§1 Virkeområde

1) Eksamensforskriften omfatter alle eksamener som inngår i godkjente fag eller studium ved Høgskolen i Nesna

2) For studier med nasjonale rammeplaner, jf: Lovens § 50 nr.6, gjelder bestemmelsene om eksamen og sensur som er gitt i disse rammebestemmelsene.

3) Avdelingsstyrene ved Høgskolen i Nesna kan vedta utfyllende forskrifter om enkelte eksamen. Slike utfyllende forskrifter skal gå fram av de aktuelle fag- eller studieplaner, og må være basert på Lov av 12. mai 1995 nr.22 om universitet og høgskoler, og reglene i denne forskriften.

§2 Definisjoner

1) Med ?Loven? mener man her Lov av 12 mai 1995 nr.22 om universitet og høgskoler.

2) Som student regnes alle som er tatt opp til ett fag eller studium i samsvar med Lovens

§37-39 eller som er innvilget rett til å framstille seg til eksamen etter Lovens §40.

3) Rammeplan er betegnelsen på en nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering av studier. Rammeplaner fastsettes av departementet.

4) Fagplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av de utdanninger som er regulert ved rammeplaner. Fagplaner skal være godkjente av avdelingsstyret ved høgskolen.

5) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studier som ikke er regulert gjennom nasjonalt gjeldende rammeplaner. Studieplaner skal være godkjent av høgskolen styre, eller vedkommende avdelingsstyre etter styrets bestemmelse.

6) Vekttall er et mål for omfanget av en studieenhet i forhold til normert studietid.

20 vekttall tilsvarer ett års normert arbeidsinnsats på heltid for en student.

7) Eksamen i et fag, emne eller kurs som er karaktergivende kan bestå av:

• skriftlig og /eller muntlig prøve

• praktiske prøver, arbeider og praksis

• framsyninger, framføringer som f.eks konserter o.a

• mappevurdering

• utført laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, rapporter som inngår i sluttevalueringen for ett fag, emne, kurs eller gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet

Hvilke eksamener som gir grunnlag for tittel er fastsatt i egne rammeplaner og studieplaner.

§ 3 Fritak fra eksamen

1) Avdelingsstyret eller det organ det delegerer det til skal gi enn student fritak fra eksamen når det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen er avlagt ved samme eller annen institusjon. J.fr §49 i loven.

Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen.

2) Søknad om fritak for eksamen må til vanlig være framsatt skriftlig innen 4 uker etter at studiet i vedkommende fag er påbegynt.

3) Fritak fra eksamen skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med opplysninger om hva som er grunnlaget for fritaket.

§4 Adgang til eksamen.

1) Det blir vist til § 40 i loven. Den som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen i det enkelte fag eller studium har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er tatt opp ved faget eller studiet. (privatister)

Opptakskomiteen kan etter søknad lempe på kravene til forutdanning m.m når det er sannsynliggjort at søkeren har de nødvendige kunnskaper.

2) For å få adgang til eksamen må studenten være registrert og påmeldt eksamen innen fastsatte frister. Studenten må ha betalt semesteravgift og fastsatte studieavgifter. Studenter som ikke er opptatt til faget eller studiet (privatister) må ha betalt fastsatt eksamensavgift for å kunne framstille seg til eksamen. Avgiftssatser blir fastsatt av styret for hvert studieår og skal kunngjøres i aktuelt studieinformasjonsmateriell.

3) Der gjeldene fag ? eller studieplan fastsetter spesielle krav til forkunnskaper, obligatorisk deltaking, praksis eller andre krav til forkunnskaper, må disse være gjennomført og/eller godkjente for å kunne gå opp til eksamen. For de studenter som ikke får fremstille seg til eksamen som følge av ikke godkjente arbeidskrav, skal eksamenskontoret ha skriftlig opplysning fra fagansvarlig om dette seinest tre uker før eksamen.

I særskilte tilfelle kan studenter få gå opp til avsluttende eksamen før alle krav i studiet er innfridde.

4) En student har rett til å fremstille seg til eksamen i samme fag/emne tre ganger, og kan kreve dette når karakteren i tidligere forsøk har resultert i ?ikke godkjent?. Dette gjelder også privatister, uten at fastsatt avgift må betales på nytt.

Ved ikke bestått praksis kan studenten ta praksis opp igjen. Ved andre gangs ?ikke godkjent? på samme praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette studiet. Ved andre gangs praksis har studenten krav på ny øvingslærer.

5) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder beste karakter.

6) En kandidat som har gjennomført et studium, har rett til å forbedre karakter inntil 1 år etter uten å betale eksamensavgift som privatist. Det samme gjelder studenter som har forlatt høgskolen uten å ha fullført sitt studium, eller som har ?ikke godkjent? på sin ordinære eksamen. Dersom studieplan eller fagplan i mellomtiden er endret, må studenten tilpasse seg ny studie- og/eller fagplan.

7) I tilfeller der studium/fag/emner ikke lenger tilbys ved høgskolen gjelder følgende regler. Studenter som ikke har bestått sin ordinære eksamen har krav på få framstille seg til ny/utsatt eksamen i ett år etter at faget er avsluttet i høgskolens studieprogram.

§ 5 Oppmelding til eksamen

1) Studenter som er registrert og har betalt semesteravgift til studentsamskipnaden og avgifter ved høgskolen, kan melde seg opp til eksamen. Registreringen gjelder for ett semester og må skje innen fastsatte frister. Det kan fastsettes regler for hvordan oppmeldingen skal gjennomføres.

2) Oppmelding til ordinær eksamen skjer automatisk i forhold til den fag- eller studieplanen en student er tatt opp til. Alle må melde seg individuelt til ny/utsatt eksamen innen fastsatt frist. I særlige tilfeller kan gis dispensasjon fra kravet om oppmelding innen fastsatt frist.

Studenter som ikke er tatt opp til ett studium (privatist), og som har rett til å framstille seg til eksamen, må melde seg opp til fastsatt frist.

3) Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen, og må kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert.

4) En kandidat som er meldt opp til eksamen kan trekke seg fra eksamen slik at dette ikke blir registrert som et eksamensforsøk. Dette må skje skriftlig senest 14 dager før eksamensdato. Den som trekker seg etter fristen, og evt. i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner som skal være bekreftet ved legeattest/annen skriftlig bekreftelse. Denne dokumentasjonen skal snarest mulig, og seinest to virkedager etter eksamensdagen, leveres eksamenskontoret. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon fra reglene i dette punkt.

5) For eksamenskandidater som unnlater å møte til eksamen uten å ha gyldig fravær, regnes dette som ett eksamensforsøk.

§6 Ordinær eksamen

1) Med ordinær eksamen menes den første eksamen som holdes hver gang et fag eller del av et fag er avsluttet. Ordinær eksamen holdes normalt i det semesteret undervisningen i faget eller kurset avsluttes. Tid og sted fastsettes av høgskolen innen fastsatte frister, og kunngjøres. Studentene er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for avviklingen av eksamen.

2) Ved ordinær eksamen har studentene rett på en lesedag mellom hver eksamen. Dette gjelder bare for studenter som følger vanlig studieprogresjon. Ved ny/utsatt eksamen har studentene ikke krav på lesedag.

§7 Ny og utsatt eksamen

1. Det arrangeres ny eksamen for studenter som har strøket ved siste ordinære eksamen.

2. Det arrangeres utsatt eksamen for studenter som har hatt dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, eller som har dokumentert sykdom under selve eksamensdagen. Studiesjef, eller den studiesjefen delegerer ansvar til, avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon må leveres seinest to virkedager etter eksamensdato. Dersom ikke dokumentasjon foreligger innen fristen blir studenten oppført med stryk. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra denne frist.

2) Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen regnes som ikke å ha framstilt seg til eksamen.

3) Ved ny/utsatt eksamen gjelder det pensum og den eksamensform som ved den ordinære eksamen. Studenter som melder seg opp til seinere eksamener i samme fag, må gå opp etter det pensum og den eksamensformen som til enhver tid gjelder.

4) Ny/utsatt eksamen kan avlegges på samme tid som ordinær eksamen.
Tid og sted fastsettes av høgskolen innen fastsatte frister, og kunngjøres. Studentene er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for avviklingen av eksamen.

5. Kandidater som leverer besvarelser til sensurering og som oppnår godkjent resultat, har ikke krav på ny eksamen. Det kan allikevel dispenseres fra denne regel om det allerede er opprettet eksamen. En student kan søke om å gå opp til ny eksamen i et fag eller emne en gang dersom de allerede har bestått den aktuelle eksamen. Nærmere regler for praksis følger av fagplan.

5. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder beste karakter.

§8 Eksamensform og omfang

1) Eksamen skal normalt skje i form av individuell prøving Ved eksamen kan en benytte skriftlig og /eller muntlig/praktisk form.

2) Hva slags eksamensformer som inngår i en samlet evaluering i et fag/emne , og hvordan bedømmelse av ulike deleeksamener vektes skal fremkomme av studie- eller fagplaner.

3) Muntlig, praktisk metodisk og praktisk eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. (J.fr.§50.3 i loven)

4) Omfanget av eksamen skal være oppgitt i den aktuelle fag- eller studieplanen i form av tidslengde på eksamen, og ev. vekttall knyttet til deleksamener.

§ 9 Karaktersystem ? evaluering

1) Ved avsluttende eksamen skal det normalt benyttes karakterer etter en skala fra 1.0 til 6.0, med 1.0 som beste karakter. Intervaller på 1.0 blir benyttet. Kandidater som får dårligere karakter enn 4.0 har ikke bestått. I slike tilfeller settes det ikke tallverdi, men det skal framgå at eksamen er ikke bestått.

2) Regler for utregning av endelig karakter for eksamen som har mer enn en deleksamen, skal være nedfelt i fagplanen. Når karakter i et fag eller emne fastsettes på grunnlag av flere deleksamener, skal alle deleksamener være bestått før endelig karakter gis.

3) Dersom en kandidat har godkjent samme eksamen mer enn en gang, vil beste karakter gjelde.

4) Bokstavkarakterer og European Credit Transfer System (ECTS) kan brukes i sammenhenger der dette er naturlig.

§10 Særordninger og alternativ eksamensform

1) Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke på eget skjema om dette til eksamensansvarlig seinest innen to måneder før eksamen. I særlige tilfelle kan det dispenseres fra denne fristen. Behovet må dokumenteres med en legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Denne dokumentasjonen må ikke være eldre enn tre måneder. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra sistnevnte krav. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordninger i en eksamenssituasjon. Det skal søkes for hver eksamensperiode, men kandidater med kroniske lidelser/varige funksjonshemminger vil få innvilget søknaden ut studietiden.

2) Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen medfører, samtidig som det i størst mulig utstrekning skal sørges for at studentene prøves likt.

Særordninger kan være:

• Utvidet eksamenstid; Normalt vil dette si 30 min. ved eksamen under 5 timer, og 60 min. ved eksamen på mer enn 5 timer.

• En dag ekstra tid for hjemmeeksamen

• Anledning til å ta lengre pauser, eventuelt med mulighet for å hvile

• Eget eksamenslokale med egen eksamensvakt

• Bruk av PC, og eventuelt andre hjelpemidler. Høgskolens eget utstyr benyttes.

• Høytlesing av eksamenstekst

• Spesialstol/kontorstol

• Kandidater som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgavetekst på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk.

• Lokal avlegging av eksamen

3) Det kan gis tillatelse til alternativ eksamensform for kandidater som på grunn av varig lidelser eller funksjonshemminger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær eksamensform.

Alternativ eksamensform kan være:

• Skriftlig eksamen i stedet for muntlig eksamen

• Muntlig eksamen i stedet for skriftlig eksamen

• Kombinasjon av muntlig/skriftlig

Søknad om alternativ eksamensform må foreligge ved semesterstart. Søknaden skal inneholde dokumentasjon med anbefaling fra lege/sakkyndig. Søknad avgjøres av dekan.

4) Ved evaluering av eksamensbesvarelsen skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig.

5) Studenter med dysleksi, dyskalkuli eller andre lese- og skrivevansker kan etter ønske få vedlagt sine eksamensbesvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette.

§ 11 Bruk av hjelpemiddel ved eksamen

1) Avdelingsstyret for det aktuelle faget bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved de ulike eksamener. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal være angitt for det enkelte fag eller emne i den aktuelle fag- eller studieplan, og tydelig framgå av eksamensoppgaven.

2) Bruk av ulovlige hjelpemidler under eksamen betraktes som fusk. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamens er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk og vil bli behandlet deretter.

§ 12 Sensorer og sensur

1) Regler om sensur framgår av lovens § 50 nr 2, 4 og 5.

2) Alle eksamener som skal framgå på vitnemål eller regnes inn i karakteren for et studium, skal være sensurert av minst to sensorer, derav en ekstern. Styret kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifisert sensor.

Det gjelder spesielle regler for praksisopplæring ved profesjonsstudiene.

3) Avdelingstyret ? eller etter delegering dekan ? oppnevner sensorer etter forslag fra studieleder/dekan i samråd med faglærere/faggruppe/fagteam. I fag som ikke har studieleder er dekan ansvarlig for å fremme forslag til sensorer. Når det gjelder studietilbud som ikke er forankret i en bestemt avdeling, oppnevner rektor sensorer. To klagesensorer skal normalt oppnevnes samtidig.

4) Ekstern sensor skal ikke være tilknyttet høgskolen i funksjonstiden, kan ikke oppnevnes for mer enn tre år, og må ha minst en av følgende kvalifikasjoner:

• Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings-/forskningsinstitusjon

• På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå

• Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole

• Gjennom yrkeserfaring være særlig kvalifisert i faget.

5) Den som påtar seg sensoroppdrag påtar seg samtidig å være sensor til eventuell ny/utsatt eksamen i samme fag/emne. Ved ny sensurering etter § 14 benyttes nye sensorer.

6) Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene som utformes av fagansvarlig/lærer.

Ved uenighet trekkes en tredje sensor/oppgavekonsulent inn. Fagansvarlig er ansvarlig for å overlevere godkjent eksamensoppgavesett til eksamenskontoret innen fastsatt frist.

7) Sensorene fastsetter karakteren. Dersom to sensorer ikke blir enig i bedømmelsen trekkes en tredje sensor inn og avgjør bedømmelsen.

8) Sensur skal foreligge innen tre uker dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid (J.fr.§ 50.4 i loven), og skal være eksamenskontoret i hende innen fristen. Fagansvarlig er ansvarlig for at frist for sensur overholdes. Dette gjelder også ved ny/utsatt eksamen. Dispensasjon fra angitte frister kan gis av dekan.

9) For de fag hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig og en muntlig eksamen som bygger på hverandre skal ,om ikke annet er fagplanfestet, sensur av skriftlig prøve foreligge og være bestått før kandidaten kan gå opp til muntlig prøve.

10) Vurdering av praksisopplæring o.l. I studier med praksisopplæring eller laboratoriekurs skal det i studie- eller fagplanen være fastsatt bestemmelser som viser hvem som forestår evalueringen underveis, hvordan denne skal meddeles studenten og hvem som har ansvaret for sensureringen. Studenten har krav på vurdering underveis. En student som står i fare for å få praksisopplæring eller laboratoriekurs vurdert til ikke bestått, har krav på skriftlig varsel om dette så snart det er mulig, og i rimelig tid før sluttevalueringen. Studenten skal gjennom varselet gjøres kjent med hvilke forhold vurderingen bygger på, og må deretter få mulighet til å legge fram merknader før det tas beslutning om ikke bestått.

11) Kunngjøring av eksamensresultater skjer ved oppslag på høgskolens område og elektronisk gjennom eksamensweb. Ved kunngjøring føres det kun opp student/kandidatnummer og karakter. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved telefonisk/elektronisk beskjed om eksamensresultat.

§ 13 Begrunnelse for karakter

1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon.

2) Skriftlig eksamen

Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen rettes skriftlig til eksamenskontoret, og for skriftlig eksamen må denne framsettes innen en uke fra kunngjøring av karakter, men aldri mer enn tre uker etter kunngjøring. Sensor avgjør om begrunnelse skjer muntlig eller skriftlig. Begrunnelse skal normalt skje innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakter er fastsatt. Kandidater som har fått oppgitt karakteren ?ikke bestått? , kan i begrunnelsen få oppgitt den nøyaktige karakteren dersom det er gitt tallkarakterer.

3) Muntlig eksamen ,praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse o.l

Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige.

Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse må framsettes på stedet umiddelbart etter at karakteren er meddelt, og skal rettes direkte til sensorene. Om begrunnelsens form m.m gjelder de samme bestemmelsene som ved skriftlig eksamen.

§ 14 Klage over karakterfastsetting

1) Skriftlig eksamen, gruppeeksamen

1) En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Dersom kandidaten har bedt om begrunnelse vil klagefristen være tre uker etter at begrunnelsen er sendt fra høgskolen. I klagen skal kandidaten gi en begrunnelse for hvorfor klagen fremsettes og peke på hvilke deler av besvarelsen som kandidaten mener er feilbedømt. Klager som ikke er begrunnet vil bli returnert til klageren. Kopi av eksamensbesvarelsen, kandidatens klage, karakter etter ordinær sensurering og evt. begrunnelse fra ekstern sensor vil bli forelagt klagekommisjonen.

2) Ved ny sensurering skal det oppnevnes nye sensorer av avdelingsstyret/dekan/rektor.

3) Endring kan skje til gunst og ugunst for klager, og kan ikke påklages. Fristen for ny sensurering av skriftlige eksamener er normalt tre uker.

4) Ved klage på karakterfastsettingen på gruppeoppgave/eksamen, må alle de som er bedømt samlet, samtykke i og skrive under på klagen.

5) Muntlig eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse o.l

Bedømmelse av slik prestasjon kan ikke påklages unntatt ved formelle feil. Det samme gjelder bedømmelse av praksisopplæring eller lignende som på grunn av prøvens art ikke kan etterprøves av nye sensorer.

§ 15 Klage over formelle feil ved eksamen

1) Klager over formelle feil ved eksamen eller karakterfastsettelse ved eksamen er fastlagt i lovens § 51.

2) Klage over formelle feil ved eksamen må framsettes seinest tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som er bakgrunn for klagen. Klager over formelle feil behandles av høgskolens klagenemd.

3) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves.

§ 16 Vitnemål ? karakterutskrift ? vekttallsreduksjon

1) Vitnemål skal utstedes etter avsluttet grad, yrkesutdanning eller utdanningsprogram.

2) Vitnemålet skal som et minimum inneholde opplysninger om:

• hvilken utdanning som er gjennomført

• hvilken tittel/grad som er oppnådd

• navn, vekttall og karakter, tid for avlagt eksamen i fag/emne som er gitt avsluttende karakter og som inngår i studiet

• tidspunkt for fullført utdanning

• hvilke fag som kandidaten eventuelt har fått fritak fra/godkjenning for på grunnlag av tidligere utdanning

• karaktersystemet som ble benyttet

2) Karakterutskrift blir gitt ved gjennomført fagstudium. Studenter som ber om det, får karakterutskrift for alle fag/emner studenten har avlagt og fått godkjent ved høgskolen.

3) Studenter som har fått fritak etter §3, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål dersom minimum halvparten av studiet regnet i vekttall er fullført ved Høgskolen i Nesna.

4) Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål ved forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt eksamen ved Høgskolen i Nesna. Ved utstedelse av nytt vitnemål skal tidligere vitnemål da innleveres.

5) Duplikatvitnemål. Dersom det er dokumentert eller sannsynliggjort at vitnemål er forsvunnet/ødelagt, kan det utstedes nytt vitnemål. Slike vitnemål skal ha påskriften ?DUPLIKAT?, og både opprinnelig gyldighetsdato og dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå. Styret selv kan fastsette gebyr for duplikatvitnemål.

6) Vekttallsreduksjon

Dersom en student avlegger eksamen i forskjellige fag som delvis overlapper/dekker hverandre, skal dette normalt føre til vekttallsreduksjon på vitnemål. Vekttallsreduksjon foretas i det faget/emnet som gir det gunstigste resultatet for studenten. Innpassing av fag i forbindelse med profesjonsutdanning og gradsgodkjenning må søkes om.

§ 17 Annullering av eksamen/fusk/bortvisning

1) Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra institusjonen, og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år. J.fr. § 54 og § 42 i loven. Se egne retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen.

2) Kandidater som unnlater å følge høgskolens retningslinjer for eksamenskandidater, kan bortvises fra eksamenslokalet.

3) Studenter som er skyld i grovt forstyrrende eller grovt klanderverdig atferd, kan bli bortvist fra bestemte områder ved institusjonen eller vist bort fra institusjonen i inntil ett år.

§ 18 Utfyllende regler

Styret kan selv delegere myndighet til studiesjef og dekan for mindre vesentlige endringer i disse forskriftene. Vedtak som gjøres av studiesjef og dekan refereres styret.

§ 19 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 01.01.02

Fra samme dato opphører forskrifter for eksamen ved Høgskolen i Nesna av 27.02.96.