HiFs kvalitetsordbok

HiFs kvalitetsordbok - viktige begreper i vårt kvalitetssystem

Denne ordboka er basert på NOKUTs og Utdannings- og forskningsdepartementets definisjoner i tillegg til HiFs egne definisjoner. Oversikten er alfabetisk sortert.

Akkreditering

Faglig vurdering av om en høgere utdanningsinstitusjon og/eller de studiene denne tilbyr, oppfyller et gitt sett med standarder. Akkreditering gir samtidig forslag til institusjonens videre utvikling. Et studietilbud må være akkreditert før det kan regnes som høgere utdanning. En akkreditert høgskole kan opprette nye studietilbud på et halvt til to år, og opprette bachelorstudier.

Diploma Supplement

Internasjonalt vitnemålstillegg. DS skal være en utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonen som kandidaten har oppnådd. Det erstatter ikke studentens vitnemål, men supplerer dette. DS skal gi tilstrekkelig uavhengig informasjon om kvalifikasjon vedrørende høyere utdanning slik at:
1. en kan sikre en rettferdig akademisk og yrkesmessig godkjenning av kvalifikasjonen på tvers av landegrensene (”international transparancy”).
2. en kan styrke den postakademiske mobiliteten for studenter og ferdigutdannede kandidater på tvers av landegrensene.

ECTS

European Credit Transfer and Accumulation System. ECTS er et felles europeisk omregningssystem for godkjenning og overføring av fag og studiepoeng. ECTS = Studiepoeng, dvs. 30 ECTS = 30 studiepoeng.

Formativ vurdering

Vurderingsformer underveis i studiet kan være knyttet til krav om deltakelse i ulike læringsaktiviteter og /eller dokumentasjon av læringsarbeid, dvs. arbeidskrav. Dette kan innbefatte undervisning, gruppearbeid, fremlegg, prosjekt, skriftlige arbeider, seminarer m.a. Underveisvurderinger av studentarbeid og innsats gis i skriftlig eller muntlig form

Handlingsplan for studiekvalitet

Sentralt og avdelingsovergripende redskap for målstyring og kvalitetssikring. Planen fokuserer økt vektlegging av arbeidet med studiekvalitet, j.fr. innføring av kvalitetsreformen og fokus på kvalitet med innføring av ny lov og iverksetting av apparatet rundt NOKUT. Planen skal bidra til å skape gjensidig forståelse og ansvar for studiekvalitetsfremmende arbeid både hos ansatte og studenter. Den skal være med på å gjøre HiF til et attraktivt studiested for hel- og deltidsstudenter og til en attraktiv og god arbeidsplass for ansatte.

Inntakskvalitet

Kvalitet på inngangskompetanse hos studentene og deres studiemotivasjon. Mål: Opprettholde og oppfylle måltallet på 2000 kompetente, motiverte og glade studenter.

Kvalitetsreformen

Omfattende reform i høgere utdanning. Sentralt står ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, ny studiestøtteordning og økt internasjonalisering.

Kvalitetsutvalget

Et rådgivende organ som koordinerer HiFs kvalitetsarbeid med hensyn til alle prosesser som har betydning for studiekvalitet. Organet skal drøfte og gi råd om:

·        Mål, strategier og standarder for studiekvalitet

·        Indikatorer og annet datagrunnlag for å vurdere kvalitet

·        Behandle rapporter om status på kvalitetsarbeidet

·        Tiltak for å møte manglende oppfylling av kvalitetsstandarder

·        Tiltak for å stimulere kvalitetsutvikling generelt

·        Dokumentasjonssystem

Kvalitetsutvalget til HiF ledes av prorektor Beathe Sætvedt. De øvrige medlemmene er studiedirektør Anne Mari Harper, dekanene - Siw Blix, Harald Lien og Ingvar Hauge og studentrepresentant Astrid Eide.

Learning Agreement

Forpliktende avtale mellom studentene, mottakerinstitusjonen og hjemmeværende institusjon som garanterer studentens faglige opplegg ved utvekslingsopphold. Avtalen viser hvilke fag studenten skal følge og omfanget av disse.

NOKUT

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Opprettet av Stortinget i 2002. Skal gjennom evaluering, akkreditering og godkjenning av kvalitetssystem, institusjoner og studietilbud ha til formål å kontrollere og utvikle kvaliteten ved norske høgere utdanningsinstitusjoner.

Programkvalitet

Kvaliteten i organiseringen og planleggingen av kurs og studier. Mål: Videreutvikle et koordinert og oversiktligstudieprogram med et plansystem i tråd med kvalitetsreform, HiFs målsettinger om studiekvalitet og studentkrav

Prosessuell studentevaluering

Dialog mellom studenter og faglærer på det enkelte årstrinn. Metode velges av de enkelte studier. Skal gjennomføres minimum en gang pr. semester.

Prosedyrebeskrivelser

Beskrivelser som viser prosedyrene, hvem som er ansvarlig for gjennomføring og resultatet av ulike prosesser.

Rammekvalitet

Nødvendige ressurser, infrastruktur, velferdstiltak og regelverk. Mål: Tilrettelegge læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, slik at studentenes helse, sikkerhet og velferd ivaretas i hht § 44 i Lov om universitet og høgskoler

Resultatkvalitet

Kvalitet på kompetanse sett i forhold til det samfunnet etterspør og å få synliggjort gode eksamens- og forskningsresultater. Mål: Øke gjennomstrømming av studenter til normert tid og med den kompetanse omgivelsene ber om, samt oppnå og synliggjøre gode eksamens- og FoU-resultater

Skriftlig studentevaluering

Større studentevaluering som gjennomføres digitalt hver april måned.

Styringskvalitet

Evne til å styre og organisere kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Mål: Ha styringssystem og planverk som kvalitetssikrer og utvikler studiekvalitet slik at studentene får systematisk undervisning og veiledning i tråd med kvalitetsreformen og HiFs målsettinger.

Summativ vurdering

Siktemålet for den summative vurdering er å vurdere studentens prestasjoner i forhold til målsettingene for studiet. Som hovedregel gjennomføres slik vurdering mot slutten av forløpet i studieenheten. Den summative vurderingen kan bygge på flere arbeider/prøver i studieenheten. Vurderingsformene i de enkelte studieenhetene og vekting av karakterer oppnådd på ulike arbeider, framgår av fagplaner.

Søkerhåndbok

Hjelpemiddel for høgere utdanningsinstitusjoner som vil søke NOKUT om godkjenning eller akkreditering av et studietilbud. Denne tar utgangspunkt i NOKUTs standarder og kriterier, og beskriver hva som kjennetegner en god søknad og tydeliggjør prosessen ved en godkjenning / akkreditering.

Undervisningskvalitet

Kvaliteten på selve læringsarbeidet. Mål: Få høyt læringsutbytte gjennom å tilrettelegge og etablere varierte og reflekterte læringsmøter mellom ansatte og studenter

Skriv ut - Sideoversikt - Standardversjon

Oppdatert av Elisabet Aase 03.11.2007

Webredaktør Ingrid Pedersen

Akkreditering	Faglig vurdering av om en høgere utdanningsinstitusjon og/eller de studiene denne tilbyr, oppfyller et gitt sett med standarder. Akkreditering gir samtidig forslag til institusjonens videre utvikling. Et studietilbud må være akkreditert før det kan regnes som høgere utdanning. En akkreditert høgskole kan opprette nye studietilbud på et halvt til to år, og opprette bachelorstudier.
Diploma Supplement	Internasjonalt vitnemålstillegg. DS skal være en utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonen som kandidaten har oppnådd. Det erstatter ikke studentens vitnemål, men supplerer dette. DS skal gi tilstrekkelig uavhengig informasjon om kvalifikasjon vedrørende høyere utdanning slik at: 1. en kan sikre en rettferdig akademisk og yrkesmessig godkjenning av kvalifikasjonen på tvers av landegrensene (”international transparancy”). 2. en kan styrke den postakademiske mobiliteten for studenter og ferdigutdannede kandidater på tvers av landegrensene.
ECTS	European Credit Transfer and Accumulation System. ECTS er et felles europeisk omregningssystem for godkjenning og overføring av fag og studiepoeng. ECTS = Studiepoeng, dvs. 30 ECTS = 30 studiepoeng.
Formativ vurdering	Vurderingsformer underveis i studiet kan være knyttet til krav om deltakelse i ulike læringsaktiviteter og /eller dokumentasjon av læringsarbeid, dvs. arbeidskrav. Dette kan innbefatte undervisning, gruppearbeid, fremlegg, prosjekt, skriftlige arbeider, seminarer m.a. Underveisvurderinger av studentarbeid og innsats gis i skriftlig eller muntlig form
Handlingsplan for studiekvalitet	Sentralt og avdelingsovergripende redskap for målstyring og kvalitetssikring. Planen fokuserer økt vektlegging av arbeidet med studiekvalitet, j.fr. innføring av kvalitetsreformen og fokus på kvalitet med innføring av ny lov og iverksetting av apparatet rundt NOKUT. Planen skal bidra til å skape gjensidig forståelse og ansvar for studiekvalitetsfremmende arbeid både hos ansatte og studenter. Den skal være med på å gjøre HiF til et attraktivt studiested for hel- og deltidsstudenter og til en attraktiv og god arbeidsplass for ansatte.
Inntakskvalitet	Kvalitet på inngangskompetanse hos studentene og deres studiemotivasjon. Mål: Opprettholde og oppfylle måltallet på 2000 kompetente, motiverte og glade studenter.
Kvalitetsreformen	Omfattende reform i høgere utdanning. Sentralt står ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, ny studiestøtteordning og økt internasjonalisering.
Kvalitetsutvalget	Et rådgivende organ som koordinerer HiFs kvalitetsarbeid med hensyn til alle prosesser som har betydning for studiekvalitet. Organet skal drøfte og gi råd om: · Mål, strategier og standarder for studiekvalitet · Indikatorer og annet datagrunnlag for å vurdere kvalitet · Behandle rapporter om status på kvalitetsarbeidet · Tiltak for å møte manglende oppfylling av kvalitetsstandarder · Tiltak for å stimulere kvalitetsutvikling generelt · Dokumentasjonssystem Kvalitetsutvalget til HiF ledes av prorektor Beathe Sætvedt. De øvrige medlemmene er studiedirektør Anne Mari Harper, dekanene - Siw Blix, Harald Lien og Ingvar Hauge og studentrepresentant Astrid Eide.
Learning Agreement	Forpliktende avtale mellom studentene, mottakerinstitusjonen og hjemmeværende institusjon som garanterer studentens faglige opplegg ved utvekslingsopphold. Avtalen viser hvilke fag studenten skal følge og omfanget av disse.
NOKUT	Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Opprettet av Stortinget i 2002. Skal gjennom evaluering, akkreditering og godkjenning av kvalitetssystem, institusjoner og studietilbud ha til formål å kontrollere og utvikle kvaliteten ved norske høgere utdanningsinstitusjoner.
Programkvalitet	Kvaliteten i organiseringen og planleggingen av kurs og studier. Mål: Videreutvikle et koordinert og oversiktligstudieprogram med et plansystem i tråd med kvalitetsreform, HiFs målsettinger om studiekvalitet og studentkrav
Prosessuell studentevaluering	Dialog mellom studenter og faglærer på det enkelte årstrinn. Metode velges av de enkelte studier. Skal gjennomføres minimum en gang pr. semester.
Prosedyrebeskrivelser	Beskrivelser som viser prosedyrene, hvem som er ansvarlig for gjennomføring og resultatet av ulike prosesser.
Rammekvalitet	Nødvendige ressurser, infrastruktur, velferdstiltak og regelverk. Mål: Tilrettelegge læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, slik at studentenes helse, sikkerhet og velferd ivaretas i hht § 44 i Lov om universitet og høgskoler
Resultatkvalitet	Kvalitet på kompetanse sett i forhold til det samfunnet etterspør og å få synliggjort gode eksamens- og forskningsresultater. Mål: Øke gjennomstrømming av studenter til normert tid og med den kompetanse omgivelsene ber om, samt oppnå og synliggjøre gode eksamens- og FoU-resultater
Skriftlig studentevaluering	Større studentevaluering som gjennomføres digitalt hver april måned.
Styringskvalitet	Evne til å styre og organisere kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Mål: Ha styringssystem og planverk som kvalitetssikrer og utvikler studiekvalitet slik at studentene får systematisk undervisning og veiledning i tråd med kvalitetsreformen og HiFs målsettinger.
Summativ vurdering	Siktemålet for den summative vurdering er å vurdere studentens prestasjoner i forhold til målsettingene for studiet. Som hovedregel gjennomføres slik vurdering mot slutten av forløpet i studieenheten. Den summative vurderingen kan bygge på flere arbeider/prøver i studieenheten. Vurderingsformene i de enkelte studieenhetene og vekting av karakterer oppnådd på ulike arbeider, framgår av fagplaner.
Søkerhåndbok	Hjelpemiddel for høgere utdanningsinstitusjoner som vil søke NOKUT om godkjenning eller akkreditering av et studietilbud. Denne tar utgangspunkt i NOKUTs standarder og kriterier, og beskriver hva som kjennetegner en god søknad og tydeliggjør prosessen ved en godkjenning / akkreditering.
Undervisningskvalitet	Kvaliteten på selve læringsarbeidet. Mål: Få høyt læringsutbytte gjennom å tilrettelegge og etablere varierte og reflekterte læringsmøter mellom ansatte og studenter