Hentet fra Undervisnings- og forskningsdepartementet (http://odin.dep.no/ufd/norsk/tema/utdanning/hoyereutdanning/tema/kvalitetsreformen/045071-990295/dok-bn.html)

Høsten 2003 er det iverksatt en stor reform ved samtlige universiteter og høyskoler i Norge. Reformen har fått navnet Kvalitetsreformen  og skal bidra til en tettere oppfølging av studentene, bedre kvalitetssikring av studier og til en generell heving av kvaliteten på norsk høyere utdanning. På denne siden vil du som arbeidsgiver finne generell informasjon om reformen, hvilke endringer som gjennomføres og hvilke konsekvenser dette får for de kandidater som uteksamineres fra universiteter og høyskoler i tiden fremover. Da vil du være bedre kjent med forandringene når kandidatene søker jobb hos deg.

Nye grader
Med Kvalitetsreformen endres oppbyggingen av utdanningen ved universiteter og høyskoler. Det innføres en ny gradsstruktur med bachelorgrader, påbyggende mastergrader og en treårig doktorgrad (ph.d.).
Studentene vil som regel starte med treårige bachelorstudier. En mastergrad er en toårig faglig fordypning i fagene fra bachelorgraden, og inneholder blant annet en selvstendig avsluttende oppgave.  For noen studier, som for eksempel sivilingeniør og farmasi, vil imidlertid studentene bli tatt opp direkte til en femårig masterutdanning. Noen få studier er unntatt fra strukturen med mastergrad. Dette gjelder medisin-, veterinær-, psykologi- og teologistudiet. Mange av bachelorstudiene vil gi studentene fleksibilitet og valgfrihet i fagsammensetning.
Etter avsluttet mastergrad kan en kandidat tas opp til et doktorgradsstudium (ph.d.) som tar tre år.
Les mer

Karakterer og studiepoeng
Det innføres en felles karakterskala for alle universiteter og høyskoler. Karakterskalaen har seks trinn; fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Universitets- og høgskolerådet har gitt generelle,
kvalitative beskrivelser av de nye karaktertrinnene.
Det innføres også et nytt poengsystem, hvor et fullt studieår er beregnet til 60 studiepoeng. Innføringen av en ny karakterskala og studiepoeng er en del av et felleseuropeisk system kalt ECTS (European Credit Transfer System) og skal bidra til en enklere harmonering i forhold til utdanning i andre europeiske land.
I en overgangsperiode vil enkelte studenter få vitnemål som vil inneholde både de gamle tall karakterene og bokstavkarakterer.

Tett oppfølging av studentene – godt kvalifiserte studenter
Kvalitetsreformen legger opp til at studiekvaliteten sikres gjennom tettere oppfølging av studentene og nye og hyppigere vurdringsformer enn den tradisjonelle slutteksamen. Samlet sett vil det gjennom Kvalitetsreformen bli stilt større krav til den enkelte students arbeid og studentene vil måtte arbeide mer kontinuerlig gjennom hele året.

Det er også opprettet et uavhengig tilsyn NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som  skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning i Norge. Fra 1. januar 2004 skal alle norske universiteter og høgskoler ha et kvalitetssystem som fremmer kvalitetsutvikling og som kan påvise eventuell kvalitetssvikt i utdanningstilbudene. NOKUT skal evaluere disse kvalitetssystemene.

Skriv ut