De sivile sakene omfatter en rekke forskjellige sakstyper, som familiesaker, odelsaker, mortifikasjon, veksel, dødsformodninger, husleiesaker, ekspropriasjon, skjønn, bevisopptak, gjeldsforhandling, nabotvister, erstatningssaker, overprøving av forvaltningsvedtak og tvister i arbeids- og forretningsforhold.

En sivil sak starter som regel med mekling i forliksrådet. Den som reiser saken (saksøker), må sende inn en klage til forliksrådet (forliksklage). Forliksrådet innkaller deretter partene til et rettsmøte. Hvis partene ikke blir enige, kan forliksrådet i mange tilfeller avsi dom. Denne dommen kan ankes til tingretten. Dersom forliksrådet ikke avsier dom, blir saken henvist til tingretten. I en del tilfeller kan mekling i forliksrådet unnlates.

Hvis man vil gå videre med saken, må den bringes inn for tingretten senest ett år etter behandlingen i forliksrådet. Hvis forliksrådet har avsagt dom, må saken ankes innen ankefristens utløp. En sak bringes inn for retten ved at man tar ut stevning. Dette gjelder også for ankesakene. I de fleste sakene må man betale gebyr for å få saken behandlet. Noen saker er fritatt for gebyr (se rettsgebyrloven § 10). Det gjelder blant annet saker om barnefordeling, farskapssaker, visse saker etter husleieloven og stillingsvernsaker reist av arbeidstaker.

Saksøkeren kan be en advokat sette opp stevning. Retten har også plikt til å hjelpe saksøker med å sette opp stevning. Det er bestemte krav til hvordan stevningen skal utformes. Stevningen må avsluttes med en nøyaktig påstand som angir det saksøkeren ønsker dom for.

Etter at stevningen er kommet inn til retten, undersøker dommeren om den oppfyller kravene i loven. Stevningen sendes deretter til den som er saksøkt. Han får en frist til å besvare den, vanligvis tre uker. Hvis saksøkte ikke godtar de krav saksøkeren har kommet med, må han gi uttrykk for dette i svaret, som kalles tilsvar. Tilsvaret bør også avsluttes med en påstand, for eksempel krav om frifinnelse. Dersom saksøkte ikke kommer med tilsvar innen fristen, kan saksøkeren ha krav på at retten avsier dom i samsvar med hans påstand. Dette kalles uteblivelsesdom.

Når tilsvaret har kommet inn, fastsetter retten tid for en muntlig behandling av saken. Dette rettsmøtet kalles hovedforhandling. Før hovedforhandlingen utveksler partene ofte flere brev. Disse kalles prosesskrifter.

I saker om formuesverdier der tvistegjenstanden ikke overstiger 20 000 kroner, kan saken undergis regler om forenklet rettergang. Det samme kan skje hvis begge parter er enige om det.

Hva skjer i rettsmøtet?
Saken behandles i et møte hvor partene, advokatene og dommeren er til stede. I sivile saker består retten som regel bare av én dommer; fagdommeren. Men partene kan kreve at retten settes med meddommere. Hvis det er nødvendig med særlig innsikt på et fagfelt, kan retten settes med to fagkyndige meddommere. I noen typer saker skal det være fagkyndige meddommere.

Først redegjør saksøkerens advokat for saken og for de bevisene som vil bli ført. Deretter får motpartens advokat ordet, og avslutter med en påstand. Advokatene får ordet til sluttinnlegg. Dommeren erklærer så forhandlingen avsluttet og saken tas opp til doms.

Når dommen er underskrevet, sendes den partene, som må bekrefte skriftlig at de har mottatt den.

Anke i sivile saker
Den som helt eller delvis taper saken, kan anke dommen til lagmannsretten. Hvis den gjelder verdier under 50 000 kroner, må lagmannsretten samtykke i ankebehandling. Med unntak av familiesaker handler de aller fleste sivile sakene om materielle verdier.