3. Status for nordområdefokus i utdanning og FoU ved HiF

HiF har alltid vært nordlig fokusert, som ”Høgskolen under nordlyset og over det meste”. Vi har definert vår region som Barentsregionen og har inngått i samarbeid med hele det sirkumpolare nord. Den sterke nasjonale satsingen på nordområdene vi opplever nå, er en ekstra motivasjon for oss til både å synliggjøre og øke aktiviteten. Men det er nok behov for å spisse noe hva vi definerer som nordlig relevant utdanning og forskning, sett i forhold til de definisjoner regjeringen gir for nordområdepolitikk og NFRs forslag til satsingsområder.

Nedenfor følger en kort beskrivelse av noen av våre igangværende og planlagte aktiviteter.

3.1. Barents Specialists er et Interreg-finansiert prosjekt med høgskoler og universitet fra russisk, finsk, svensk og norsk del av Barentsregionen som deltakere. Prosjektet involverer mer enn femti vitenskapelig ansatte fra rundt ti institusjoner. Prosjektet startet i 2001, og har arrangert seminarer og forskerkurs, utgitt bøker, og utviklet nettbaserte studier om næring og samfunn i Barentsregionen.

3.2. University of the Arctic, Arktisk Universitet, er et sirkumpolart nettverksuniversitet med rundt 100 medlemsinstitusjoner. HiF er aktivt medlem og har flere viktige funksjoner i nettverket. Blant annet har vi ansvaret for drift av utvekslingsprogrammene. Vi har også utviklet studiemoduler til UA`s ”Bachelor in Circumpolar Studies”. I juni la vi fram et forslag til et nytt tematisk nettverk om regional utvikling for rådsmøtet i Bodø. Dette ble godkjent, og mange partnere sa seg interessert i å delta.

3.3. I disse dager arbeides det med å etablere et fundament for ”Murmansk Fisheries Centre”. Dette er et fellesprosjekt mellom Norges Fiskerihøgskole, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Bodø på norsk side, og MSTU, MMBI, PINRO og KSC på russisk side. Målet er å få til felles forskning og undervisning innenfor akvakultur, bioteknologi, ressursforvaltning og produksjon og markedsføring..

3.4. ArctiChildren er et forsknings- og utviklingsprosjekt med norsk, russisk og finsk deltakelse. Prosjektet ser særlig på psykososial tilfredshet for barn i grunnskolen. ArctiChildren er et forsknings- og utviklingsprosjekt med norsk, russisk, svensk og finsk deltakelse. Prosjektets første fase avsluttes høsten 2006 med en samling artikler som inneholder forskningsresultater fra hvert deltakerland. ArctiChildren II fortsetter 2006-2008 med utveksling av kunnskap om intervensjonsmodeller i regionen og mellom deltakerlandene.

3.5. Utbygging av bredbånd i hele Finnmark, og videre til Murmansk og Finland, er blant de største utfordringene på samferdselssiden. HiF er samarbeidspartner med Uninett, og vi har tatt initiativ for å få Uninett til å engasjere seg i arbeidet med å finne gode løsninger for regionen.

3.6. Høgskolen har i mange år hatt undervisning i finsk/kvensk og russisk språk, kultur og samfunnsliv. Russiskfaget har tatt initiativ til et fellesprosjekt med Murmansk humanistiske institutt. Dette prosjektet skal utvikle et terminologihefte i næringslivsrelatert språk. Det legges særlig vekt på olje/gass, fisk, økonomi og turisme, og arbeidet vil være banebrytende for det konkrete næringslivssamarbeidet vi venter oss i regionen.

3.7. Det er viktig å oppnå mer grunnleggende kunnskap om livsbetingelser i nord. Her ønsker kulturforskningsmiljøet ved HiF å bidra med vesentlige analytiske redskaper for å forstå hvordan de endringsprosessene som er i gang også virker inn på hverdagslivet til folk flest. De kulturelle uttrykkene kan endre karakter uten at deltakerne egentlig har kontroll over det som skjer. Kulturelt samarbeid over grensene blir ’soft security’, kulturpolitikk blir re-kolonialisering, kulturvern blir turisme, kulturaktiviteter blir kulturnæring, identitet blir handelsvare, kulturforskning blir instrumentalisme, osv. Et maktkritisk perspektiv på kulturelle endringsprosesser i marginaliserte områder kan på denne måten åpne opp for delstudier innenfor en rekke konkrete temaområder.

3.8. Reiselivsfaget ved HiF, med landets første Master i reiseliv, ønsker å utvikle et reiselivsfaglig samarbeid med Pomor Universitetet i Arkhangelsk. Det planlegges et fagseminar i Kirkenes hvor det skal legges grunnlag for en Joint Master in Tourism. Vi har store forventninger til dette arbeidet.

3.9. Avdeling Helsefag deltar også i internasjonale utviklingsprosjekter i Barentsregionen. ENVI I har vært et prosjekt knyttet mot akutt skade og sykdom som har involvert utdanningsinstitusjoner og praksisfelt i Nord -Finland. (ENVI står for Virtual Environment for Learning, Emergency and Hospital Care)( www.envi.fi ). ENVI klasserommet skal legge tilrette for “learning of emergency response and hospital care in a virtual setting that simulates authentic environments and situations.” Klasserommet som bygges opp I Rovaniemi er en kombinasjon av virtuelle omgivelser og praktiske øvingssituasjoner. Klimatiske forhold i nord er et poeng når man har valgt øvingssituasjoner.

Bl. a. som et resultat av Barents Rescue ønsker man nå å bygge prosjektet videre til et Barentsregion-prosjekt med deltagelse fra Norge (Finnmark), Sverige (Luleå), Finland (Rovaniemi/Lappland) og Russland (Arkhangelskregionen).

3.10. Kirkenes Næringshage har lansert prosjektet Barents Innovation School, sammen med blant andre Kola Science Centre. Høgskolen er tiltenkt en rolle som utdanningsaktør i dette prosjektet. Prosjektet er omfattende, og dersom det realiseres, vil det innebære betydelig aktivitet. Som en følge av dette prosjektet har vi nettopp undertegnet samarbeidsavtale med KSC.

3.11. HiF har i lang tid vært til stede i Kirkenes med ansatte og fast praksisopplæring på sykehuset. Vi ønsker større aktivitet, og har lansert begrepet Barents International School som en overskrift for vår satsing i Sør-Varanger. Vi har søkt å imøtekomme Forskningsrådets nordområdestrategi ved å foreslå innovasjon og næringsutvikling, livsvilkår i nord og utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon som satsingsområder. En vellykket satsing i Sør-Varanger er avhengig av oppslutning fra kommunen, fylkeskommunen, Helse Finnmark, Svanhovd, Barentsinstituttet og Barentssekretariatet. I tillegg må selvsagt næringsliv og lokalbefolkning ønske å bruke tilbudene.

Skriv ut