|
Studieleders orientering
Orientering om studieordningen - og om planen for høstsemesteret 2004
Velkommen til Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo!
Når dere nå tar fatt på det første studieåret i journalistikk, kan det være greitt å vite litt om hele studieprogrammet på Journalistutdanningen.
Andre kull i ny studieordning
Dere er det andre kullet som tas opp til et norsk bachelorstudium i journalistikk. Tittelen "bachelor" i journalistikk oppnår dere etter tre års fulltidsstudium, der journalistikk utgjør hoveddelen.
Det første året følger dere et obligatorisk undervisningsprogram med faglig progresjon. Dere vil få innføring i ulike journalistiske kilder, metoder, sjangrer, presentasjonsmåter og medier. De ulike fagområdene er integrert, slik at eksamen etter hvert av de to første semestrene vil omfatte all undervisning som er gitt. Det meste av undervisninga er knytta til oppgaveløsning. Vurderinga til eksamen tar utgangspunkt i disse oppgaveløsningene og i pensumlitteraturen. Eksamensforma kalles mappevurdering. Det andre skoleåret er mer delt opp i emnebolker (kalt moduler) med egen eksamen i hver. En av modulene går ut på at dere skal utføre en undersøkelse av et tema innen journalistikken, og rapportere fra denne undersøkelsen. Dette kalles fordypningsoppgave. Hver semester utgjør 30 studiepoeng.
I alt vil det være mulig å følge fem år hos oss fram til mastergrad i journalistikk, hvis en følger hele løpet. Men det går også an å avslutte tidligere.
Kandidat, bachelor eller master
Etter to års studium er dere kandidater i journalistikk. Det kan hende dere da vil spesialisere dere som for eksempel økonomijournalister, og velger å ta et ett års økonomistudium på universitet eller høgskole. Det vil føre fram til bachelorgrad. Ettersom hovedemnet er journalistikk, blir en da bachelor i journalistikk, og vil eventuelt kunne fortsette med masterstudium i journalistikk. Etter to års kandidatstudium vil dere imidlertid også få tilbud om å ta det tredje året med mer spesifikt journalistiske emner ved vår utdanning. Dere kan da velge fordypingsemner blant det tilbudet vi gir. Det kan dreie seg om kulturjournalistikk, politisk journalistikk, nettjournalistikk, sportsjournalistikk, miljøjournalistikk, krigs- og katastrofejournalistikk, utenriksjournalistikk, TV-dokumentar med mer. Disse tilbuda vil stadig være under utvikling. Med denne varianten vil dere bli bachelor i journalistikk med bare journalistiske fag.
De som ikke ønsker å ta bachelorgrad, kan sjølsagt avslutte som kandidat etter to års studier.
Både refleksjon og håndverk
Uansett om og hvordan dere velger å spesialisere dere etter hvert, tar dere nå fatt på to års studier med teoretisk fordypning og praktisk trening i journalistikk. Enkelt sagt: Dere skal trene dere opp i refleksjon og håndverk. Journalistikk er på mange måter et håndverksfag. En må tilegne seg noen grunnleggende prinsipper og teknikker for å mestre det. Disse lærer enbest i praktisk arbeid under kyndig veiledning.
Men Journalistutdanningen er også et høgskolestudium. Derfor legger vi stor vekt på teoretisk innføring i faget. Teorien er vesentlig både for å belyse journalistisk praktisk arbeid og for å forstå journalistikkens rolle i samfunnet. Teorien gir også et nødvendig grunnlag for de etiske valga en journalist må ta hver dag. Ikke minst gjør en god teoretisk innsikt det lettere å navigere i et medielandskap som er i rask endring, og som ingen vet hvordan vil fungere om noen år. Derfor tar vi opp temaet journalistikkens og journalistens rolle i samfunnet allerede i den andre uka (uke 35).
Mange ønsker å bli journalist fordi de liker å skrive. Ved å åpne semesteret med et skrivekurs markerer vi at gleden ved å uttrykke seg språklig er fundamentet for journalistisk formidling.
Vi legger også stor vekt på at studentene skal lære seg å beherske språket på en klar, reflektert og nøyaktig måte. Derfor etablerer vi en fast institusjon hvor vi tar opp nyttige og viktige språkspørsmål. Den kaller vi ”Språk på torsdag” (se egen orientering). Det vil si, som regel finner dere den i timeplanen på torsdag morgen. Men noen få ganger dukker den, av praktiske grunner, også opp på noen andre dager.
Et annet sentralt aspekt ved virket som journalist er at en liker, og evner, å snakke med andre mennesker. Derfor legger vi i uke 36 vekt på samtalen - konkretisert til det journalistiske intervjuet.
Ellers tar mye av høsten preg av at målet med undervisninga i dette første semesteret først og fremst er å gi dere ei elementær innføring i nyhetsjournalistikk. Vi legger primært vekt på å utvikle nyhetsideer og på evnen til å vurdere nyheter, finne fram til kilder, arbeid med og lære å bruke muntlige og skriftlige kilder og å vurdere kilder kritisk, formidle nyheter og behandle etiske problemstillinger. Dette vil prege i særlig grad ukene 37, 38, 39, 40 og 41. Uke 41 vil samtidig være et kurs hvor dere får innføring i temaet journalistikk og marginalisering, konkretisert primært til journalistikk i et multietnisk samfunn.
Vi legger også stor vekt på å gi dere ei elementær innføring i mediekunnskap dette første semesteret. Journalistikkens rett og etikk vil bli grundig behandlet i ukene 42 og 43.
Ukene 45-50 kaller vi intensivuker. Da får dere innføring i radio-mediet og TV-mediet, og opplæring i fotojournalistikk og layout.
Slik legger vi opp undervisninga
Det pedagogiske opplegget vårt er bygd opp på denne måten:
- Forelesninger av Journalistutdanningens egne lærere og av gjesteforelesere.
- Obligatoriske oppgaver og arbeid i redaksjonsgrupper. Dere kommer til å arbeide i redaksjonsgrupper, både når dere løser oppgavene, og når oppgavene blir gjennomgått og vurdert. Dere leverer de fleste oppgavene individuelt. Den enkelte student har et stort ansvar for egen læring. For å få noe ut av undervisninga må du selv arbeide mye, ikke minst med alle oppgavene. Men også den kollektive innsatsen står sentralt i opplegget. Det betyr blant annet at alle i gruppa leser oppgavene og bidrar med tilbakemelding og kritikk. Når oppgavene blir gjennomgått i gruppene, har dessuten hver og en ansvar for skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på en annen oppgave. Det er et vilkår for at dette undervisningsopplegget skal lykkes, at alle deltar aktivt når eget og andre studenters arbeid blir vurdert/gjennomgått. Så viktig er dette at det er obligatorisk frammøte når de obligatoriske oppgavene skal gjennomgås i grupper. Faglærer vil som regel, men ikke alltid, være med på gjennomgangen i gruppene.
- Som hovedregel skal dere også skrive en metoderapport til hver enkelt oppgave. Her beskriver og analysere dere de ulike valg, konflikter og dilemmaer som dere opplevde mens dere arbeidet med oppgava. Det kan dreie seg om valg av kilder, etisk valg og andre former for valg. Vi legger vekt på metoderapporten fordi den forteller noe om prosessen fra begynnelse til slutt. Den kan være et godt hjelpemiddel for dere når dere skal reflektere over nettopp denne prosessen.
- I sum; filosofien vår innebærer at både hver enkelt student og hele gruppa skal arbeide hardt for å bli gode journalister. Men den innebærer også at faglærerne skal yte maksimalt for å gi dere ”alt” – så langt våre evner og krefter strekker. Dette er vår gjensidige pedagogiske kontrakt. Dette betyr blant annet at faglæreren i perioder vil fungere nærmest som en arbeidsleder, eller som en "los”, i en redaksjon. Vi legger stor vekt på å følge opp hver enkelt student. Det er vårt mål å hjelpe dere til å utvikle talent og ferdigheter i journalistikken.
- Kollekviegrupper/pensumlesning. Studentene må selv organisere kollokviegrupper. Det er svært viktig at dere samtaler om pensum – ikke bare leser alene. Teorien bør tas svært alvorlig. Dere skal ikke bare lære håndverk og teknikk. Dere skal også styrke evnen til refleksjon. Teorien skal opplyse praksis. Vi oppfordrer dere til å lese pensum underveis, ikke i et hektisk skippertak like før eksamen.
Slik vurderer vi arbeidet deres i dette semesteret
For å hjelpe dere med å utvikle ferdigheter bruker vi mappe i det første studieåret. Dette betyr at alle oppgaveløsninger (både godkjente og underkjente), metoderapporter, oppgavekommentarer og andre dokumenter som er knyttet til oppgaveløsningene, skal samles i ei mappe. Med grunnlag i den skal det være mulig for både lærerne og de enkelte studentene å følge utviklinga og justere kursen underveis. Mappa danner grunnlag for eksamen, som kan gå ut på at dere blir bedt om å levere enkeltarbeider fra mappa til bedømmelse, at dere blir bedt om å lage et refleksjonsnotat på bakgrunn av mappa, eller at arbeider i mappa blir gjenstand for samtale eller muntlig eksaminasjon om studentens arbeider i lys av pensum. Hvordan mappa brukes i vurdering for hvert enkelt semester eller modul, framgår av studiehåndboka. Sisteversjonene av godkjente oppgaveløsninger / journalistiske arbeider i mappa kan dere også bruke som vedlegg til jobbsøknader.
Mappevurdering krever klare kriterier for hvordan journalistiske tekster skal vurderes. Disse kriteriene vil vi utvikle sammen med dere i løpet av undervisninga. Men svært kort og enkelt kan vi illustrere hva vi mener med formelen K x 3F. K står for "kunnskap", og F står for "ferdighet". De tre ferdighetene er kildeferdighet, analyseferdighet og formidlingsferdighet. Journalisten må lære seg til å se hvilke kilder som kan eller bør brukes, og hvordan de bør behandles. Dessuten må journalisten utvikle evnen til å analysere for å finne underliggende strukturer og hva som er essensielt, og hva som er perifert, i en sak. Endelig skal stoffet presenteres slik at det når fram til målgruppa på en god måte.
Når nyhetstekstene skal vurderes, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i særlig disse kriteriene:
* Hva er ideen og nyheten? Kommer nyheten klart fram i tittel og ingress?
* Er det utvikling i saka?
* Blir nyheten formidlet forståelig og klart? Er språket godt nok?
* Er kildebruken og kildekritikken holdbar?
* Er etiske spørsmål og konflikter i arbeidet med saka blitt behandlet forsvarlig?
* Er saka blitt analysert allsidig nok?
Ukeplanen høsten 2004
Store deler av høsten vil altså bli brukt til å gi dere ei allsidig innføring i nyhetsjournalistikk. Dette betyr også at spørsmål som er grunnleggende for alle former for journalistikk, vil være en integrert del av dette opplegget. Dette innebærer at vi for eksempel vil legge stor vekt på journalistikkens rett og etikk.
Se også ei kort samleoversikt over de obligatoriske oppgavene i høstsemesteret .
Undervisning i norsk språk og stil
Uten et godt språk forfaller journalistikken til det middelmådige eller det som verre er. Derfor legger vi som nevnt stor vekt på å gi dere allsidig og grundig undervisning i norsk språk og stil gjennom hele høst- og vårsemesteret.
Se orientering om undervisning i norsk språk og stil.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Thore Roksvold (studieleder) Finn Sjue (planansvarlig for 1. års studium)
Oppdatert: 16. august 2004
|
