Villreinstammen på Hardangervidda er den største i Europa, og vinterstammen i 2005 var på ca. 7.000 dyr. Som eneste land i Europa med bestander av opprinnelige vill fjellrein har Norge et internasjonalt ansvar for å bevare arten. Hardangervidda er dessuten det eneste norske villreinområde som er såpass stort at reinen gjennomfører reelle trekk mellom områder som brukes til forskjellige tider gjennom året. Hardangervidda er også et av få gjenværende villreinområder med et noenlunde komplett spekter av funksjonskvaliteter og urørte leveområder. Hardangervidda villreinområde på vel 8.000 kvadratkilometer er derfor svært spesielt og viktig å bevare.

Villrein på vinterbeite. Foto: Arne Nyaas.

Villreinen dannet grunnlaget for den første bosettingen etter istida, og var veldig sentral for utviklinga av den nordiske jegerkultur som har holdt seg fram til våre dager. Villreinen står derfor i en særstilling når det gjelder jakttradisjon og kultur i bygdene rundt Hardangervidda.

Sommeren 1998 ble Statens naturoppsyn etablert på Hardangervidda. Den første store oppgaven ble organisering og gjennomføring av oppsyn under villreinjakta. Dette oppsynet er et samarbeidsprosjekt mellom Politiet, Hardangervidda Fjelloppsyn og Statens naturoppsyn. Villreinbestanden på Hardangervidda i 1998 var betydelig høyere enn den er i dag og antall fellingstillatelser var også høyere. Dette medførte at veldig mange jegere deltok i jakten, som igjen medførte en relativt stor oppsynsinnsats. Antall fellingstillatelser på Hardangervidda varierer etter hvor stor bestanden er til en hver tid. Forvaltningen har som mål å stabilisere villreinbestanden på Hardangervidda på om lag 10.000 vinterdyr. SNOs oppsynsaktivitet under villreinjakta varierer i forhold til antall jegere og fellingstillatelser.

Utsikt fra Skaupsjøen mot Hårteigen. Området er et viktig vinterbeite for villrein. Foto: Leonhard Mikalsen.

Statens naturoppsyn har også flere oppgaver knyttet til villrein enn selve oppsyn med jakten. Vi har også vært involvert i innsamling av prøver av villrein felt under jakten (herunder blodprøver, prøver av mageinnhold og vevsprøver tatt i forbindelse med målig av radioaktivitet). Ellers har vi bistått NINA og Hardangervidda villreinutvalg med innsamling av kjever under og etter jakta. Kjevelengder er en viktig indikator for reinens kondisjonsfaktor.

De siste to årene har vi også drevet noe overvåkning av villrein i forbindelse med riksvei 7 som går over Hardangervidda, og villreins bruk av områdene opp mot riksveien. Dette er et eget prosjekt hvor hovedinnholdet er at riksvei 7 skal kunne stenges for trafikk i en kortere periode dersom en viss mengde dyr kommer inn i en forhåndsdefinert sone opp mot veien. Stengingen skal kunne settes i verk for at reinen skal kunne trekke over veien, og benytte beitene nord for riksveien. Når veien er åpen for vanlig trafikk fungerer den som en barriere som reinen vegrer seg for å krysse. SNOs oppgave her er å overvåke nærområdene langs veien, slik at vi hele tiden vet hvor mye dyr det er i dette området. I tillegg overvåker vi hvor hovedmengden av dyr på Hardangervidda oppholder seg. Resultatene rapporteres ukentlig til Direktoratet for Naturforvaltning. Som et hjelpemiddel i overvåkingsarbeidet er omlag 30 dyr utstyrt med radiosender. Disse kan lokaliseres ved bruk av peileutstyr, og siden reinen vanligvis går i større flokker gir dette en god indikasjonen på hvor hovedmengden av dyrene oppholder seg. Informasjonen fra radiopeilingen suppleres med visuell kontroll av flokkene i felt. Denne overvåkingen foregår i de hardeste vintermånedene, vanligvis i perioden mellom jul og påske.

Naturoppsyn Lars Ingen Enerstvedt under peiling av rein. Foto: Leonhard Mikalsen.

Tilbake til hovedside SNO Skinnarbu