Klarlegging av grenser og rettsforhold
Uklare grenser og rettsforhold er svært vanlige problem som jordskifteretten møter i nesten alle saker.
Ofte ønsker eierne bare hjelp til å få fastslått hvor grensa mellom eiendommene går, eller hvilke eiendomsforhold som gjelder i et konkret område.
Uklare grenser skaper problemer. Jordskiftelovens §88.
Grensegang er en egen sakstype etter jordskifteloven. Der det er uklare grenser mellom eiendommer, kan jordskifteretten fastsette hvor grensen går. Grensegang kan også gjelde grenser for bruksretter til veger, stier, båtfester m.m. Etter å ha fastsatt hvor grensen går, foretar jordskifteretten avmerking med varige grensemerker i terrenget, og grensen kartlegges og koordinatfestes for å forebygge framtidige tvister. | 
Uklare grenser skaper problemer.
Jordskifteloven § 88 |
Uklare eiendoms- og bruksrettsforhold kan avklares gjennom en rettsutgreiing. Jordskiftelovens § 88a.
Rettsutgreiing er en annen sakstype, der formålet er å klarlegge eiendoms- og bruksrettigheter i områder der det antas å være sameie eller sambruk mellom eiendommer. For eksempel kan en i en rettsutgreiing få avklart hvem som har grunneiendomsrett, jaktrett eller beiterett når det antas at flere eiendommer har rett til å utnytte området. | 
Uklare eiendoms- og bruksrettsforhold kan avklares gjennom en rettsutgreiing.
Jordskifteloven § 88a.
|
I alle saker som føres for jordskifteretten, både slike grensegangs- og rettsutgreiingssaker og i jordskiftesaker, vil første oppgave være å fastslå eiendoms- og rettighetsforholdene. Det spesielle med en grensegangssak eller en rettsutgreiing er at slike saker avsluttes når eiendomsgrenser og rettigheter er klarlagt og fastslått.