|
Uke 7 2004
Forskning og eksperter i journalistikken ¤ Språk på torsdag
Orientering
|
7
|
Mandag 9. 2.
|
Tirsdag 10. 2.
|
Onsdag 11. 2.
|
Torsdag 12. 2.
|
Fredag 13. 2.
|
|
0830-
0915
|
|
|
|
|
|
|
0930- 1015
|
G233:
Harald Hornmoen:
Forskning og eksperter i journalistikken
|
G233:
Knut Ruyter:
Vitenskap og etikk:
Journalistiske utfordringer
|
G233:
Harald Hornmoen:
Forholdet
journalist/forsker
|
G233:
Erik Tunstad og Harald Hornmoen:
Historien fortelles
|
Arbeid med oppgave 5
ut dagen
|
|
1030-
1115
|
G233
Elisabeth Kirkeng Andersen
Forskning/eksperter i norske medier. Egen undersøkelse og praktisk erfaring
|
-"-
|
G233:
Erik Tunstad:
Intervju med forskere
|
G233:
Erik Tunstad og Harald Hornmoen:
Historien fortelles
|
|
|
1130-
1215
|
Spisepause
|
Spisepause
|
Oppgave 5
deles ut
|
Spisepause
|
|
|
1230-1315
|
G233:
Harald Hornmoen:
Ideer/kilder/kilde-kritikk i forhold til forskere/forskning
|
G233:
Anne Hafstad:
Medisin/-helsejournalistikk
|
Arbeid med oppgave 5
ut dagen
|
Arbeid med oppgave 5
ut dagen
|
|
|
1330-1415
|
-"-
|
-"-
|
|
1330:
Yngve Benestad Hågvar:
Språk
på torsdag (oppgave 4 gjennomgås i plenum)
|
Møtetid
|
|
1430-1515
|
|
|
|
-"-
|
Møtetid
|
|
1530-
1615
|
|
|
|
|
Innlevering av oppgave 5 i skranken (resepsjonen
i 3. etasje)
|
|
|
|
|
|
|
|
INNHOLD
Et kurs om forskning og eksperter i journalistikken? Hva skal vi med det? Er det ikke kun noen få journalister som beskjeftiger seg med forskning? Sannheten er at svært mange journalister jevnlig kontakter forskere. I alle slags journalistiske formater benytter en slike ”ekspertkilder”. Så spørsmålet er snarere: Hvordan skal vi forholde oss til forskere og til forskningens prosess og resultater?
Betydningen av forskning og vitenskap bli stadig større i samfunnet. Forskning bidrar til økonomisk og teknologisk utvikling. Den gir innsikt i måten verden er bygd opp på, hvordan samfunnet fungerer, og hva som er historien vår. Forskere blir i stigende grad trukket inn som rådgivere i forbindelse med politiske beslutninger. Og utviklinger i vitenskapen reiser grunnleggende spørsmål om etikk, enten det gjelder patenter på biologisk materiale, diagnoser av fostervann eller muligheten for kloning av mennesker.
Journalistikken kan ikke forholde seg så passivt og ukritisk som den tradisjonelt har gjort til en så sentral drivkraft i samfunnet. Publikum er avhengig av massemediene for å holde seg orientert om hva som skjer i vitenskapens verden. Hvis mediene skal gjøre folk delaktige i forskningsspørsmål, fordrer det at journalister lever opp til sine kritiske idealer også på dette feltet.
På kurset skal vi utforske ulike måter å forholde seg granskende til forskning og forskere på. Vi skal ta for oss ideer og kilder på feltet og se nærmere på medisin-/ helsejournalistikk og etiske spørsmål i forbindelse med forskning.
FORELESERNE
Anne Hafstad er helsejournalist i Aftenposten. Hafstad har vunnet SKUP-prisen.
Harald Hornmoen er førsteamanuensis ved Journalistutdanningen.
Elisabeth Kirkeng Andersen er journalist i forskning.no.
Knut Ruyter er leder for De nasjonale forskningsetiske komiteer. Hans spesialfelt er forskningsetikk.
Erik Tunstad er redaktør i forskning.no. Han er mangeårig forskningsjournalist, særlig i ”Verdt å vite”, NRK Radio.
OBLIGATORISK OPPGAVE
Dere skal løse en individuell oppgave på kurset, oppgave 4. Den skal løses skriftlig. Skriftlig tilbakemelding.
LESERÅD/PENSUM
Les Harald Hornmoens Vitenskapens vakthunder.
KURSANSVARLIGHarald Hornmoen
|
SPRÅK PÅ TORSDAG
Ved Yngve Benestad Hågvar, cand. philol. i nordisk språk og litteratur.
|
Oppdatert: 15. desember 2003
|
