Reisebrev uke 16
20. april
Lunsj 15 km vest for Masi. Været er strålende og skiføret likeså. Rypesteggen skriker borti lia og flere svanepar på vei mot nord varsler at våren er i anmarsj. Mintu ligger skinnflat og bare nyter livet. Jeg likeså! En titt ned på nesen avslører at den er purpurrød til tross for iherdig smøring. Skal til Masi i dag, der venter nytt depot og muttern sin hjemmelagde kjøttsuppe! Jeg digger Finnmark!
|
|
|
No e det vel ikke langt igjen...? |
19. april
Tilbake i Finnmark! Og det føltes godt! Lavt bølgende vidde, rein og samer! Overnatter ved Ailobu nord for Stourajavri hos familien Hilde Gunn og Bjørnar, som har overvintret her i lag med barna Vårinn og Abner og 14 alaskahuskyer. En av huskyene er mer kjent enn andre, han heter Kvitsokk og ble for to år siden kåret til verdens beste lederhund da han ledet Robert Sørli til seier i Iditarod. Men Kvitsokk har alltid vært i eie til familien på Ailobu, og Sørli måtte nøye seg med å låne... Men som ikke de 14 var nok - også Øytun og hundekjørerlinja er her. Så nå ligger drøyt 100 huskyer og koser seg i godværet. Mintu var mildt sagt oppskjørta da vi svingte rundt nesset og fikk se herligheta. I morra tidlig er jeg bedt inn på frokost. Ferskt brød - håper bare ho Hilde Gunn har bakt mye! Er sånn passe lei havregrøt, så det skal bli deilig!
18. april
For et herlig liv! Jeg bytter ikke med noen! Er langt ute i ødemarka i Nord-Finland i ei koselig tømmerkoie. Ute har sola gått ned etter en strålende dag i fjellet. På den andre sida av elva som renner forbi koia ligger Norge. Jeg kan faktisk se både Troms og Reisa nasjonalpark ut av vinduet. Dagen i dag har gått gjennom kjent landskap, likt det en finner i Finnmark; lav bølgende vidde. Nå er det bare Finnmark som skiller oss fra målet i nord. Foran oss ligger dager vi gleder oss til!
17. april
Mitt siste praksisopphold er over. Vi hadde noen fine dager i østre deler av Dividalen nasjonalpark. Da jeg skulle smøre skiene i morres oppdaget jeg at ei ski var knekt. Det er mildt sagt krise. Startet likevel og etter 2 mil kom jeg til en svensk fiskecamp med mobildekning. Fikk tak i nye ski og Ole Sigleif Johansen kjører hele veien fra Alta og hit med dem no i kveld. Snakk om service!