|
På denne siden kan du lese om:
|
Ei lang rekke medscootere bryter stillheten i Sylene. Foto: Adresseavisen
|
Beskrivelse av temaet
Uberørt og uforstyrret natur er noe av det mest særpregede i norsk natur. For å styre påvirkning fra motorisert ferdsel er det blitt utarbeidet et regelverk om motorferdsel i utmark. Bestemmelsene gjelder all motorferdsel, til lands og i vassdrag og omfatter også start og landing med luftfartøy. Motorferdsel i utmark er som hovedregel forbudt. Skal vi greie å bevare vår natur mest mulig fri for støy og forstyrrelser, er det viktig at bestemmelsene blir fulgt opp.
Motoriserte framkomstmidler i utmark og vassdrag tjener i mange tilfeller åpenbare nytteformål som f.eks. i landbruket og anleggsvirksomhet, men samtidig fører motorferdsel i utmark til en rekke ulemper og skader, som støy, terrengskader, slitasje på vegetasjon, forstyrrelser av dyrelivet og konflikter med friluftslivet.
Uavhengig av motorferdselregelverket kan den enkelte grunneier forby motorferdsel i utmark. Grunneieren kan likevel ikke hindre redningstjeneste og lignende som skjer i henhold til nødrettsreglene eller politimyndighetens motorferdsel hjemlet i den såkalte generalfullmakten.
Kommunens rolle
Kommunen er etter motorferdselloven gitt myndighet til å behandle søknader om dispensasjon fra det alminnelige forbudet mot motorferdsel i utmark. For motorkjøretøyer kan det gis dispensasjon etter nasjonal forskrift § 5 (nærmere angitt formål) og § 6 (ved særlig behov). For start og landing med fly og helikopter, samt bruk av motorbåt i vassdrag, kan dispensasjon gis ved særlige behov etter lovens § 6.
Kommunen har videre adgang til å gi forskrifter etter lovens § 4 siste ledd (innskrenke bruken av motorbåt), etter § 5 a) og b) (landing med fly/helikopter og utvide bruken av motorbåt i vassdrag),samt etter § 3 annet ledd i nasjonal forskrift (begrense område, trasevalg, sesonglengde osv).
Kommunen skal samarbeide med fylkesmannen om eventuell opprettelse av isfiskeløyper og opprettelse av særskilte løyper for snøscooterkjøring i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms, samt ved fastsettelse av områder for obligatorisk kjøretrening for snøscooterførere.
Kommunen har gjennom sin rolle ansvar for å begrense bruken av motorferdsel i samsvar med lovens utgangspunkt og formål. Kommunen skal således påse at motorferdselen i utmark og vassdrag reguleres ut fra et samfunnsmessig helhetssyn med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Gjennom sin saksbehandling skal kommunen også påse at lovens krav til aktsomhet er oppfylt. Ifølge loven skal all motorferdsel foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.
Motorferdselregelverket innskrenker ikke grunneiers adgang til å forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Kommunen bør derfor kontakte de aktuelle grunneiere for samarbeid ved utarbeidelse av generelle forskrifter og ved behandling av enkelte viktige søknader som leiekjøring, bruk eller opprettelse av bestemte trasèer. ved enkelttillatelser etter søknad bør kommunen gjøre søker oppmerksom på at det også er nødvendig med grunneiers samtykke.
Med ”kommunen” menes i utgangspunktet kommunestyret. Kommunestyret kan imidlertid i noen tilfeller delegere sin myndighet til et folkevalgt organ eller til kommunal tjenestemann.
Ifølge nasjonal forskrift § 7 skal kommunene rapportere sin behandling av saker etter §§ 5 og 6. Rapporteringsformen fastsettes av Miljøverndepartementet. Rapporteringsplikten kan utvides til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel. Kommunenes rapportering skjer nå gjennom KOSTRA, og statistikk over kommunenes praksis legges ut på Statistisk sentralbyrå sine hjemmesider på www.ssb.no
- Gå til rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82
Utfordringer
Økende fritidsbruk av motoriserte hjelpemidler innebærer en utvikling med negatie konsekvenser for befolkningens helse og for ei bærekraftig utvikling i en retning av en stadig mer passiv livsstil med lite fysisk aktivitet og bruk av ikke fornybare ressurser framfor muskelkraft.
Motorisert ferdsel skaper støy og kommer derfor i konflikt med de viktigste kvalitetene ved friluftslivet som er fred og ro.
Kjøring på barmark fører til slitasje og skader på terrenget ved at belter og hjul etterlater seg merker og sår i naturen. I visse naturtyper som f.eks. myr, våtmark, sparsom og sentvoksende vegetasjon kan sporene etter motorkjøretøy bli permanente eller meget langvarige.
I tillegg til skadene fra selve kjøringen, fører også motorisert kjøretøy til økt aksjonsradius og dermed økt menneskelig aktivitet i naturområder som til nå har vært relativt uberørte.
Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe. Men summen av mange kjøretøyer vil uten tvil være en belastning for naturen og friluftslvet. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark.
Utfordringene i kommunene vil være å:
- Bidra til å nå overordnede mål om å begrense motorferdsel i utmark til et minimum
- Skape forståelse for regelverket
- Håndheve og praktisere regelverket i tråd med intensjonene med loven
Motorferdsel i kommunale planer
All behandling av motorferdsel i kommunale planer skal være i samsvar med lov av 10. juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrifter gitt i medhold av denne loven. Det kan ikke i planer hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl) fastsettes regler som er i strid med motorferdselloven (mfl) med forskrifter.
Det er positivt at motorferdsel innarbeides i kommunale planprosesser og at det i planer gis signaler om regulering av motorferdsel. Slik regulering må ligge innenfor det kommunale skjønnet som motorferdselregelverket tillater. F. eks vil en kommuneplan for motorferdsel kunne regulere bruken av fartøyer på et vann som er mindre enn 2 kvadratkilometer. Motsatt vil en slik plan ikke kunne åpne for motorferdsel i utmark og vassdrag uten at dette er tillatt etter mfl.
Informasjon til allmennheten om kommunale planer/ retningslinjer/instrukser m.v. må ikke skape tvil om hvordan disse er å forstå i forhold til motorferdselloven og tilhørende forskrifter. Pbl kan ikke gi hjemmel for motorferdsel i utmark og vassdrag, det er det bare mfl med tilhørende forskrifter som kan gi. En innarbeiding av motorferdsel i kommunale planer og utarbeidelse av kommunale retningslinjer og instrukser kan imidlertid lette saksbehandlingen for kommunen og bidra til økt forutsigbarhet for allmennheten.
Forhold som bør vurderes i kommuneplanarbeidet.
Forhold som kan tas opp og eventuelt vurderes i kommuneplanarbeidet er:
- Kanalisering av bruk av motorkjøretøyer på vinterføre til bestemte traseer
- Sårbare områder der bruk av motorkjøretøy skal begrenses
- Motorbaner for trenings- og konkurransekjøring
- Snøscooterløyper for rekreasjonskjøring i Nord-Troms og Finnmark
- Snøscooterløyper til fiskevann
- Barmarkstraseer i Finnmark
- Forskrift om adgang til start og landing med luftfartøy
- Forskrift om bruk av motorfartøy på vann og innsjøer
I forbindelse med hyttebygging bør bruk av motorkjøretøy innarbeides i kommunale utbyggingsplaner. Ved plassering av hytteområder nærmere bilvei enn 2,5 kilometer kan kommunen unngå en god del av problemstillingene omkring kjøring til og fra hytter. Det kan også allerede på dette tidspunkt vurderes en leiekjøringsordning med hjemmel i forskrift av 15. mai 1988 om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 a. Dette vil gi signaler til fremtidige hytteeiere om hvordan kommunen har tenkt å håndtere motorferdsel i området.
Når det gjelder motorcrossbaner for trenings- og konkurransekjøring er det en forutsetning etter rundskriv T-1/96 at slike baner er innarbeidet i en godkjent reguleringsplan. Før dette tidspunkt kan slike baner ikke benyttes. Det er ikke adgang til å gi tidsbestemt dispensasjon til slik kjøring mens reguleringsplanen er til behandling.
- Les mer om motorferdsel i utmark og regulerings- planer i rundskriv T-1/96
Motorkjøretøy på barmark
Reglene for kjøring på barmark er strengere enn på snødekt mark fordi motorferdsel på barmark kan sette varige spor i naturen. Det er ønskelig at nødvendige transporter i størst mulig grad gjøres på snø. Arkivfoto
Uten søknad
Kjøring for følgende formål er tillatt på barmark med direkte hjemmel i lov om motorferdsel i utmark (se link under):
• Politi, ambulanse og redningstjeneste
• Offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste
• Offentlig post- og teletjeneste
• Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder
• Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring (jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse.)
• Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter
• Anlegg og drift av veier og større anlegg
• Rutetransport som drives med tillatelse eller henhold til yrkestransportloven
Følgende formål er tillatt med hjemmel i nasjonal forskrift om motorkjøretøy i utmark (se link under):
• Transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, og transport ved jakt på villrein innenfor Hardangervidda villreinområde slik dette er avgrenset av Direktoratet for naturforvaltning. Kjøring i nasjonalparken kan bare skje i samsvar med vernereglene, og i Hardangervidda villreinområde utenfor nasjonalparken, bare for nødvendig transport etter fastsatte sleper
• Nødvendig transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi
Etter søknad
Kommunen kan, etter søknad, i unntakstilfeller tillate nyttekjøring for andre formål når det foreligger et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte, og som ikke knytter seg til turkjøring.
Det kan f.eks. gjelde:
• Vedhenting, når dette kan gjøres på barmark uten særlig skade, f eks. etter eksisterende traktorveg
• Transport av byggematerialer når barmarkstransport gir minst skader og ulemper (f.eks. etter traktorveg)
• Tømmertransport for grunneiere som ikke har jord- eller skogbruk som næring
Spesielle forhold:
Fylkesmannen kan forby eller begrense kjøring i spesielt sårbare områder. Fylkesmannen kan delegere denne myndigheten til kommunestyret. Der det er mulig, skal det kjøres i eldre kjørespor. Grunneieren kan nekte motorferdsel på sin eiendom.
Merk at veier som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil også regnes som utmark i denne forbindelse! Motorferdselloven setter altså forbud mot kjøring med f.eks. firehjulsdrevet jeep på traktorveier i skogen.
Motorkjøretøy på vinterføre
Reglene for motorferdsel på snøføre er mindre strenge enn for barmarkskjøring. Det er fordi kjøring på snø gir mindre varige skader på terreng og vegetasjon enn barmarkskjøring. Flest mulig av nødvendige transporter i utmark bør derfor legges på snøføre. Det er viktig at det er så mye snø at det ikke blir slitasje på marka under.
Uten søknad
Formål hvor det er tillatt å bruke motorkjøretøy på snødekt mark uten søknad:
• Politi, ambulanse og redningstjeneste
• Offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste
• Offentlig post- og teletjeneste
• Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder
• Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring (jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse.)
• Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter
• Anlegg og drift av veier og større anlegg
• Rutetransport som drives med tillatelse eller henhold til yrkestransportloven
• Transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, og transport ved jakt på villrein innenfor Hardangervidda villreinområde slik dette er avgrenset av Direktoratet for naturforvaltning. Kjøring i nasjonalparken kan bare skje i samsvar med vernereglene, og i Hardangervidda villreinområde utenfor nasjonalparken, bare for nødvendig transport etter fastsatte sleper
• Nødvendig transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi
• Nødvendig transport for drift av turistanlegg (overnattings- og serveringssteder, skiheiser m.v.) som ikke ligger til brøytet bilveg
• Transport ved bygging i samsvar med byggetillatelse
• Opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter
• Nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser etter oppdrag fra forskningsinstitusjon
• Nødvendig transport av ved fra egen eiendom til fast bopel
Etter søknad
Kommunen kan, etter søknad, tillate nyttekjøring med snøscooter for andre formål. Særlig aktuelle formål er:
• Ervervsmessig transport
• Transport for funksjonshemmede
• Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra veg, og der det ikke er mulig å få leid transport
• Kjøring i utmarksnæring for fastboende
• Transport av ved utover det som er direkte tillatt uten søknad
Kommunen kan i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring på vinterføre også ved andre særlige behov som ikke kan dekkes på annen måte, og som ikke knytter seg til turkjøring.
Spesielle forhold
Fylkesmannen kan forby eller begrense kjøring i spesielt sårbare områder. Fylkesmannen kan delegere denne myndigheten til kommunestyret. Kommunestyret kan gi bestemmelser om kjøring som nevnt i punktene ovenfor, herunder om områder, traséer, sesonglengde, tidspunkter for kjøring, utstyr m.v. Grunneieren kan nekte motorferdsel på sin eiendom.
Motorfartøy (båt)
Bestemmelsene om motorfartøy gjelder uansett om båten drives med vanlig bensinmotor, elektrisk motor eller andre former for energi. I tillegg til båt gjelder bestemmelsene også for alle andre typer farkoster som kan transportere personer eller gods.
Bruk av vannscooter er forbudt i Norge. Forbudet er hjemlet i Lov om fritids og småbåter.
Bruk av motorfartøy på vassdrag er uten søknad tillatt til følgende formål uansett vassdragets størrelse:
• Politi, ambulanse og redningstjeneste
• Offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste
• Offentlig post- og teletjeneste
• Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder
• Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. (Jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse.)
• Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter
• Anlegg og drift av veier og større anlegg
• Rutetransport som drives med tillatelse etter yrkestransportloven
På mindre vassdrag og innsjøer under 2 km² og elvestrekninger som ikke inngår som en del av farbart vassdrag gjelder forbudet mot motorfartøy.
Ferdsel med motorfartøy (båt eller annet flytende fartøy drevet med motor) er i utgangspunktet tillatt på innsjøer som er 2 km² eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 km² dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan imidlertid fastsette egne lokale forskrifter som avviker fra dette utgangspunktet. I slike kommunale forskrifter kan kommunen forby visse fartøytyper, sette hastighetsbegrensning eller begrensning på motorstørrelse. Når det foreligger særlige grunner kan kommunen etter søknad gi enkelttillatelser til bruk av motorfartøy.
Spørsmålet om motorfartøy på vassdrag er nærmere omtalt i rundskriv T-1/96 (se link under).
Lov om motorferdsel i utmark gjelder ikke på sjøen. Her er det fastsatt bestemmelser om forbud mot bruk av motorfartøy innenfor oppmerkede badeområder med hjemmel i sjøloven. I tillegg kan kommunen med hjemmel i havneloven fastsette bestemmelser om hastighetsbegrensninger innenfor havnedistrikter. Frogn kommune har for eksempel innført en generell fartsgrense på 5 knop 150 meter fra land.
Grunneier kan nekte motorferdsel i vassdrag som er underlagt hans eiendomsrett. Vassdragsmyndigheten (kommunen) kan likevel sette til side urimelige forbud. Dette følger av vannressursloven § 16 annet ledd.
Luftfartøy
Landing og start med luftfartøy (fly, helikopter o.l.) er som hovedregel forbudt i utmark og vassdrag. Men landing og start med luftfartøy i forbindelse med nærmere angitte nyttetransporter er tillatt uten særskilt tillatelse, som f.eks. i forbindelse med politi-, rednings- og oppsynstjeneste, offentlig post- og teletjeneste, anlegg og drift av offentlige veger og anlegg. I tillegg kan kommunen gi egne lokale forskrifter om landingsplasser i kommunen. Når det foreligger særlige grunner, kan kommunen etter søknad gi tillatelse til bruk av luftfartøy.
Spørsmålet om luftfartøy er nærmere omtalt i rundskriv T-1/96.
- Gå til rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82
Nasjonale mål
Nasjonale mål som er utarbeidet for friluftsliv og biologisk mangfold er nært knyttet opp mot temaet motorferdsel i utmark og skal være førende for forvaltning av motorferdsel utmark.
Juridiske virkemidler
Se også:
Miljøverndepartementet har gitt nærmere beskrivelse og forklaringer av de over nevnte reglene i;
- Rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82
Bestemmelser av betydning for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag finnes også i andre lover og forskrifter. Dette gjelder bl.a.:
Bruk av vannscooter reguleres av:
Litteratur
• Miljøverndepartementet. 1996. Rundskriv T-1/96 om motorferdsel i utmark.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1996. Motorferdsel i utmark. Informasjonsbrosjyre.
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
English
Utskrift
