Frem til slutten av 1960-tallet var den nasjonale forskningsinnsatsen innen permafrost og sesongmessig frost å betrakte som grunnforskning. Nye materialer og metoder førte til behov for bedre grunnlag for termisk dimensjonering, varmetekniske egenskaper, klimadata og jordarters telefarlighet. På denne bakgrunn finansierte Vegdirektoratet og Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd i årene 1970-76 prosjektet Frost i Jord, med tung representasjon fra norske fagmiljøer (NTH, Statens vegvesen, Veglaboratoriet, Norges byggforskningsinstitutt, Meteorologisk institutt, Norges geotekniske institutt, NSB m fl). Resultatene av prosjektet er samlet i boken Sikring mot teleskader (red. Reidar Sætersdal, Fost i Jord, nr 17, nov 1976, 400s). Det er i stor grad denne, og publikasjonene i tiden frem til 1987, som fagmiljøene i dag støtter seg på.

For å utvikle samarbeidet mellom de ulike nasjonale instanser som driver forskning innen området etablerte Norsk Geoteknisk Forening i 2005 en komité for Frost i Jord  . Komiteen har medlemmer og kontakter fra et bredt spekter av interesserte innen utdanning, forskning og praktisk virksomhet, der også miljøene innen permafrost er med for fullt.

”Frost i Jord”-prosjektet ved Høgskolen i Narvik hadde sin spede begynnelse i 2004 med den lokale bedriften HeatWork as som samarbeidspartner. Det ble utført feltforsøk på kunstig tining av jordsmonn vinteren 2005. Resultatene herfra avdekket behov for et bredere anlagt FoU-prosjekt, med oppbygging av et utendørs fullskala feltlaboratorium som første fase. Gjennom ekstern finansiering fra blant andre RDA-Ofoten, lyktes det å få etablert et nytt ”Frost i Jord”-laboratorium (FiJ-lab) vinteren 2007. De første målecasene ble gjennomført påsken samme år.

Bildet viser FIJ-laboratoriet, teknologibyen (Narvik)

Med bakgrunn i aktivitetene i forskningsgruppen innen energiteknologi, og fasilitetene som er bygget opp lokalt, sammen med ønsker fra bransjen, ble det naturlig utlyst et doktorgradsstipendiat innenfor temaet. Doktorgradsarbeidet fokuseres omkring varme- og fukttransport ved kunstig tining av jordsmonn. For å kunne modellere eller belyse dette må det tas utgangspunkt i mekanismene og termodynamikken som gjelder for naturlig opptining og innfrysing. På denne måten vil forskningen kunne gi et bidrag til arbeidet med revisjon av publikasjon nr 17, der det bl a etterlyses mer kunnskap om innvirkningen av økt fuktpåkjenning pga økte opptinings- og innfrysingssykler som følge av global oppvarming, både hva gjelder områder med permafrost og områder med sesongmessig frost.

Forskningen omkring Frost-i-jord vil naturligvis bidra til at HIN får styrket kompetanse innen et sentralt fagfelt for kaldt klima teknologi. I bygg- og anleggssektoren er det et stort behov for økt kompetanse på frost i jord, da man står overfor en rekke uløste problemstillinger. Som eksempel kan det nevnes termo- og hydrodynamiske forhold i forbindelse med tørking, tining, og fundamentering.  For HIN er satsing på temaet dessuten strategisk riktig. Forskningen har også synergier i forhold til andre  av HiNs FoU-prosjekter, eksempelvis ”Energiøkonomiske trehus i NV-Russland”, hvor en testsite (trehus) i Arkhangelsk er klargjort for empiriske målinger.

Forskningsarbeidene vil i hovedsak fokusere på følgende tema:
• Kunstig tining av jordsmonn for bygging, tørking og fundamentering i kalde strøk
• Videre- og nyutvikling av termo- og hydrodynamiske modeller for energistrøm i grunn (frost i jord)