|
17. mars
Bygeværet fortsatte, men vi reiv likevel teltet og fortsatte ei knapp mil nordover. Tungt føre og dårlig sikt. Tok peiling på ei hytte som var merket på kartet, uten å ha forhåpninger om at den skulle være åpen. Det var den heller ikke, men et vindu var ikke lukket skikkelig og en del sne var føyket inn. Vinduet lot seg lett åpne og vi valgte å ta inn på hytta. Snøen har vi fått ut. No e det fyr i ovnen og pastasaus med kjøttdeig i og makaroni e snart ferdig. Skal legge igjen kontaktinfo til eieren av hytta før vi drar i morra.
11.00: Vel inne i Børgefjell blåste det plutselig opp en vestlig kuling med snebyger. Sikten forsvant og det ble ganske hustrig med fokk og rokk. Eneste løsning var å slå opp teltet. Mintu rakk å føyke helt ned før det var oppe. No er vi i hus begge to. Han har fått en kjøttbit og jeg skal ta lunsj. Så får vi se om han mener alvor med dette været.
 16. mars
Faren med å finne koselige hytter tidlig på dagen er at lunsjen kan bli vel lang. Så va tilfellet da vi etter en noe sein start fra sør for Store Namsvannet nådde Viermahytta i nordenden. Vi skulle bare innom for å sluke brødskiva, og Mintu en kjøttbit, for så å fortsette med bestemte stavtak inn i Børgefjell nasjonalpark og Nordland. Om det var varmen fra ovnen eller underskrifta i hytteboka av mange NPL-vandrere før oss, deriblant Geir Kristoffersen fra Alta, trenger en ikke spekulere noe større i! Resultatet ble det samme; vi kom oss ikke avgårde igjen den dagen. Så med optimistiske planer om å ta igjen de tapte kilometer med en grytidlig start i morra, legges enda en bjørkekubbe inn i Jøtulen (faktisk en mod. 602, riktignok uten glass i døra)…
15. mars
Vi er straks ferdig med Sør Norge og skal i løpet av en dag eller to bevege oss inn i Nordland fylke. Det ser vi fram til! Kartet forteller oss at vi står ved porten av et ikke ukjent fjellområde som heter Børgefjell!
Været de siste dagene har på ingen måte fått verken meg eller Mintu til å hoppe i taket av glede. Det har vært mildt, mildere, mildest! Idag inkluderer elendigheta også regn. Vi har derfor beveget oss etter veien de siste dagene. Med det som det fører med seg. Etter uker hvor en har sklidd fram på ski har nesten sytti kilometer i skisko på asfalten fått ledd og muskelatur til å jamre seg. Ryggen er ikke god, den heller. Men no ser det bedre ut, for meteorologen lover bot og bedring - og fallende temperaturer.
 I går ettermiddag ankom vi Røyrvik og etter en dag med pizzafantasier vassa jeg rett inn på den lokale ICAen og kjøpte en Grandis. Betjeningen var behelpelig med å få den stekt, i butikkens brødovn, og jeg moillkosa meg med pizza og dertilhørende rømmedressing og cola! Det var ikke til å unngå at kundene som kom inn og fikk øye på en skjeggete, pizzaetende rømling, midt inni butikken, kastet lange blikk. Heldigvis har det meste ei brukbar forklaring.
Idag skal jeg skifte plastmeiene på pulken. de gamle er helt nedslitte. Så fortsetter marsjen over Namsvatnet.
12. mars
Er i Nordli. La det være sagt med en gang. Her er vandrere velkommen! Hytteutleie som eies av Astrid (gammel nabo av webredaktøren fra da vi begge bodde i Namsos - red. anm.) og Ragnar Monsen 100 m sør for Statoil, har fine, rimelige hytter. Kafeen 50 m nord for Statoil har god og alt for lavt priset mat. Kafeen henger til alt overmål fast i kommuneadministrasjonen, og der finnes datamaskiner...
Mildværet de siste dagene har fått vinteren i Trøndelag til å gå i oppløsning. Det betyr veien for oss. Har derfor to, forhåpentligvis ikke alt for kjedelige, dager foran oss før vi når Røyrvik. Veiene er bare og pulken må derfor fraktes med bil disse dagene. Gjøran Nyborg og Kari Merete Lian har vært behjelpelig med å frakte den fra Kveaunet til Nordli. Ordfører Arnodd Lillemark har virkelig stått på for å få den videre nordover mot Røyrvik. Tusen takk for hjelpa!
|
