|
Med stø kurs framover
Teorien om at HiO er den mest kompetente høgskolen viste tiåringens jubileumsseminar i praksis. Og flere sto frem som HiO-file.
|
Velkommen til et innblikk i en skute med stø kurs framover slik glimt fra høgskolelivet ble framført mellom røsslyng og gladioler i et fullsatt auditorium i Pilestredet.
Forfatter Karsten Alnæs slo an grunntonen med å henvise til den mangfoldige utdanningsskuta.
– Når en så mangfoldig utdanningsskute som Høgskolen i Oslo runder ti år, vil det være naturlig å kaste reflekterende blitt både på hva som er spesielt for fartøyet og på hva slags draft man skal seile etter i årene som kommer, sa Alnæs.
– Siden den underliggende kompassnåla i norsk utdanning også fortsatt heter dannelse, er det hensiktsmessig først å utforske dette begrepet nærmere.
|
Seniorrådgiver Ole Christian Lagesen (til høyre) takker Karsten Alnæs for kåseriet.
|
Dermed kåserte han over dannelse, holdning til fornyelse, internasjonalisering og flerkulturalitet. – Dere må ta vare på vitaliteten i høgskolen, sa Alnæs. – Gjøre demokratiet inkluderende og til en prosess. Fortsett å være en pedagogisk fødestue med fagfolk med innflytelse og retning og uten å få hemmet sin kreativitet.
– Utdanning er nær beslektet med kunsten og dansen – de faste trinnene er nødvendige, men uten improvisasjonen og fantasien stivner utøverne og mister sin ledighet som skal til for å få det hele til å sveve. Og det er det vi ønsker en svevende og dansende høgskole som både myndiggjør og frigjør seg selv og de som for en tid er så lykkelige at de kan høre til der, avsluttet Alnæs.
Flerkulturelle utfordringer var tema for dekan Sissel Østberg.
|
Programmet på jubileumsseminaret hadde sitt utspring i jubileumsskriftet som ble utgitt samme dag - ”Høgskoleliv i Pilestredet” – om Grotid og tids-Cleme(t). Her finnes kapitler om perspektiver, HiO-historien, stedene der høgskolen ligger, studenthistoriene og utfordringer.
Flerkulturelle utfordringer
– Å virkeliggjøre HiO som en flerkulturell høgskole dreier seg først og fremst om innholdet i våre utdanninger og innholdet i vårt FoU-arbeid, sa dekan Sissel Østberg ved Avdeling for lærerutdanning. – Speiler vi befolkningen der ute og leverer vi den kunnskap og kompetanse som det er behov for? Å ta flerkulturaliteten på alvor er en nødvendighet hvis vi i framtida skal ha en troverdig profesjonshøgskole.
– Flerkulturell kompetanse er ikke først og fremst kunnskap om de andre, men innsikt i hva som ligger i kulturbegrepet, hva som kjennetegner de kulturelle prosesser. Det vil si at blikket like mye er rettet innover mot oss selv og institusjonen som utover mot andre. Selvforståelse, institusjonsforståelse og forståelse av forhold mellom kulturarv og kulturelt mangfold hører derfor hjemme i et flerkulturelt perspektiv, sa Østberg, som også så ti år framover.
|
– I de neste ti årene er oppgaven å få litt mer av det flerkulturelle mangfoldet fra Torshov og Tøyen, fra Holmlia og Furuset ned til Bislett, inn på Høgskolen i Oslo. Om ti år holdes jubileumstalen av HiOs nye kvinnelige rektor, utdannet fra ingeniørutdanningen, IT-spesialist med foreldre født i Pakistan, og HiO har for fjerde år på rad arrangert en internasjonal kulturfestival, ledet av den flerkulturelle studentgruppa på Avdeling for estetiske fag. Vi går spennende tider i møte, sa Østberg.
Hva nå?
– Framover ønsker jeg at dere kan forankre faget i dagens virkelighet og aller helst i morgendagens, sa tidligere student og studentparlamentsleder Cecilie Andersen Brendås, etter å ha jobbet som sosionom i fire uker. – Jeg vil oppfordre dere til å knytte teori og praksis enda sterkere sammen, drive kritisk refleksjon og være entreprenører i eget fag. HiO skal være en arena for å møtes og forskes. Et sted det opprettholdes og videreutvikles rom der studentene kan møtes.
– Jeg er veldig fornøyd og har fått en god utdanning. Skuta HiO er på stø kurs selv i litt urolig farvann, og dette er en skute som folk titter litt ekstra på når den ligger til kai. Jeg håper den vil seile inn i mange soloppganger og solnedganger, sa Brendås.
– Jeg er HiO-fil
Tidligere økonomistudent og studentparlamentsleder Turid Byfuglien ble tatt med storm av høgskolen. – Jeg er HiO-fil, sa Byfuglien. – Jeg er glad for samlingen av alle kulturer til en HiO-identitet. Dette er ingen ensartet kultur. Her lærte jeg mer om min personlighet enn min faglighet. Skulle jeg trenge mer dannelse, så vet jeg hvor jeg skal komme tilbake.
|
– Jeg er HiO-fil, avslørte tidligere økonomistudent og studentparlamentsleder Turid Byfuglien.
|
Bislett-Bækkens (u)Blandede kor bidro med både matvise og feststemt springar.
|
Tilknytning til høgskolen hadde også alle dagens musikalske innslag. Solotropetist Jan Fredrik Christiansen spilte under den første offisielle åpningen på campus i august 1995, og Bislett-Bækkens (u)Blandede kor, som består av kvinnelige ansatte ved HiO, bidro med både matvise og feststemt springar.
Seniorrådgiver Per Østerud mente selv han var så HiO-fil at det var vanskelig å bli kvitt han på høgskolen. Han var opptatt av at utdanningen skal skape uro i tenkningen. – I en påtrengende, foranderlig global verden trenger vi bilder, fortellinger og opplevelser som våre hverdagserfaringer kan speiles mot. Uroen i tenkningen og den kritiske refleksjonen må rettes mot alternative fortellinger, sa Østerud, og eksemplifiserte dette med filmen”Den gråtende kamel”. – For oss er dette fortelling om alternativ virkelighet, alternativ livsmønster og alternativ kunnskap.
|
Hvorfor studere profesjoner?
– Profesjonsstudiene skal representere et supplement til både den fagdisiplinære og den profesjonsspesifikke forskningen, sa professor Lars Inge Terum ved Senter for profesjonsstudier.
– Som studier av et felt karakteriseres profesjonsstudier ved å være flerfaglige i sin karakter. Her er metodisk pluralisme og komparativ tilnærming. Vi har blikk for fellestrekk, men en forutsetning for dette, er å kunne se det særegne i hver profesjon. Doktorgradsprogrammet som vi snart kan tilby ved HiO, skal skape faglig refleksjon. Dette er viktig for HiO som landets største miljø for profesjonsutdanning. Vi må reflektere så utdanningene ikke stivner men tar opp profesjonsrelevante problemstillinger.
– Intet er så praktisk som god teori, mente professor Irene Levin.
– Intet er så praktisk som god teori, mente professor Irene Levin ved Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag. – Dette kunne like gjerne vært Høgskolen i Oslo sitt slagord anno 2004. Teori og praksis er faktisk avhengig av hverandre, likevel er det ikke integrert i vår forståelse av forhold mellom begrepene teori og praksis. Samtidig er det ulike aspekter av kunnskap. Noen former for kunnskap kan ikke verbaliseres som det ordløse, det uuttalte, det tausgjorte og det skjulte.
– Tausheten taler selv om den ikke er uttalt, slik at når vi diskuterer om vi skal bli et praktisk universitet, betyr det på ingen måte at vi dermed ikke også er teoretiske. Men gjennom vår nærhet til profesjonsutøvelse har vi et spesielt ansvar i forhold til å teoretisere rundt nettopp forholdet mellom en av vårt tids vanskelige dikotomier – nemlig den mellom teori og praksis, sa Levin.
Fra Mozarts klangverden
|
Som en ekstra spiss på det musikalske under seminaret var et hammerklaver hentet inn på scenen til høgskolen. Professor Liv Glaser fra Norges musikkhøgskole briljerte så det var umulig å savne de ekstra oktavene. De små hamrene dekket med lær og den flate klangbunnen facinerte både i Mozart, Klementi og Schuberts stykker.
Tilbake i Pilestredet tok førstelektor Kirsten Røvig Håberg oss med fra Hjerterom til klasserom, og hva stedene med adresse Pilestredet representerer. – Her er mange historier som dere kan høre mer om en annen gang, sa Røvig Håberg da tidsskjemaet var helt sprengt, men tilhørerne likevel ville høre mer.
HiOs nye kunstkolleksjon spesiallaget ved Hadeland glassverk ble gitt i gave til alle innlederne, og seminaret ble avsluttet med at redaksjonskomiteen eller seniorgruppa, som rektor kalte dem, ble kalt fram. – Tusen takk, sa Lilleengen. – Dere har bidratt til at vi har fått et jubileumsskrift og en dag med kunnskap og refleksjoner.
Ellers som dagens studentparlamentsleder Anita Solberg innledet feiringen med: – Vi er her for å feire tiåringen vår, som vi samarbeider om både tilsatte og studenter.
|
Professor Liv Glaser fra Norges musikkhøgskole briljerte på hammerklaver.
|
Redaksjonskomiteen: Thor Skott Hansen, Per Østerud, Ole Chr. Lagesen, Birgit Rimstad og Kirsten Røvig Håberg.
|
Om kvelden var det duket til jubileumsfest. Her ønsker høgskoledirektør Åsulv Frøysnes de over 500 deltakerne velkommen til bords.
|
[Tekst: Kari Aamli – Foto: Erik Stewart]
Les mer
Si din mening!
|
