Bennedichte R. Olsen

Navn: Bennedichte C. Rappana Olsen
Arbeidssted: Avdeling for økonomi-, kommunal - og sosialfag
Stilling: førsteamanuensis

Tilknyttet videreutdanning, hovedfag og forskning. Med i HiOs stipendkomité. Verneombud og medlem av Arbeidsmiljøutvalget ved høgskolen. Var medlem i Knutstadutvalget.
Du har stilt deg bak felleserklæringa " Demokrati 2003". Hva prøver du å si med dette?

BENNEDICHTE: For meg signaliserer parolen en beredskap mot forvitring av de ansattes medbestemmelse. Reduseres medbestemmelsen, reduserer en kvaliteten på så vel det faglige som det organisasjonspolitiske arbeidet. I en kunnskapsorganisasjon som HiO vil de ansattes aktive medvirkning være en kvalitetssikring når viktige beslutninger skal tas. En bedriftsøkonomisk tenkemåte gjennomsyrer imidlertid utdanningspolitikken, og en av de store sakene til høsten blir nok innstillinga til Ryssdalutvalget og spørsmålet om høgskolenes tilknytningsform: særlovsselskap eller forvaltningsorgan som i dag? En rekke signaler fra politisk hold gjør det nødvendig å være meget våken i tida som kommer.

Kvalitetsreformen blir vel også en viktig sak for styret i neste periode?

BENNEDICHTE: En bedre og mer mangfoldig undervisning er pedagogisk utfordrende og nødvendig. Å vurdere studentenes innsats på et bredere grunnlag enn tradisjonelle eksamener, er på høy tid. At de skal følges opp med kvalifisert veiledning, er utmerket. Jeg kjenner ingen som er uenig i dette. Kvalitetsmeldinga er imidlertid mye mer. Et styre må ikke minst være alert i forhold til det press personalet utsettes for når de skal utvide tida til undervisning og veiledning, evaluere fortløpende, og til samme tid forske mer enn tidligere. Flere utdanninger - kanskje ikke minst grunnutdanningene - har følt seg skviset av de mange krav som stilles. Koplinga mellom krav og ambisjoner på den ene sida og ressurser på den andre sida må bli bedre. Når institusjonens finansiering knyttes til "gjennomstrømning" av studenter, kan kvantitet bli målet, ikke kvalitet.

Hva mener du om de foreslåtte programområdene for forskning i HiO?

BENNEDICHTE: At en i høgskolen ønsker å legge til rette for forskningssamarbeid på tvers av avdelinger, er bra. Eksternt finansiert forskning blir vel ikke akkurat noen vekstsektor i de nærmeste åra, konkurransen er stor og forskningen blir viktig i den faglige porteføljen som legges til grunn for budsjettene. På denne bakgrunn kan områdeorganisering ha noe for seg. Men skal forslaget overleve i praksis, må områdenes sammensetning oppleves naturlig for avdelingene. Kompetansen på dette spørsmålet ligger ikke i første rekke i styret. Det må sikres en demokratisk og faglig forsvarlig prosess, og den enkelte avdeling må ikke tape sin forskningsprofil hvis en slik profil er utvikla.

På et overordna plan, hva ønsker du det påtroppende styret skal få til?

BENNEDICHTE: I tillegg til å ta tak i de sakene som allerede er nevnt, må styret arbeide målbevisst med følgende for øye: Den sentrale styring skal legge til rette for selvstendighet på avdelingsnivå. Det må arbeides kontinuerlig med arbeidsmiljøet, på alle plan i organisasjonen. Styret må legge til rette for en tett og kvalitativ god kopling mellom undervisning og forskning. Sist, men ikke minst: Høgskolen i Oslo må aktivt og utadrettet stå i mot en utdanningspolitikk hvor markedsliberalismen er toneangivende. I høyere utdanning hører utdanning og danning sammen.

Si to ord om det!

BENNEDICHTE: Høgskolens legitimitet bør bygge på at vi evner å kople det ene til det andre. At vi på den ene sida står for en meget god og relevant utdanning basert på høyt kvalifisert forskning, og at vi på den andre sida ivaretar vår funksjon som kritisk samfunnsinstitusjon. Utdannelsen bidrar til kompetanse, dannelsen bidrar til sosial og intellektuell årvåkenhet. Vi har ikke råd til å uteksaminere studenter som er velutdanna, men likegyldige.

Lykke til Bennedichte!