I denne veiledningen vil du finne forklaring og eksempler på sitering i tekst, og det samme for oppsett av litteraturliste (scroll nedover for eksempler på litteraturliste).

Veiledningen er basert på The Chicago Manual of Style, 14th ed. rev. Det er Chicago Scientific Style som ligger til grunn for oppsettet nedenfor. Standarden er noe forenklet i forhold til originalen. Standardene for offentlige publikasjoner og elektroniske kilder er ikke hentet fra Chicago Manual of Style.

Sitering og referering av kilder

Med kilde menes bøker, tidsskriftsartikler, elektroniske kilder og eventuelt annet skriftlig materiale det siteres eller refereres fra. Det er viktig at det er samsvar mellom hvordan kilden oppgis i teksten og hvordan den settes opp i litteraturlisten, slik at kilden blir gjenfinnbar i litteraturlisten.

Forfatterens etternavn, kildens utgivelsesår og sidetall skal oppgis i teksten når du siterereller refererer. Offentlig publikasjon uten personlig forfatter siteres/refereres på serienavnet.

Alle kilder som benyttes i en skriftlig oppgave må vurderes kritisk før de brukes. En enkel innføring i evaluering av kilder finner du i Veiledning i kildekritikk fra Høgskolen i Bergen.

Kilde med én forfatter 

Eksempel:
Dalin (1995, 208) sier at endringsprosesser er læringsprosesser, og at forandring er en reise og ikke en beslutning.

Kilde med to eller tre forfattere

Når det henvises til kilde med to eller tre forfattere, skal alle tre tas med.

Eksempel:
"Ved å referere til kilder bygger du opp din troverdighet overfor leseren, og - like viktig - ingen kan mistenke deg for å ville ta æren for det andre har tenkt" (Dysthe, Hertzberg og Hoel 2000, 115).

Kilde med flere enn tre forfattere

Når det henvises til kilde med flere enn tre forfattere, skal den første nevnes etterfulgt av "et al." (med flere).

Eksempel:
"Grovmaterialet til fortellingene er alltid rundt oss, som en strøm av hendelser" (Askeland et al. 1996, 183).

Offentlig publikasjon 

Eksempel:
Mjøs-utvalget går inn for at alle utdanningsinstitusjonene fra grunnskole til høgre
utdanning bør ha tilgang til bredbåndskommunikasjon i løpet av to år (NOU 2000:14, 124).

Elektroniske kilder

Internettsider

Internettsider vurderes ut fra samme kvalitetskriterier som skriftlige kilder, se Veiledning i kildekritikk. Vær oppmerksom på at det ikke er noen kvalitetskontroll på internett.

Forfatter av internettsiden siteres/refereres på samme måte som i skriftlige kilder, sammen med årstall. Dersom forfatter ikke er identifiserbar er det bedre å la være å bruke kilden! Hvis publiseringsdato ikke er oppgitt, kan dato for når siden sist ble endret finnes ved å klikke på. Vis kilder i internettleseren.

Eksempel:
Foldvik (2000) mener at dersom de unge velger å droppe kj-lyden, er det ingenting vi kan
gjøre for å redde den.

Elektronisk tidsskriftsartikkel

Elektronisk tidsskriftsartikkel siteres/refereres på samme måte som trykt artikkel etter hvor mange forfattere den har, se ovenfor.

Eksempel:
"It is no longer a question therefore of biological versus social accounts of 'mental'
health and illness" (Williams, 2000, 566).

Litteraturliste

Det er lurt å notere nøyaktige opplysninger om kildene du bruker mens du skriver oppgaven. Utgangspunktet for riktig bibliografisk informasjon om en bok er bokas tittelblad. Opplysningene kan kontrolleres ved oppslag i en database som f.eks. BIBSYS. 

Utgangspunktet for riktig bibliografisk informasjon om en tidsskriftsartikkel er heftet artikkelen har stått i. Opplysningene kan kontrolleres ved oppslag i en bibliografisk tidsskriftsdatabase, se oversikt over databaser.

Referansene i litteraturlisten settes opp i alfabetisk rekkefølge etter forfatternes etternavn. Offentlige publikasjoner alfabetiseres etter serienavn (f.eks. kommer en NOU på alfabetisk plass under N).

Opplysningene som tas med fra referanse til bok er: 
- forfatter, utgivelsesår, tittel, utgivelsessted, forlag, utgave.

Opplysningene som tas med fra referanse til tidsskriftsartikkel er:
- forfatter, utgivelsesår, tittel, tidsskriftets navn, årgang, heftenummer og sidetall.

Alle kilder som er sitert eller referert til i teksten skal tas med i litteraturlisten.

• Det skal ikke føres opp kilder i litteraturlisten som ikke er sitert eller referert til i teksten.
• Forfatternavn skrives med etternavn først, deretter fornavn som skrives helt ut (hvis man ikke vet fornavnet kan initialer oppgis).
  Er det flere enn tre forfattere erstattes fornavn av initialer.
• Utgivelsesår settes rett etter forfattenavn(ene) med punktum foran og etter.
• Dersom en bok finnes i flere utgaver, skal den utgaven som er sitert/referert til i teksten, oppgis. 
• Litteraturliste ordnes i alfabetisk rekkefølge etter (første) forfatters etternavn. Hvis samme forfatter er oppført med flere innførsler, skal disse ordnes etter årstall med de eldste arbeidene først. 
• Flere forfattere etter hverandre skilles med komma og mellomrom.
• Boktitler og tidsskriftstitler skal stå i kursiv eller understrekes. 
• I engelskspråklige tidsskriftstitler skal hvert ord starte med stor forbokstav (unntatt preposisjoner og bestemt/ubestemt artikkel).

Bok med én forfatter

Eksempel:
Dalin, Per. 1995. Skoleutvikling: strategier og praksis. Oslo: Universitetsforlaget

Bok med to eller tre forfattere

Alle forfattere skal tas med.

Eksempel:
Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg, og Torlaug Løkensgard Hoel. 2000. Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt

Bok med flere enn tre forfattere

Eksempel: 
NOU 2000:14. Frihet med ansvar: om høgre utdanning og forskning i Norge. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 

Artikkel med én forfatter

Eksempel:
Eilertsen, Torill. 1997. Integrering av elever med autisme. Spesialpedagogikk, vol. 62, 10:18-27.

Artikkel med flere forfattere

Eksempel:
Bowler, Dermot M., and Evelyne Thommen. 2000. Attribution of mechanical and social causality to animated displays by children with autism. Autism, vol. 4, 2:147-171. 

Avisartikkel

Eksempel:
Karlsen, Benedicte, og Ole Fritdhjof Norheim. 2000. Kan økonomene gi oss mer helse? Kronikk. Aftenposten, 4. november.

Upublisert material

Fra upubliserte kilder tas det med de opplysningene som foreligger. Det er viktig å angi at kilden er upublisert.

Eksempel:
Eriksen, Helga Britt. 1988. Eldres psykiske helse: sykepleierens forebyggende funksjon.
(Upublisert hovedoppgave, Universitetet i Oslo, Institutt for sykepleiervitenskap).

Elektroniske kilder

Internettsider

Fra internettsider tas det med samme opplysninger som fra trykte kilder i den grad de foreligger: forfatter av siden/dokumentet, årstall, dokumentets tittel og URL (internettadresse). Du bør også ta med datoen du brukte sitatet. Vær oppmerksom på at internettdokumenter er ustabile; de kan lett endres eller skifte adresse.

Eksempel:
Foldvik, Arne Kjell. 2000. Kj-lyden på sotteseng. Radiokåseri [Sitert 2000-10-19].
Tilgjengelig på URL: http://www.kunnskapsnettet.no/dnh/etterutd/foreles/spraak/sotteseng.html

Elektronisk tidsskriftsartikkel

Fra elektronisk tidsskriftsartikkel tas det med samme opplysninger som fra trykt artikkel: forfatter, utgivelsesår, tittel, tidsskriftets navn, heftenummer og sidetall. Du må føye til "[online]" og datoen du brukte sitatet, i tillegg til hvilken database artikkelen er hentet fra og databasens URL (internettadresse).

Eksempel:
Williams, Simon J. 2000. Reason, emotion & embodiment: is "mental" health a contradiction
in terms? Sociology of Health & Illness [online], vol. 5:559-581 [sitert 2001-01-11].
Hentet fra OCLC database på internett, tilgjengelig på URL: http://newfirstsearch.oclc.org