Kjønn og journalistikk

Kurset Kjønn, medier og journalistikk gis i samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Det blir også tilbudt som frittstående kurs for andre interesserte (eksterne søkere).

1. OPPTAKSKRAV OG KURSPÅMELDING
2. MÅL
3. INNHOLD
 - Samlinger
4. EKSAMEN/VURDERING
5. PENSUM:
6. VEDLEGG - PROGRAM FØRSTE SAMLING

1. OPPTAKSKRAV OG KURSPÅMELDING

Kurset er åpent for studenter som er tatt opp ved masterstudiet i journalistikk og for masterstudenter ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Andre interesserte kan tas opp ved søknad til Avd. JBI, HiO. Søkere må ha generell studiekompetanse. Kurset gir 10 studiepoeng.

2. MÅL

Kurset ønsker å stimulere til et kritisk blikk på mediene og journalistikken når det gjelder kjønnete praksiser.

Studentene skal:

- skaffe seg oversikt over viktige teoretiske tilnærminger til feltet, i Norge og internasjonalt

- oppøve evnen til å analysere ulike medieuttrykk og –institusjoner med ’kjønnsblikk’ basert på ulike teorier om kjønn og medier

- analysere hvilken betydning kjønn kan ha for utviklingen av journalistprofesjonen og for journalistikkens prioriteringer og innhold

3. INNHOLD

Kurset vil gjennom fokus så vel på historisk utvikling som på dagens medier sette søkelys på betydningen av kjønn for ulike medieuttrykk, for journalistrollen og journalistikken. Kursdeltakerne vil få innføring i nyere teorier om kjønn og samfunn, og bli oppdatert på forskning rundt kjønn, medier og journalistikk. Sentralt står drøftingen av hvilken betydning kjønn har i forhold til andre faktorer som påvirker mediene. Studentene vil få anledning til å arbeide teoretisk og analytisk, parallelt med konkrete studier av journalistikken innenfor ulike felt, som journalistikkens historie, kulturjournalistikk og underholdning.

Tradisjonelt er ’kjønn og medier’ blitt oppfattet som ’kvinner og medier’. En del av forskningen er eksplisitt knyttet til representasjon av kvinner som kjønn, men i kurset blir det lagt vekt på å trekke inn teorier om menn og medier/journalistikk, mannlige pensumforfattere og mannlige forelesere. Kursleder understreker sterkt at begge kjønn er like velkomne! Vi er så heldige å få en flying start på kurset, i og med Foreningen for kvinne- og kjønnsstudiers internasjonale konferanse i Oslo i september. Deltakere anbefales å begynne lesing av pensum før den første samlingen.

Kurset vil ha tre samlinger:

i. SAMLING/KONFERANSE: 9. og 10. september (NB: torsdag og fredag)

Sammenfaller med internasjonal konferanse med kjente navn: Kjønn i media – stillstand og endring, arrangert av Foreningen for Kvinne og Kjønnsstudier. Sted: Høgskolen i Oslo). SE EGET PROGRAM I VEDLEGG. I tillegg setter vi av tid til å samle kursdeltakerne.

TORSDAG 09.09: Fra 1100 – 1800.

1100 – 1300: Introduksjon til studiet, oversiktsforelesning (EE). Eget møte med studentene.

1300 – 1800: konferanse.

FREDAG 1009: fra 0900 – 1700:

0900-1500: Konferanse

1530 -1700: Samling av studentgruppen: drøfting av konferansens tema, innspill til kurset for øvrig, spesielt tredje samling.

ii.  SAMLING. REPRESENTASJON/ANALYSE:  8. og 9. oktober (fredag ettermiddag, lørdag). Hovedtema: Å STUDERE MEDIER MED KJØNNSBRILLER. Ulike innfallsvinkler til ’representasjon’ – kvalitative og kvantitative, kulturjournalistikk. Forelesere: Beatrice Halsaa, Else-Beth Roalsø, Irene Iversen, Berit von der Lippe  etc. Veiledning, semesteroppgave.

iii.  ÅPENT, SEMINARFORM MED FORELESNINGER OG STUDENTINNLEGG: 5. og 6. november (fredag ettermiddag og lørdag)

4. EKSAMEN/VURDERING

Semesteroppgave. To varianter:

a) Journalistisk semesteroppgave med to oppgaver: En reportasje, der kandidaten dekker journalistisk et tema som har med kjønn å gjøre, gjerne et tema som handler om kjønn og medier. Dernest: En kommentarartikkel som tar for seg kjønn og medier med et spesifikt utgangspunkt (mediekommentar). Disse to skal ledsages av et refleksjonsnotat der en analyserer eget arbeid og anvender kursets pensum

b) ’Tradisjonell’ semesteroppgave, med undersøkelse – kvalitativ/kvantitativ metode og analyse.

Begge har samme innleveringsfrist.

5. PENSUM:

* Kompendium, kjøpes på Avd. JBI, HiO

Anbefalt lesning:

Eide, Elisabeth (2000, red.): Narrespeil. Kjønn, sex og medier. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Margaret Gallagher (2001): Gender Setting. New agendas for media

6. VEDLEGG

1. samling: INTERNASJONAL KONFERANSE:

”Kjønn i media – stillstand og endring”

9. – 10. september - 2004

Høgskolen i Oslo

Program med kjøreplan:

Torsdag 9.september:

11.30-13.00: Registration and lunch

13.00-13.15:  Opening

Gender in the media

13.15-14.00: ”Internationalising Feminist Media Research, Activism and Social Change” v/Dr. Cynthia Carter, Cardiff University, UK (confirmed)

14.00-14.15: Break

14.15-15.00: “New approaches to exploring media, gender and identity” v/David Gauntlett, Professor of Media and Audience at Bournemouth Media School, UK (confirmed)

15.00-15.30: Coffeebreak

15.30-16.00: ”Sexualization of the news?” v/Anja Hirdman, University of Stockholm, Sweden

16.00-16.30: ”The urban bias in women’s magazines” v/Bente Foldvik, project co-worker, Finnmark University College, Norway 

16.30-16.45: Break

Comments:

16.45-17.15:  ”Medieoffentlighet i fritt feminint forfall?” v/ Wencke Mühleisen, gender and media-researcher. Center for women and gender studies, University of Oslo, Norway (confirmed).

17.15-17.45:  Womens Media Watch. New media-critical organisation

Fredag 10.september:

Kjønn og makt i redaksjonen

09.00-09.45: Hvilke strategier skaper marginalisering i media? Teoretiske perspektiver v/Elisabeth Eide, førsteamanuensis v/Høgskolen i Oslo, journalistutdanningen (bekreftet)

09.45-10.00: Pause

10.00-11.00: "Kvinner og menn i redaksjonskulturen" v/Djerf Pierre og/eller Monica Löfgren-Nilsson, Journalistik og Masskommunikation ved Göteborgs Universitet, Sverige (bekreftet)

11.00-11.45:  ”Forhandlinger om kjønn og makt i Dagsavisens redaksjon” v/Turid Øvrebø (bekreftet)

11.45-12.45: Lunsj

12.45-15.00 : Paneldebatt

I panelet: Hilde Haugsgjerd – sjefredaktør i Dagsavisen; Annette Groth –  sjef i NRK-Dagsrevyen; Tor-Gjermund Eriksen  – sjefredaktør i Dagbladet; Marit Rein – redaktør i Nordlys; en representant fra medier utenfor Norden; Elisabeth Eide; Djerf Pierre eller Monica Löfgren-Nilsson; Turid Øvrebø

Innledningsvis får de fire representantene for aviser/TV 15 minutter til å kommentere innleggene. Deretter debatt der også representanter for publikum gis anledning til å stille spørsmål og kommentere

15.00: Avslutning.

Bakgrunn og mål for konferansen:

Media omtales gjerne som den 4.statsmakt, fordi de påvirker og til dels styrer den offentlige dagsorden og samfunnsdebatten – og slik påvirker hvordan vi oppfatter oss selv og andre. Mediene kan konservere allerede etablerte regimer, institusjoner, strukturer og kulturelle bilder – men de har også i seg et betydelig potensiale for endring. De-regulering og kommersialisering av mediene kan gi økt ensretting, men det kan også gi større mangfold ved at stemmer utenfor eliten i større grad slippes til, og ved at mediene er opptatt av å være tidlig ute og gripe nyskapende trender og praksiser[1]. 

Mediene framstår som et kjønnstregt område; det er langt igjen til likestilling hva sammesetningen av redaksjoner og redaksjonsledelse og medieledelse angår[2]. Menn er i ettertrykkelig flertall blant kilder og i nyhetene[3]. Og konvensjonelle og stereotype kjønnsrepresentasjoner og iscenesettelser dominerer. Samtidig er det tegn til endring. Antall kvinnelige journalister og redaktører har økt de seinere årene, kjønn i media er stadig oftere tema i den offentlige debatten – gjerne ledsaget av ulike mediers forsikringer om at de ønsker en bedre kjønnsbalanse både redaksjonelt og på trykk, og det er eksempler på nye og mindre konvensjonelle iscenesettelser av kjønn – blant annet blant programledere på TV. Sentrale spørsmål i denne sammenheng er hva som skaper endring og hva som fører til fortsatt konservering.

Gjennom konferansen ønsker vi å:

-         Sette søkelys på kjønnsrepresentasjoner og iscenesettelser av kjønn i media. Gjennom foredrag og debatt vil vi vektlegge hvordan representasjoner og iscenesettelser påvirkes og utfordres av endringer i betydninger av kjønn, nye trender og kjønnsmaktforhold.

-         Fokusere på sammenhenger mellom medienes kjønnsrepresentasjoner og iscenesettelser og de forhandlinger om kjønn og makt som direkte og indirekte preger redaksjonene – og hvordan redaksjonskulturen fungerer som normleverandør for oppfatninger og betydninger av kjønn.

-         Løfte fram og diskutere ulike og nye perspektiver innenfor forskningsfeltet for å inspirere og motivere til større og nyskapende forskningsinnsatser og samarbeid på ters av fag- og landegrenser innenfor kvinne- og kjønnsforskningen på dette området. Vi vet i dag for lite - særlig om årsaker til at kjønnsrepresentasjoner og iscenesettelser av kjønn er som de er.

Målgrupper:

Målgruppen for konferansen er først og fremst norske og nordiske kvinne- og kjønnsforskere og medieforskere, journalister, redaktører, politikere og aktive i organisasjoner som er interessert temaet.

Konferansens første dag holdes på engelsk, andre dag på skandinavisk.

Fotnote 1: Noe som blant annet drøftes i Wencke Mühleisen; ”Kjønn og sex på TV. Norske medier i postfeminismens tid”

Fotnote 2: Eliteundersøkelsen foretatt som ledd i Makt- og demokratiutredningen viser at blant adm.dir i media er 96 prosent menn og blant sjefredaktører/redaktører er 82 prosent menn. Tall gjengitt i Hege Skjeie og Mari Teigen: ”Menn imellom”.

Fotnote 3: Se blant annet Elisabeth Eide red.: ”Narrespeil”