Ragnar Audunson

Navn: Ragnar Audunson
Arbeidssted: Avdeling for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag
Stilling: professor

Jeg er ansatt som professor ved bibliotek og informasjonsstudiene på avdeling JBI og har en doktorgrad i statsvitenskap på en avhandling om forandringsprosesser i folkebibliotek. Jeg var ansatt som forskningsleder i Norges forskningsråds bibliotekforskningsprogram fra 1996 til dette programmet ble avsluttet den 31.januar 2001. I HiOs første valgperiode, fra 1994 til 1997, var jeg dekan ved JBI. Av faglige verv ellers kan det nevnes at jeg i oktober i fjor ble valgt til leder i EUCLID - den europeiske organisasjonen for utdanning og forskning i bibliotek og informasjonsvitenskap - og at jeg var styremedlem i det NORFA-finansierte nettverket Nordis-net fra 1997 til utgangen av 2002. Nordis-net var et nordisk nettverk for forskerutdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap. I inneværende valgperiode er jeg er medlem av avdelingsstyret ved JBI, og jeg var medlem av Knutstadutvalget. Her er det kanskje viktig å legge til at jeg tilhørte utvalgets mindretall sammen med Bennedichte Olsen og Erik Grønvold.

Som kandidat til styret står jeg på plattformen Demokrati 2003 som Bennedichte Olsen, Mons Oppedal, Marit Spurkeland og jeg har utformet i fellesskap.

Mitt engasjement i Høgskolen er av faglig karakter. For mitt vedkommende er engasjementet knyttet til det faget jeg tilhører - bibliotek og informasjonsvitenskap. Min ambisjon er å bidra til å utvikle dette faget gjennom forskning og undervisning. Det er en ambisjon jeg deler med alle kollegaene på den avdelingen jeg arbeider. Det er dette engasjementet og denne ambisjonen som binder oss sammen. Og akkurat slik har naturligvis de ansatte på de andre avdelingene det også. Engasjementet og ambisjonene er knyttet til ingeniørfag, til journalistikk, til sosial og helsefagene, til førskolepedagogikk, til utviklingsstudier osv. Det er dette engasjementet i profesjonsfagene som binder Høgskolen som helhet sammen og skaper et potensiale for fellesskap og samarbeid ? ikke et abstrakt høgskoleprosjekt. Nettopp dette fellesskapet kan danne utgangspunkt for faglig spennende og utviklende samarbeidsprosjekter innen utdanning og forskning. Profesjonsfagene er tverrfaglige. Vi kan lære av hverandre. Det er et stort potensiale for fruktbare fellesprosjekter.. Men slikt samarbeid må vokse fram på grunnlag av faglige behov. Det må ikke - slik tilfellet dessverre ofte er - tas kunstige initiativ som bygger på politiske behov og politiske begrunnelser og ikke først og fremst har sine røtter i det faglige. Paradoksalt nok er det slik at dersom den faglige virksomheten i for stor grad styres byråkratisk og politisk, kan ikke Høgskolen ivareta det som først og fremst er dens samfunnsmessige og dermed politiske oppgave: Å bidra til samfunnsutviklingen generelt og profesjonenes praksis spesielt ved å generere og formidle kunnskap som setter et kritisk søkelys på profesjonene og samfunnsutviklingen.

Styrets og den administrative ledelsens oppgave er å legge til rette for at dette faglige engasjementet - HiOs viktigste kapital - kan utfolde seg og for at faglige mål og ambisjoner kan realiseres. Noen annen eksistensberettigelse har ikke styret og ledelsesorganene. Et styre og en ledelse som i stedet for å stimulere og legge til rette, tar initiativ som forstyrrer og hemmer den faglig og pedagogiske virksomheten, har misforstått oppgaven sin. Dessverre finner vi for mange eksempler på at styrings- og ledelsesorganene virvler opp initiativ som fungerer som myggsvermer som de som skal utføre høgskolens primære undervisnings- og forskningsoppgaver må bruke energi og krefter på å vifte bort, i stedet for at disse organene stimulerer og legger til rette.

For meg er det også viktig at det er tette forbindelser mellom undervisning på alle nivå og forskningsaktiviteten og at ikke forskningsvirksomheten skilles ut i egne enheter og sentra som er skilt fra den faglige virksomheten ellers..

Dersom jeg blir valgt inn i styret, ser jeg følgende som min viktigste oppgave: Å bidra til at styrings- og ledelseorganene gjør det som er oppgaven deres - å legge til rette for faglig virksomhet - og å forhindre at disse organene misforstår sin oppgave til det å legge den faglige virksomheten i en byråkratisk og politisk tvangstrøye.