Amoc, Alias Ellen og en stor overraskelse
Fredag kveld åpnet med en stor overraskelse.
Vokalisten i Dog Almighty entret scenen med en kassegitar og et ølglass.
Så kjørte han i gang et sett med egne sanger. Og la det være sagt. Noe særlig lenger unna Dog Almighty kommer man neppe.
Vi fikk servert et knippe låter på norsk. Med tekster som til tider var så personlige og nære at det var umulig ikke å bli grepet.
Og gitarspillet var både briljant og fullt av nerve.
Noen må ta affære og få denne mannen og hans gitar tilbake for en full konsert.
Så kom Amoc på scenen. Og her ble jeg positivt overrasket. Har alltid sett på rap og hip hop som litt sint musikk, med sinte tekster. Men når det brukes et språk man ikke forstår blir man plutselig tvunget til å se på fremføring og lytte til musikken. Og disse to hadde absolutt en bra fremføring. De kom med backing ferdig på tape. En salig blanding av 60 talls filmmusikk og andre tildels uvante sjangere mikset inn i en frisk og sugende hip hop. Og rapen var tett og god. Absolutt en positivt opplevelse.
Nå var det blitt såpass sent på kvelden at det begynte å komme en del folk. Og ca en time etter Amoc kom Alias Ellen på scenen. Det entusiastiske publikum som nå hadde samlet seg foran scene var med på notene med en gang. Og bandet leverte. Musikken går fra sugende og lange toner til heftig gitar riff og rock´n roll. Fra der jeg satt ble lyden litt grumsette i bassen og det gikk først og fremst ut over vokalen på de vare partiene. Men totalt sett en bra fremføring fra ett spennende band.
