Jordskifterettene i historisk perspektiv
«Soleis skal det skiftast at alle får teigar jambreide, jamlange og jamgode». Slik står det i Magnus Lagabøters landslov av 1274. Landsloven, som var den første samlede lov for datidens Norge, videreførte bestemmelser fra Gulatings- og Frostatingslovene om oppløsning av jordfelleskap. Dette viser at jordskifte har lange tradisjoner i Norge. Disse reglene ble igjen ført videre fra Magnus Lagabøters landslov av 1274, til Norske Lov av 1604, og uten nevneverdige endringer i Norske Lov av 1687.

Utskiftning av sameieskog begynte på 1700-tallet, og mot slutten av 1700-tallet ble spørsmålet om utskiftning av teigblanda jord reist.

Den første særskilte utskiftningsloven, Lov angaaende Jords og Skovs Udskiftning av Fællesskab, ble vedtatt 17. august 1821. Etter denne loven skulle utskiftning av sameie og teigblanding i utgangspunktet løses i minnelighet av partene selv. Der man ikke kom fram til minnelig løsning, kunne utskiftning avholdes av en rett som var sammensatt av sorenskriveren og fire skjønns- og takstmenn oppnevnt av fogden.

Utskiftning av jordfellesskap eter 1821-loven fikk ikke så stort omfang. En kommisjon ble nedsatt, og det resulterte i «Lov om Jords og Skovs Udskiftning» som ble satt i kraft 1. januar 1859. Nå skulle utskiftningen utføres av en utskiftningsformann og to menn som ble oppnevnt av fogden. Utskiftningsformannen var offentlig tilsatt, og han skulle være fagkyndig i eiendomsutforming, landmåling og karttegning. I historisk perspektiv ser en at 1859 står som et viktig år for utskiftningsarbeidet i Norge.

I 1882 kom ny lov som la tydelig vekt på at utskiftningsformannen skulle være fagdommer, og det skulle oppnevnes et særskilt utvalg av menn for utskiftningsforretninger innen hvert tinglag.

Ved lov av 22. mai 1897 ble utdanningen av jordskiftekandidater lagt til Norges Landbrukshøgskole. Tidligere hadde de fleste jordskiftefunksjonærer fått opplæring som assistenter hos utskiftningsformennene.

Etter 1882 kom det flere ganger forslag om at utskiftningsretten skulle få kompetanse til å avgjøre tvister om eiendomsgrenser uten at dette var en del av utskiftningssak. Ved lovendring i 1934 ble det gitt hjemmel til å holde grensegang som egen sak.

I jordskifteloven som ble vedtatt 22. desember 1950, ble kompetansen i grensegangssaker utvidet til også å gjelde grenser for alltidvarende bruksretter. Jordskifterettenes myndighet i grensegangssaker har ikke vært geografisk avgrenset, og omfatter også byer og tettsteder. Ni av ti grensetvister som kommer til domstolene, føres for jordskifteretten.

Med loven som trådte i kraft 1. januar 1951, kom begrepet jordskifte inn som erstatning for utskiftning. Da kom også rettsutgreiing inn som ny sakstype. Dette er en klarlegging av rettsforhold i et område der det er sameie eller rettslig grunnet sambruk.

Ny jordskiftelov i 1979 ga jordskifterettene kompetanse til å holde flere typer skjønn, og kompetansen har blitt utvidet ved mindre lovendringer senere. En viktig endring i 1979 var at jordskifterettene fikk hjemmel til å skaffe grunn til offentlig veg og jernbane gjennom arealbytte. Lovrevisjon som ble satt i verk i 1999 utvidet denne hjemmelen. 

Fra Udskiftningsvesenet via Jordskifteverket til Jordskifterettene
Historien om organisering av jordskiftearbeidet henger nøye sammen med utvikling og revisjon av lovene om utskiftning / jordskifte (Se også kort framstilling under jordskifteloven). Her skal vi i korte trekk ta for oss utvikling av organisasjonen.

Udskiftningsvesenet ble modernisert til Utskiftningsvesenet, og dette var navnet på organisasjonen fram til og med 1950. Da ble navnet endret til Jordskifteverket, som omfattet alle jordskifteretter, jordskifteoverretter og administrativt og faglig støtteapparat som fotogrammetrisk avdeling, landskonsulenter, sentral ledelse og fylkesjordskiftekontor. Det var i 1985 Jordskifteverket opprettet fylkesjordskiftekontor som administrative organ, og de ble nedlagt ved utgangen av 2001.

Fra 1. januar 2002 er Jordskifterettene fellesnavn for jordskifterettene og jordskifteoverrettene.

I 1992 ble tallet på jordskifteoverretter (ankeinstans) redusert fra ni til fem. I 2001-2002 ble tallet på jordskifteretter (første instans) vesentlig redusert.

Nå er det 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter. Den administrative ledelsen ble fra 01.01.2006 flyttet fra Landbruks og matdepartementet (LMD) til Domstoladministrasjonen (DA). Totalt er det om lag 270 årsverk, fordelt på noen flere stillinger. Tallet på avslutta saker ved jordskifterettene har de siste åra vært rundt 1000. Gjennomsnittlig er det om lag 8000 parter i de avslutta sakene hvert år.

Kart er en naturlig del av jordskiftesaker. Ny teknikk har forandret framstillingsmåten, men produktet skal være det samme som før: Nøyaktige kart som gir en god presentasjon av fakta.
Mange eldre jordskiftekart må nesten kunne kalles kunstverk.

Her er et eksempel fra kartarkivet.