Forord

Foreliggende reviderte utgave av retningslinjer for skriftlig arbeid ved Høgskolen i Nesna ble vedtatt av utvalg for lærerutdanning i møte 07.06.00, og av høgskolestyret i møte 06.10.00 (sak 89).

Retningslinjene er ment som en veiledning for utarbeidelse av ulike skriftlige arbeider ved Høgskolen i Nesna.

Det er spesielt lagt vekt på behandling av kildemateriale i forbindelse med oppgaveskriving. En slurvet og unøyaktig omgang med det bibliografiske materialet gir ikke bare et dårlig inntrykk, men vil også mange ganger gjøre det umulig for den som leser oppgaven å forstå hvilke bøker og artikler den enkelte student har gjort bruk av under arbeidet med oppgaven.

Det finnes flere ulike standarder for hvordan en skal henvise til litteratur, og ulike fagområder har sine egne tradisjoner. I disse retningslinjene har en valgt å benytte den standard som dokumentasjonsprinsippene i MLA Handbook for Writers of Research Papers bygger på.

Retningslinjene skal danne utgangspunkt for alle skriftlige arbeider i lærerutdanningene.

Studentene skal få en innføring i retningslinjene ved starten av 1. studieår. Samarbeidsteamene i henholdsvis 1 AU og 1 FU har ansvaret for denne innføringen. Dette kan enten skje ved et samarbeidsopplegg eller ved at ansvaret legges til et fag. Det er en fordel om innføringen legges slik at studentene kan få prøve ut retningslinjene ved et skriftlig arbeid i etterkant av denne innføringen.

Retningslinjene er revidert av Palle Olsen og Terje Rønning.

1. FORBEREDELSESFASEN

1.1 Generell forberedelse ved systematiske notater.

For å få bakgrunnsstoff for skriving av oppgaver er det nyttig å ta notater under hele studiet.

Det er videre praktisk at notatene ordnes i et oversiktlig system slik at de er lette å finne tilbake til. I studiet ved Høgskolen kan det være naturlig å skille hvert fag i en egen enhet som så organiseres i emner.

Ved hvert notat noteres også nøyaktig kildereferanse. På den måten blir det lett å finne tilbake til det du har lest når du har bruk for det i en oppgave.

1.2 Foreløpig arbeidstittel, klargjøring av problemstilling.

Når oppgaver er gitt, bør oppgavetittelen først analyseres nøye. Finn ut hva det spørres etter og klargjør en (eller flere) problemstilling(er) som er sentral(e) å arbeide med for å kunne svare på oppgaven.

Når det er en selv som skal velge oppgave og problemstilling, er det ofte hensiktsmessig å starte med å formulere en foreløpig arbeidstittel. Under arbeidet med oppgaven vil så problemstillinger kunne avklares slik at en kan komme fram til en endelig oppgavetittel. Det er da viktig å avgrense oppgaven så den ikke blir for vid og tar opp for mange problemstillinger.

1.3 Innsamling av materiale.

Ofte vil en oppgave forutsette at en samler inn materiale på andre måter enn ved litteraturstudier. Som eksempel kan nevnes: intervju, spørreskjema, observasjoner, eksperiment, gjenstands- og bildeanalyse, utprøving av undervisningsopplegg og undervisningsmateriell. Det kan også være materiale innhentet ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for eksempel internett.

Ved innsamling av materiale er det viktig at en får tillatelse og at det blir gjort på en riktig måte. Ikke start innsamling uten å avklare dette med faglærer !

1.4. Utarbeiding av disposisjon.

Å utarbeide en disposisjon for en oppgave innebærer å planlegge, samle inn, ordne og/eller gruppere aktuelle momenter i et system eller et grunnriss.

En oppgave bør alltid disponeres så grundig som mulig før en starter med skrivingen. Dette gjelder både når oppgaven blir gitt og når en selv formulerer tittel og problemstilling.

En vanlig fremgangsmåte for å utarbeide disposisjon er som følger:

Noter ned aktuelle momenter som bør være med i oppgaven og forsøk å ordne disse i et første utkast til en disposisjon. Her vil det ofte være nødvendig å lese litteratur og samle inn stoff og data (jf. pkt. 1).

Disposisjonen bør bestå av hovedmomenter og undermomenter. Undermomentene skal begrunne, belyse eller forklare innholdet i hovedmomentene. Momentene bør komme i logisk rekkefølge.

Når oppgaven er ferdig, skal den endelige disposisjonen gi en oversikt over besvarelsens innhold. Den kan derfor brukes som innholdsfortegnelse over oppgaven, eventuelt med noen justeringer.

2. LITT OM HOVEDELEMENTENE I ET STØRRE SKRIFTLIG ARBEID

Større skriftlige arbeid er omtalt i de fleste fagplanene ved Høgskolen gjennom betegnelser som seminaroppgave, semesteroppgave, praksisrapport, prosjektarbeid, utviklingsarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid.

2.1. Tittel

Tittelsiden er leserens første møte med oppgaven. Den bør derfor være ryddig, oversiktlig og skal gi følgende informasjon: Innhold (presisert i hovedtittel og eventuell undertittel), oppgaveform (f. eks. semesteroppgave, gruppeoppgave osv.), fag, navn (med fornavn først), klasse, semester/årstall (f. eks våren 1998) og institusjon (HiNe). Informasjonen sentreres. Se vedlegg 1.

2.2. Forord

Forordet gir opplysninger om hvordan en oppgave/avhandling ble til og hvem som eventuelt hjalp deg i det forberedende arbeidet. Forordet skal være kort, det skrives sist og dateres vanligvis. Det er ikke nødvendig med forord i skriftlige arbeider av mindre omfang. Forordet plasseres før innholdsfortegnelsen.

2.3. Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelsen skal gi en klar oversikt over hovedmomenter og undermomenter. Den skal dessuten ha med opplysninger om sidetall for de forskjellige avsnitt.

Innholdsfortegnelsen skal kalles INNHOLD i det ferdige arbeidet. Se vedlegg 2.

2.4. Innledning

I et større skriftlig arbeid er det naturlig med en egen innledning.

I innledningen gjør en rede for emnet. Man forklarer problemstillingen, oppgavens ulike formål (dvs. hva man har tenkt studiet skal munne ut i), avklarer ulike begreper og metode. Man redegjør også for hvordan oppgaven er bygd opp.

Hensikten med en slik innledning er å lette lesingen for andre og å unngå misforståelser. Innledningen må være ryddig og oversiktlig.

2.5. Hoveddel

Arbeidets hoveddel kan redigeres og utformes på ulike måter ut fra tema og arbeidsformer. Det presiseres at ?hoveddel@ ikke er en kapitteltittel.

Det er viktig at en oppgave ikke bare presenterer og refererer litteratur og innsamlet materiale, men at den drøfter og vurderer dette selvstendig.

Arbeidets hoveddel kan ha følgende disposisjon:

a) Litteraturstudie/teori

Denne delen omhandler presentasjon av teorier som arbeidet skal bygge på og referering av annen litteratur som er relevant for problemstillingen(e). Delen kan avsluttes med en presisering av problemstillingen(e).

b) Metode

Ved oppgaver av mer undersøkende art bør metoden(e) som velges for innsamling av stoff og data presenteres og drøftes på en grundig måte. Begrunn valg av metode(r) og drøft hva det eventuelt kan bety for pålitelighet og objektivitet for arbeidet.

c) Resultater

I resultatdelen bør materialet ordnes og presenteres på en mest mulig oversiktlig måte. Her kan tabeller og figurer brukes for å klargjøre resultatene og hva som er egne meninger.

d) Drøftinger

Drøfting av resultatene kan enten skilles ut som egen del eller de kan komme i tilknytning til resultatdelen.

Vær oppmerksom på at dette er en mal for oppsett. Det er viktig at den inndelingen som velges er den naturlige ut fra arbeidets art. I fagene vil en også ha skriftlige arbeider hvor denne malen ikke er egnet. I slike tilfelle vil faglærer gi informasjon om hvordan arbeidet skal skrives.

2.6. Sammendrag/oppsummering/konklusjon

Oppsummering kan skje etter hvert hovedavsnitt, eller til slutt. En slik avslutning må ikke være en gjentagelse ord for ord av det som er sagt tidligere i oppgaven, men en kan sammenfatte resultatene og konklusjonene i en kortfattet, gjerne poengtert form. Det skal ikke sies noe nytt eller innføres nye momenter i oppsummeringen.

2.7. Litteraturlisten

Se pkt. 3.5.

2.8. Vedlegg

Her tas med nummerert oversikt over tabeller og figurer som er med i oppgaven. Eventuelle spørreskjemaer, observasjonsskjemaer, intervjuguider og lignende tas også med. Eventuelle vedlegg plasseres etter litteraturlisten.

3. KILDEBRUK - SITERING, REFERERING OG HENVISNINGER

3.1 Generelle råd om kildebruk

Du kan fritt bruke bøker, dokumenter og annet kildemateriale i skriftlige arbeider, men du skal alltid henvise til kilden. Kildehenvisninger brukes ikke bare i forbindelse med direkte sitat, referat eller parafrase, men også i tilfelle der man på en eller annen måte har gjort seg avhengig av en annen persons idéer, konklusjoner og kunnskap generelt. Dette krever at du noterer ned hvilke kilder du bruker i det forberedende studiet, hva du henter fra disse og nøyaktig hvor materialet/tankene er hentet fra. Bruk av en annen persons idéer, teorier og uttrykksmåter uten å henvise til kilden er ensbetydende med tyveri og kalles plagiat. Plagiat er straffbart. Gi aldri andres ord og tanker ut for å være dine egne.

Unngå lange sitater som avskrift. Direkte sitat på mer enn ca. 1/3 A-4 side bør unngås. Alle direkte sitater gjengis nøyaktig (jf. pkt. 3.2.1-3.2.3).

3.2 Sitering

Henvisning til sitatets kilde (f. eks. bok) kan skje på to ulike måter, enten ved kildehenvisning i teksten eller ved bruk av fotnote eller sluttnote (jf. pkt. 3.4).

Ved mindre arbeider/innleveringsoppgaver kan kildehenvisning i teksten brukes, mens en ved større arbeider som prosjektarbeid, utviklingsarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid kan velge mellom kildehenvisning i teksten eller å benytte fotnoter eller sluttnoter. Hvilken metode som skal brukes avklares av faglærer/fagutvalg i hvert enkelt tilfelle. Det er påkrevet med litteraturliste dersom man henviser til kilden i selve teksten (forkortet henvisning, jf. pkt. 3.5.).

3.2.1. Korte sitat

Sitat på opptil 4 linjer kan skrives som fortløpende del av teksten, men sitatet skilles ut i anførselstegn:

a) Med kildehenvisning i teksten:

Evenshaug og Hallen (1981, s. 98) hevder at "sammenlignet med hjemmet vil skolen ha liten innvirkning på barnets intellektuelle utvikling."

b) Med fotnote/sluttnote:

Evenshaug og Hallen hevder at "sammenlignet med hjemmet vil skolen ha liten innvirkning på barnets intellektuelle utvikling."

3.2.2. Lange sitat

Sitater på 5 linjer eller mer skilles ut fra den øvrige teksten ved innrykk (bredere marg) og bruk av enkel linjeavstand.

a) Med kildehenvisning i teksten:

Røkelaks har lange tradisjoner som selskapsmat, slik vi leser i en kokebok fra 1941:

"Røkelaks med eggerøre. Skjær røkelaksen litt sterkt på skrå i tynne skiver; legg den på det smurte brød; del skiven på skrå - ta og legg litt eggerøre på. Eller rull lakseskiven sammen som et forholdsvis flatt kremmerhus; legg ganske lite eggerøre i åpningen og stikk en tanke grønt i." (Schønberg Erken 1941, s. 643)

b) Med fotnote/sluttnote:

Røkelaks har lange tradisjoner som selskapsmat, slik vi leser i en kokebok fra 1941:

"Røkelaks med eggerøre. Skjær røkelaksen litt sterkt på skrå i tynne skiver; legg den på det smurte brød; del skiven på skrå - ta og legg litt eggerøre på. Eller rull lakseskiven sammen som et forholdsvis flatt kremmerhus; legg ganske lite eggerøre i åpningen og stikk en tanke grønt i."

3.2.3. Ufullstendige sitater

a) Med kildehenvisning i teksten:

"Skjær røkelaksen...på skrå....legg litt eggerøre på." (Schønberg Erken 1941, s.643)

b) Med fotnote/sluttnote:

"Skjær røkelaksen...på skrå...legg litt eggerøre på".

Tre prikker markerer at noe er utelatt i sitatet (jf. pkt. 3.2.2 ovenfor).

3.3 Referering eller indirekte sitat fra en eller flere kilder

a) Med kildehenvisning i teksten:

I pedagogisk litteratur finner en ofte presisert forskjeller mellom overordnede mål og delmål (Søbstad og Henrikson 1979, s. 15; Myhre 1977, s. 60 ff.; Rørvik 1982, s.15 ff.).

b) Med fotnote/sluttnote:

I pedagogisk litteratur finner en ofte presisert forskjeller mellom overordnede mål og delmål.

3.4 Fotnoter eller sluttnoter

Fotnoten/sluttnoten gir mulighet for mer detaljerte kildeopplysninger. Desuten tjener den andre formål. Ikke bare brukes den til stedfesting av sitat, men kilder man ikke ønsker å innlemme i teksten kan siteres i fotnoten. Man kan også kommentere teksten i fotnoten, og man kan gi originalspråkets versjon av et oversatt sitat, for bare å nevne noen av de mange funksjoner fotnoten/sluttnoten kan tjene.

Fotnotene/sluttnotene nummereres fortløpende i samme kapittel/ oppgave. Fotnoten plasseres nederst på siden der opplysningen hører hjemme. I en semesteroppgave er det naturlig at alle notene samles til slutt i oppgaven. I bøker vil en ofte se at sluttnoten står bak det kapitlet den hører hjemme i. Fotnoten og sluttnoten tjener samme funksjon og det er opp til den enkelte å velge hvilken type note han/hun vil bruke. I kortere arbeider er det vanlig med bruk av sluttnoter. Fotnoter er dog alltid mer leservennlige fordi en da slipper å bla fram og tilbake.

Opplysningene som skal være med i fotnoten/sluttnoten er bortimot de samme som for litteraturlisten (se 3.5. nedenfor), men merk følgende forskjeller: (1) Forfatterens navn oppføres i fotnoter/sluttnoter med fornavn først. (2) Publikasjonsopplysninger, d.v.s. opplysninger om trykkested, forlag og år, oppføres i parentes og (3) disse opplysninger følges til slutt av sidehenvisningen.

Følgende fire noter tjener både som henvisning til sitater/referater under punktene 3.2.1.- 3.2.3. og som eksempler på fotnoter/sluttnoter:

1 Oddbjørn Evenshaug og Dag Hallen, Barne- og ungdomspsykologi, 2.utg. (Oslo 1981), s. 98.

2 Henriette Schønberg Erken, Stor kokebog (Oslo 1941), s. 643.

3 Ibid.

4 Ole Søbstad og Staffan Henriksson, Å undervise i dag (Oslo 1975), s.15; Reidar Myhre, Innføring i pedagogikk. 1. Oppdragelsesteori (Oslo 1977), s. 60ff; Harald Rørvik, Undervisnings- og oppsedingsteori (Oslo 1982), s. 15ff.

Merk følgende: I note 1 henvises det til et verk med to forfattere. Dersom verket har tre eller flere forfattere er det tilstrekkelig med angivelse av førstnevntes navn, etterfulgt av et al. (latinsk forkortelse for et alii som betyr "og andre"). I note 3 benyttes den latinske forkortelse ibid. (latinsk forkortelse for ibidem), som betyr "på samme sted". Ibid. henviser alltid til kilden som står oppført direkte før forkortelsen, i dette tilfelle til Henriette Schønbergs Stor kokebog, og til samme side. Dersom det skulle dreie seg om en annen side, føyes denne opplysning til etter forkortelsen (f. eks. ibid., s. 645). Dersom man henviser til et verk tidligere nevnt i fotnotene/sluttnotene, men ikke direkte før, brukes op. cit. (f. eks. Evenshaug og Hallen, op. cit., s. 85). Op. cit. er den latinske forkortelse for opere citato., som betyr "i det anførte verk". I tillegg til op. cit., må det gis opplysninger om hvilket verk det dreier seg om ved å oppgi forfatterens navn. I note 4 henvises det til flere verk som behandler samme emne. For flere opplysninger om kildehenvisning se 3.5 nedenfor.

3.5 Litteraturlisten

Det er påkrevet med litteraturliste dersom man henviser til kilden i selve teksten (forkortet henvisning). Det brukes vanligvis ikke litteraturliste i kortere oppgaver/artikler med kildehenvisning i fotnoter/sluttnoter fordi kildehenvisningene i seg selv er fullstendige. Faglærer kan likevel i visse tilfeller kreve at litteraturlisten føyes til.

Litteraturlister kan settes opp på flere måter. Hovedsaken er at alle opplysninger presenteres konsekvent og i ryddig rekkefølge. Listen skal være alfabetisk.

3.5.1. Litteraturhenvisning til en bok

Følgende opplysninger skal/kan være med i henvisningen til bøker:

(1) Forfatterens etternavn; (2) fornavn; (3) boktittel (som utheves. Ved håndskrevne manuskripter benyttes understreking.); (4)redaktør eller oversetter (dersom boken er redigert/oversatt); (5) utgave (dersom det er flere utgaver); (8) bind/antall bind (dersom boken er del av et flerbindsverk); (9) serie (dersom boken er del av en serie); (10) trykkested eller utgiversted; (11) forlag; (12) år. Ikke alle opplysninger i denne serie vil være relevante i hvert enkelt tilfelle, men rekkefølgen bør følges.

Bokgruppen er meget stor og det gis her eksempler på henvisninger til bare de vanligste typer.

3.5.1.1. Standard henvisning til bok:

Dahlø, Arne. Slik skriver du hovedfagsavhandling. Oslo: Universitetsforlaget, 1994.

3.5.1.2. Bok med to forfattere:

Evenshaug, Oddbjørn og Dag Hallen. Barne- og ungdomspsykologi. 2. utgave. Oslo: Fabritius, 1981.

Merk at det bare er nødvendig å reversere det første navnet. Dersom verket har tre eller flere forfattere kan det første føres opp alene, fulgt av et al. (latinsk forkortelse for et alii) som betyr "og andre".

3.5.1.3. Antologi

Thorbjørnsen, Svein Olaf, red. Utfordringer og ansvar: Områdeetikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1994.

Verket inneholder en samling artikler eller tekster, hver med sin egen forfatter. I dette tilfellet føres verket opp under redaktør.

3.5.1.4. Artikkel i antologi

Austad, Torleiv. "Menneskeverd og menneskerettigheter." Utfordringer og ansvar: Områdeetikk. Red. Svein Olaf Thorbjørnsen. Oslo: Universitetsforlaget, 1994.

Riktig rekkefølge er her: Artikkelens forfatter (etternavn først); artikkelens tittel (i anførselstegn); bokens tittel (uthevet, som alle boktitler), fulgt av redaktørens navn og publikasjonsdata.

3.5.1.5. Korporativ forfatter:

Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: KUF, 1996.

3.5.1.6. Artikkel i oppslagsverk:

"Indian Philosophy." The New Encyclopedia Britannica: Macropaedia. 15th edition, 1987.

Dersom artikkelen er signert kan den oppføres under forfatter. Det er ikke nødvendig å gi fullstendig publikasjonsdata dersom det dreier seg om et kjent oppslagsverk.

3.5.1.7. Bokutgave ved redaktør:

Shakespeare, William. Hamlet. Red. Barbara A. Mowat and Paul Werstine. New York: Washington Square-Pocket, 1992.

3.5.1.8. En oversettelse:

Dostoevsky, Feodor. Crime and Punishment. Overs. Jessie Coulson. Red. George Gibian. New York: Norton, 1994.

3.5.1.9. Et flerbinds verk:

Churchill, Winston S. The Age of Revolution. New York: Dodd, 1957. Bd. 3 i A History of the English Speaking Peoples. 4 Bd. 1956-58.

3.5.1.10. Upublisert avhandling/studie/oppgave:

Bringeland, Simon. "Norm og Etikk." Upublisert studie, Nesna, 1991.

Fordi det dreier seg om et upublisert verk oppføres tittel i anførselstegn og understrekes eller utheves ikke.

3.5.2. Litteraturhenvisning til en artikkel

For tidsskriftartikler skal følgende opplysninger være med:

(1) Forfatterens etternavn, (2) fornavn, (3) artikkelens tittel (i anførselstegn), (4) tidsskriftets navn (utheves. Ved håndskrevne manuskript brukes understreking), (5) nummer, (6) årstall (i parentes) og (7) sidetall.

3.5.2.1. Standard henvisning til tidsskriftartikkel:

Nilsen, Elisabeth. "Lokalt lærerplanarbeid i M-85." Prismet 37 (1986), s. 52-55.

Merk at sidehenvisningen dekker alle sider i artikkelen, hvorimot sidehenvisningen i den tilsvarende fotnote viser til en bestemt side(r) i artikkelen.

3.5.2.2. Artikkel i avis:

Landro, Jarle. "Trenger Norge lærere, NHO?" Adresseavisen, 18. Februar 1998, s.9.

Dersom artikkelen ikke er signert begynner henvisningen med tittelen.

3.5.3. Om henvisning til andre kildetyper

Det finnes et utall av kildetyper og her kan det bare gis eksempler på henvisninger til enkelte relevante typer.

3.5.3.1. Henvisning til materiale hentet fra database:

"Høringsutkast til rammeplan for allmennlærerutdanning." KUF, online, internett (http://odin.dep.no/kuf/proj/lareut/almenn/larer002.html.) 11. november,1997.

Opplysningene som bør være med i en slik henvisning, samt rekkefølgen på opplysningene, er den samme som for henvisning til en artikkel (i den grad det gjelder.) Dessuten må henvisningen inneholde opplysninger om publikasjonsmiddel (online), nettverk (f. eks. internett), fulgt av nettverksadresse (i parentes) og tilgangsdato.

3.5.3.2. Henvisning til video:

Jødisk liv i Norge. Manus og produsent: Jackie Feinberg. Videokassett. Det norske filminstituttet, 1993.

3.5.3.3. Henvisning til forestilling:

Peer Gynt. Av Henrik Ibsen. Regissør José Luis Valenzuela. Presentert av Nordland Teater, Nesna, 31.03.1998.

Merk at henvisningen er til forestillingens navn (her Peer Gynt) og ikke til forfatteren i første instans.

3.5.3.4. Henvisning til musikkstykke:

Beethoven, Ludwig van. Symphony No. 8 i F-dur, Opus 93, 1812. New York: Dover, 1989

3.5.3.5. Henvisning til kunstverk:

Munch, Edvard. Hestespann 1919. Nasjonalgalleriet, Oslo.

Dersom henvisningen er til et trykk av Hestespann, f. eks. i en bok, må disse opplysninger tilføyes etter lokaliseringsdata (her Oslo). Man følger da prinsippene for henvisning til en bok, men fører opp tittel før forfatter.

3.5.3.6 Henvisning til kart eller grafisk materiale

Nesna kommune turkart. Kart. Forvik: Kartkompaniet, 1994.

Etter tittel tilføyes en beskrivelse av kilden, her kart. Deretter følger henvisning til trykkested, forlag og år. Dersom kart, tabeller, figurer og annet grafisk materiale hentes fra bøker eller tidsskrifter etc, henvises det til disse kilder som vist ovenfor.

4.0. SIDEFORMAT

Selv om det er innholdet i det skriftlige arbeid som er viktigst, er formatet ikke uten betydning. Et godt format gjør et skriftlig arbeid mer leservennlig. Det er viktig at man gjør seg tanker om nettopp dette i forkant av skriving og at man er konsekvent i layout. Dersom man gjør bruk av et tekstbehandlingsprogram vil de fleste spørsmål vedrørende format være løst på forhånd.

Ovenfor finner du veiledning vedrørende formatet for tittelsiden, innholdsfortegnelsen og litteraturlisten (se dessuten vedlegg). I tillegg skal her nevnes følgende:

4.1. Skrifttyper og skriftstørrelse. Typen velger du selv, men husk at det skal være godt å lese! Størrelsen skal være 12 punkter for vanlig tekst. I innrykkede sitater, dvs i lengre sitat som skilles ut fra teksten, kan den være 10 punkter.

4.2. Linjeavstand. For vanlig tekst skal avstanden mellom hver linje være 1 1/2 (halvannen), mens den i innrykkede sitater, d.v.s. i lengre sitat som skilles ut fra teksten, kan være 1 (enkel).

4.3. Marg. Skriv aldri helt ut til arkets kant. Siden skal ha marg. Det er vanlig med 2,5-3 cm. oppe, nede og til høyre. Til venstre bør margen være litt bredere (f. eks. 3,5 cm.) for å gjøre innbinding mulig.

4.4. Sidenummerering. Sidenummerering begynner med første tekstside (ikke med tittelside eller innholdsfortegnelse). Sidene nummereres fortløpende. Alle tekstsider bør nummereres. Hvor på siden sidetallet plasseres er mindre viktig.

4.5. Overskrifter. Overskriftene i teksten skal svare til innholdsfortegnelsen. Dette forhindrer ikke at inndeling av oppgaven i avsnitt, med dertil hørende overskrifter, er mer detaljert i selve teksten enn det som fremkommer i innholdsfortegnelsen. Det er vanlig å sentrere avsnittets/kapitlets tittel. Teksten utheves. Overskriften til underordnede avsnitt skrives fra venstre og utheves.

4.6. Innrykk. Innrykk brukes i første linje for hver ny paragraf og i første linje ved bruk av lengre sitat som skilles ut fra teksten. Det er også mulig å sløyfe innrykk.