisasjoner dersom de ønsker dette.
Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved opplæringen.