______________________________________________________________________
Beskrivelse av tema
Jakt og fiske på innlandsfisk – ikke en del av allemannsretten
Jakt, fangst og fiske er for mange en viktig del av friluftslivet. Med unntak for jakt og fritidsfiske på sjøen er imidlertid jakt og fiske ikke en del av allemannsretten. Retten til høsting av disse ressursene ligger til grunneier. Det er likevel et viktig prinsipp i lovverket at det skal legges til rette for allmennhetens adgang til jakt og fiske så langt som mulig. Et annet særtrekk ved jakt og fiske i forhold til andre friluftslivsaktiviteter er at det er regulert av en rekke bestemmelser i lover og forskrifter link til lovverk.
Fritidsfiske - er en viktig del av norsk friluftslivstradisjon. Med unntak av laksefiske har deltakelsen i fritidsfiske vært relativt stabil i de siste 30 årene, men det er en tendens til at deltakelsen blant barn og unge er nedadgående. I dag fisker omtrent halvparten av den voksne befolkningen hvert år. Fritidsfiske gir betydelige inntekter til rettighetshavere og til lokalsamfunnet der fisket foregår. Fra naturforvaltningens side er det brukt omfattende ressurser for å sikre levedyktige fiskebestander og å tilrettelegge for fiske som fritidsaktivitet.
Fritidsfiske i sjø - en del av allemannsretten
Som nevnt over er fritidsfiske i sjøen en del av allemannsretten. Her kan man som hovedregel fiske uten grunneiers tillatelse. Dette gjelder også fiske med faststående redskap. Et unntak gjelder for fiske med faststående redskap etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye). Her har grunneier førsteretten på og i umiddelbar nærhet av egen grunn. Det finnes et omfattende regelverk vedrørende fisket i saltvann, både om lovlig redskap, merkingsplikt og fisketider. For fiske med stang eller andre håndredskaper er det relativt få restriksjoner. For nærmere spesifisering, kontakt fylkesmannen.
Bærekraftig bruk av vilt- og fiskeressursene
Det spesielle med jakt og fiske i motsetning til annet friluftsliv, er ressursforvaltningen av de artene det jaktes og fiskes på. Særlig gjelder dette hjorteviltet og laksefiske. Det primære målet for høsting av vilt- og fiskeressursene er at viltet og fisken forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor disse rammene kan vilt- og fiskeproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.
Under 16 år - gratis fiske
I henhold til lakse og innlandsfiskelovens § 18 (se link under) har barn og ungdom under 16 år rett til gratis fiske etter innlandsfisk. Dette gjelder fiske med stang og håndsnøre i perioden 1. januar til 20. august. Dersom barns vederlagsfrie fiske vil være til vesentlig skade for fiskekulturarbeidet eller rettighetshavers fiske, kan fylkesmannen etter søknad begrense slikt fiske i bestemte områder forskrift om regulering av barns fiske (se link under).
Fiske er en viktig del av norsk friluftslivstradisjon.
Foto: Ann Jori Romundstad
Kommunens rolle
Jakt og fangst
Ved endring av viltloven 30. juni 2000 ble kommunenes ansvar og rolle i viltforvaltningen betydelig styrket, se også tema Viltforvaltning
Jaktrett og organisering
Kommunen skal arbeide for en fornuftig ressursforvaltning og for allmennhetens adgang. Det er derfor i kommunens interesse at utmarksarealene organiseres på en hensiktsmessig måte. Her vil det også være gevinster å hente i arbeid med næringsutvikling. Kommunen må også arbeide mot diskriminerende jakt der hjorteviltjakt stenger ute annen jaktutøvelse og utnyttelse av viltressursene. Jakt skal heller ikke fortrenge andre former for friluftsliv. Samtidig skal all grunneierorganisering ta utgangspunkt i frivillighet. I en del tilfeller vil det være vanskelig å få til fornuftige løsninger, og det kan være behov for bistand.
Kommunen skal søke å nå minnelige løsninger i organiseringen av utmarka gjennom grunneiersamarbeid, ved informasjon og veiledning. I unntakstilfeller der samarbeid ikke synes mulig, kan viltlovens §§ 37 og 38 brukes. I denne type saker kan kommunen komme inn og godkjenne vedtak som fattes av jaktrettshaverne, herunder forvaltningsregler. Dette er erfaringsmessig vanskelige saker der ofte jordskifte vil være alternativ for å få gode løsninger.
Sameier
I sameier skal kommunen påse at jakta organiseres og utøves forsvarlig. Der hvor rettighetshaverne tar initiativet til organisering og utforming av forvaltningsregler, skal kommunen bistå aktivt i arbeidet.
Statsallmenning
I statsallmenning kan fjellstyret regulere tiden, måten og området for jaktutøvelsen. Før fjellstyret fatter vedtak skal kommunen uttale seg. Det samme gjelder for innlemming av statsallmenning i et større jaktområde og bortleie av småviltjakta i allmenningen eller deler av denne til en organisasjon med fremme av jakt og viltstell som formål. Dersom kommunen og fjellstyret ikke blir enige om jaktreguleringene, skal saken sendes til DN som tar endelig avgjørelse.
Jakt- og fangstutøvelse
Jakt- og fangstutøvelse fordrer kunnskap om håndtering av skytevåpen og fangstredskaper, kunnskap om de viltartene det kan jaktes på og øvrige regler og bestemmelser, se temasider om jakt og fangst og Rundskriv april 2006 om utøvelse av jakt, felling og fangst.
Jegerprøve
Alle personer som har fylt 16 år, og som ikke er registrert i Jegerregisteret skal før jakt, felling eller fangst utøves ha bestått Jegerprøve. Kommunen har ansvaret for å arrangere skriftlig eksamen og skal sende eksamensbesvarelsene til Jegerregisteret. Kommunens oppgaver i forbindelse med jegerprøven finnes i detalj i instruks for innhold og gjennomføring av jegerprøven i Rundskriv april 2006 om utøvelse av jakt, felling og fangst. Dette er eneste ordning i forbindelse med vilt- og jaktforvaltning der kommunene får refundert utgifter fra staten (Direktoratet for naturforvaltning via fylkesmennene), se Rundskriv mars 2002 om kommunal viltforvaltning.
Fangst: I forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst har kommunen en definert rolle ved fangst. Ved bruk av bås er det meldeplikt til kommunen, videre skal det rapporteres skriftlig til kommunen der det drives fangst med rypesnarer. Kommunen kan dessuten på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling, se instruks for godkjenning av slagfelle til rødrev og grevling.
Sanking av egg og dun: I forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun er følgende myndighet delegert til kommunen:
- Utvide jakttiden for elg og hjort med inntil 14 sammenhengende dager i perioden fra jaktavslutning og fram til og med 23. desember når særlige bestandsmessige behov foreligger. Kommunen kan også av hensyn til andre brukere innskrenke jakttiden som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen.
- Åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 10 dager i forkant av ordinær jakttid.
- Utvide jakta på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid.
- Utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkant for hele eller deler av kommunen der is og snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor normal jakttid.
Delegeringene gjelder for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007.
Ettersøkshund
Fra og med 1994 er det krav til godkjent ettersøkshund for jakt på elg, hjort og rådyr. Kommunen kan kreve at jeger dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund, jf Rundskriv april 2006 om utøvelse av jakt, felling og fangst. Selv om kommunen ikke har noen registreringsoppgaver, står den i en særstilling som formidler av informasjon om de godkjente hunder som til enhver tid finnes i kommunen. Fra og med 1. april 2004 er ettersøkshundregisteret kun tilgjengelig elektronisk hos Norsk Kennel Klubb. Oversikten over godkjente ettersøkshunder gir kommunen mulighet til å bruke de beste hundene til ettersøk av skadet hjortevilt, trafikkskadet vilt, utenom ordinær jakttid mm. Se Kap 8 i Rundskriv april 2006 om utøvelse av jakt, felling og fangst og under temaet Viltforvaltning.
Båndtvang
I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal hunden holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at den ikke kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir eller bo. Kommunen kan gjøre vedtak om båndtvang, jf Hundelovens § 6 (link under).
Dressurområde
Dressur og bruk av hunder er en viktig del av arbeidet med å gjøre jakta mer human. På grunn av mange restriksjoner er det vanskelig å få dressert jakthunder på en skikkelig måte. Kommunene har derfor myndighet til å opprette dressurområde for hund, jf Hundelovens § 8. Opprettelse er avhengig av samtykke fra grunneieren eller den som har allmenn bruksrett til eiendommen. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret.
Fritidsfiske
Kommunen har viktige oppgaver på dette området og hovedrollen er å utøve myndighet i henhold til lovverk, være forvalter der den er grunneier, være et lokalpolitisk styringsorgan, iverksette statlig og kommunal politikk og produsere tjenester for innbyggerne. Hovedoppgavene er å formidle nasjonale og lokale miljømål, bidra til samordning av interesser, legge til rette for og stimulere private aktører til å ta ansvar og sette generelle rammer og mål som utgangspunkt for privat forvaltning. Mer informasjon om fritidsfiske finnes på DNs nettside og i Strategisk plan for innlandsfisk 2002 – 2006 (link under).
Tilrettelegging for fritidsfiske
Kommunen skal bidra til å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene gjennom felles organisering, blant annet driftsplanlegging (lov om laks og innlandsfisk kapittel V) Før det settes i gang et omfattende arbeid med organisering i vassdrag, bør viktige områder for fisket være sikret i kommuneplanens arealdel. Mer om dette temaet finnes i temaet om fiskeforvaltning og i DNs håndbok om tilrettelegging for fritidsfiske (link under).
Arbeid for å bedre allmennhetens fiskemuligheter, pålegg om salg av fiskekort
I henhold til lov om laksefisk og innlandsfisk § 27 (link under) skal fiskeforvaltningen MD, DN, FM og kommunene arbeide for å bedre allmennhetens fiskemuligheter. Kommunen har myndighet til å gi rettighetshaver pålegg om salg av fiskekort for å bedre allmennhetens muligheter til og fiske. Slikt pålegg skal bare gis hvis det ikke lar seg gjøre å komme fram til frivillige ordninger. Hvis rettighetshaveren mener å ha krav på erstatning, må begjæring om dette komme innen ett år etter endelig vedtak om å pålegge salg av fiskekort. Kommunen kan forlenge denne fristen. Normalt vil et pålegg om salg av fiskekort ikke gi grunnlag for erstatning.
Fiske på kommunal grunn
Lov om laks og innlandsfisk § 23 (link under) bestemmer at kommunen skal legge til rette for allment fiske på kommunens eiendommer. Dette gjelder all kommunal grunn, også fylkeskommunale eiendommer og grunn som eies av kommunale selskaper. Fiskeressursene på kommunale eiendommer skal forvaltes i samsvar med lakse- og innlandsfiskelovens formål, som betyr å sikre naturlige fiskebestander og deres leveområder, samt andre ferskvannsorganismer slik at mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammene kan bestandene utvikles med sikte på økt avkastning til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.
Fiske i statsallmenninger
I statsallmenning kan fjellstyret regulere tiden, måten og området for fisket. Før fjellstyret fatter vedtak skal kommunen uttale seg. Mer informasjon i forskrift om korttyper og prisrammer for fiske i statsallmenning.
Utfordringer
Fiskeressursene i landet er rike og varierte og gir et grunnlag for et bredt spekter av fisketilbud. En av de viktigste utfordringene framover blir å sikre rekruttering og fremdeles bruk av disse fiskeressursene. Les mer om utfordringer i Strategisk plan for innlandsfisk 2002-2006 (link under). Et eksempel på de utfordringene en står overfor i forholdet mellom grunneiers fiskerett og allemannsretten er forholdet mellom fiskere og badende. Les mer om temaet allemannsretten på dette nettstedet.
Juridiske virkemidler
Lov om viltet og Lov om laks og innlandsfisk med tilhørende forskrifter er de viktigste juridiske virkemidlene kommunen har i forbindelse med jakt, fangst og fiske.
Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med tilhørende rundskriv regulerer alle bestemmelser om jakt, felling og fangst i Norge. Kommunens refusjon av utgifter til jegerprøven er omtalt i Rundskriv mars 2002 om kommunal viltforvaltning.
Nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.
Klikk her for nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.
Økonomiske virkemidler
MDs årlige rundskriv (eks. Rundskriv T-1/2003 Tilskotsordningar for 2004 – se link under) omtaler tilskuddsordninger på MDs budsjett til ulike miljøformål og herunder friluftsliv.
Følgende tilskuddsordninger gjelder, eller er relevant for, friluftsliv:
• Tilskudd til fiskeformål (Kap. 1425, post 70): Midlene skal nyttes til forvaltning og bærekraftig bruk av de utnyttbare bestandene av laks, sjøørret og sjørøye til beste for fiskere og dem som har fiskerett. Eksempel på tiltak er investeringer og særskilte driftsutgifter til fiskefremmende formål, anvendt forskning og overvåking. Midlene kan og brukes til tiltak som er direkte rettet mot rekruttering eller stimulering til laksefiske.
• Tilskudd til viltformål (Kap. 1425, post 71): Midlene skal nyttes til god gjennomføring av viltforvaltningsoppgaver og tiltak. Midlene kan bl.a. nyttes til tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og mulighetene til jakt.
• Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål (Kap. 1427, post 70):Midlene skal nyttes til to formål; redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør og andre alvorlige menneskeskapte trusler og til å stimulere til økt fritidsfiske i innlandsvassdrag.
• Tilskudd til friluftslivstiltak (Kap. 1427, post 74): Midlene skal nyttes til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv. Aktivitetstiltak rettet mot barn og unge og tiltak som stimulerer nye grupper til friluftsliv blir prioritert.
• Tilskudd til sikring av friluftslivsområder (Kap. 1427, post 30): Ved kjøp eller avtale om varig bruksrett skal midlenes nyttes til å bedre tilgjengligheten til friluftslivsområder for allmenn bruk. Areal som blir/vil bli intensivt brukt og der det er behov for tilretteleggingstiltak blir prioritert. Se mer om sikring av friluftslivsområder i kapittel 13.3.6.
• Tilskudd til tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder (Kap. 1426, post 31)
I områder som er sikret med statlige friluftslivsmidler kan staten gi midler til å finansiere opparbeiding av området, tilrettelegging, vedlikehold og skjøtsel.
• Tilskudd til by- og tettstedsutvikling (Kap. 1400, post 75)
Midlene skal nyttes til å fremme miljøvennlig byutvikling og byforvaltning. Midlene skal gå til pilotprosjekt/utviklingsarbeid der det er en egen samarbeidsavtale med Miljøverndepartementet.
• Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner (Kap. 1400, post 70)
Midlene skal gå til å opprettholde en bredde av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner med miljøvern som hovedarbeidsfelt.
Også tilskuddsordninger over andre departements budsjett er relevante for friluftsliv. Dette gjelder bl.a.:
• Spillemidler - forvaltes av kultur- og kirkedepartementet. Informasjon om spillemidlene ligger på departementets nettsider (se link under).
• Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak – forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Midlene skal stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom støtte til frivillige organisasjoner. Lokale lavterskelaktiviteter rettet mot barn og unge og mot grupper som er for lite fysisk aktive vil bli prioritert. Les mer om tilskuddsordningen på Sosial- og helsedirektoratets nettsider (se link under)
• Overskudd fra TV-spillet EXTRA. Forvaltes av stiftelsen Helse og Rehabilitering (se link under).
• SMIL – spesielle miljøtiltak i landbruket. Ordningen forvaltes av Landbruksdepartementet, fylkesmennene og kommunene. Midler kan bl.a. gå til tilrettelegging for friluftsliv i landbrukets kulturlandskap. Se mer om ordningen i tema jordbruk på dette nettstedet.
Eksempler
Konflikt mellom allemannsretten og grunneiers fiskerett
I de siste årene har det vært eksempler på at allemannsretten og fiskeretten kan komme i konflikt med hverandre. Pressen har flere ganger beskrevet situasjoner hvor badende har vært til sjenanse for fisk og fiskere. Konflikt oppstår når fiskere hevder at de badende hindrer fisket, mens de badende hevder at fisker eller grunneier urettmessig jager dem bort. Begge parter viser til lovverket og mener å finne dekning for sine påstander her. I henhold til friluftslivslovens § 8 er det adgang til å bade fra båt eller strand i innsjø eller annet vassdrag. I lakse- og innlandsfiskeloven § 16 har grunneier enerett til fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag.
Litteratur
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
English
Utskrift
