• Hovedmål
• Rammer for overvåkingsprogrammet
• Overvåkingselementer
• EU's rammdirektiv for vann

• Kunne påvise endringer i det biologiske mangfoldet over tid
• Gi et faglig grunnlag for å kunne fatte forvaltningsmessige tiltak for å bevare mangfolder
• Evaluere effektene av arts og økosystembevarende tiltak
• Sikre datatilgang om utvikling i mangfoldet for nasjonale og internasjonale brukergrupper.

I det foreliggende forslag til program er disse målene lagt til grunn.

Ved utarbeiding av konkrete forslag og prioriteringer er det lagt vekt på:

• å overvåke mangfoldet på faste områder og lokaliteter og i mindre grad å kartlegge det biologiske mangfoldet over større områder

• å inkludere alle hovedtyper av overvåking (ekstensiv overvåking, intensiv overvåking, spesialobjektovervåking)

• i størst mulig grad å bygge på eksisterende aktiviteter. Der det er spesielle udekkede behov, gis det forslag til opprettelse av nye aktiviteter (både arter/samfunn og overvåkingsmetode)

• å fokusere på velkjente organismegrupper og samfunn hvor det finnes utarbeidet og tilrettelagt metodikk for overvåking.

• å undersøke et bredt spekter av organismer innen de områdene som velges for overvåking for å kunne forklare mulige endringer i mangfoldet og integrere kunnskap på økosystemnivå

• å velge områder som representerer ulike klimatiske og biogeografiske regioner langs kysten

• i valg av områder og stasjoner å koordinere programmet med forslag til marine verneområder, internasjonale programmer, og EUs Vannrammedirektiv

• i hovedsak å velge områder med liten menneskelig påvirkning

• å velge områder slik at de omfatter biotoper fra indre fjord (eller poll) til åpen kyst

• å utvikle kostnadsoverslag for forskjellige ambisjonsnivåer. Overslagene er utarbeidet med hensyn til omfanget av virksomhetene og ikke av kvaliteten i programmet

• å gjøre data fra overvåkingsprogrammet tilgjengelige for forvaltning og forskningsmiljøer

• Plankton (intensiv)
• Dyreplankton (intensivt)
• Fastsittende alger og karplanter: Grisetangsamfunn 8intensivt), sublitoral hardbunnsvegetasjon (intensivt), tareskog (ekstensivt og intensivt), ålegras (ekstensivt og intensivt)
• Hardbunnsfauna (evertebrater) i strandsone og sublitoralt (intensivt)
• Bløtbunnsfauna (evertebrater) på strandflater (ekstensivt) og sublitoralt (intensivt)
• Fisk i strandsonen og på bløtbumm (intensivt)
• Fugl: Sjøfugl (intensivt), havørn (sesialobjekt)
• Pattedyr: Oter, havert, steinkobbe (sesialobjekt)

Mens ekstensiv overvåking vil kunne avsløre endringer i utbredelse til organismesamfunn ogv nøkkelarter, vil intensiv overvåking kunne vise i detalj hvilke fornadringer som skjer i samfunnet.

Figur 1: Skjematisk fremstilling av samordning mellom overvåkingsprogram for biologisk mangfold og Vannrammedirektivet. Antall biologiske elementer som inngår vil være høyere i overvåking av biologisk mangfold enn under Vannrammedirektivet. Løpende programmer er illustrert ved vertikale piler, med år for prøvetaking som hhv røde og blå punkter. Samordning er indikert ved horisontale (grønne) piler, som angir at overvåkingsstasjoner (områder) for biologisk mangfold samtidig tjener som referansestasjoner for overvåkingsprogrammeneunder Vannrammedirektivet. Supplerende informasjon fra kommunal kartlegging både til overvåking av biologiskmangfold og overvåking knyttet til Vannrammedirektivet er vist ved gule piler. Pil til marine verneområderindikerer at referansestasjoner bør, når mulig, legges til verneområder.