2. Områdets bredde, dybde og indre faglige sammenheng

Høgskolene er dominert av profesjonsutdanninger på bachelornivå. Disse utdanningenes primære oppgave er å kvalifisere for profesjonell yrkesutøvelsepå ulike områder. Utdanningene er som oftest tre-årige og kjennetegnes ved at de er rettet mot mer eller mindre klart spesifiserte yrkesroller og håndteringen av oppgaver av praktisk karakter. Samtidig er det primært profesjonenes teoretiske kunnskapsgrunnlag som legitimerer deres autonomi og myndighet innenfor det aktuelle praksisfelt.

I økende grad utvikles det nå ulike varianter av masterstudier. I noen tilfeller er disse mer eller mindre direkte forlengelse av et studium på bachelornivå, i andre tilfeller har masterstudiene en mer temaorientert profil. Masterstudiene kan også i større eller mindre grad ha et tverrfaglig preg ved at flere fag har en sentral plass. I tillegg skal de ikke bare kvalifisere for profesjonell yrkesutøvelse, men også i noen grad kvalifisere til studier av profesjonens arbeidsområde og yrkesutøvelse. 

Doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier skal kvalifisere for forskning på profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse, samt for annen virksomhet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Doktorgradsutdanningen er således en videreføring av de teori- og forskningsorienterte masterstudiene.

Ved å sette fokus på forskning på profesjonell yrkesutøvelse knytter programmet også an til forskningen innenfor profesjonsutdanningene. Profesjonsstudier kobles til en refleksjon over hva som er "god" eller "kompetent" yrkesutøvelse. Dette innebærer å klargjøre yrkesutøvelsens forutsetninger og grunnlag. Her inngår analyser av epistemologiske og etiske problemstillinger - profesjonskunnskapens status og grenser respektivt profesjonsutøvelsens verdi- og normgrunnlag. Analysene kan ha det normative formålet å klargjøre kriterier som yrkesutøvelsen kan evalueres i lys av. På denne måten vil profesjonsstudier kunne bidra til økt refleksjon over profesjonell yrkesutøvelse, og derigjennom generere kunnskap som er relevant for profesjonsutdanningene på bachelornivå.

Sentrale dimensjoner i studiet av profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse vil være for eksempel skjønn, autonomi, kompetanse, tillit, multi-kulturalisme og profesjonell identitet. Dette er temaer som kan studeres i både makro- og mikroperspektiv. Autonomi og skjønn kan for eksempel studeres i lys av både profesjonsutøvelsens institusjonelle rammebetingelser, men kan også studeres gjennom samhandlingen der forholdet mellom den profesjonelle og "den andre" er det sentrale. Tilsvarende kan tillit til profesjonsgrupper studeres i et historisk og samfunnsmessig perspektiv, men også som noe relasjonelt knyttet til forholdet mellom for eksempel lege og pasient. Profesjonsidentitet vil være interessant fra minst to ulike innfallsvinkler: (a) hva og hvordan profesjonsidentitet genereres, og (b) hvilke konsekvenser graden av profesjonsidentitet har på for eksempel stabilitet i og avgang fra yrket.

Innenfor området profesjonsstudier vil studier av profesjonskvalifisering få en særlig sentral plass, blant annet fordi doktorgradsprogrammet skal utvikles ved landets største profesjonshøgskole.

Utgangspunktet vil være at kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse skjer både i utdanningsinstitusjoner, knyttet til selve yrkesutøvelsen og i vekselspill mellom utdanning og yrkesfelt. Det historisk sett nye er at utdanningsinstitusjonene har fått en mer sentral plass i profesjonskvalifiseringen. Samtidig er koblingen mellom utdanning og yrkesutøvelse av høyst ulik karakter. I de fleste profesjonsutdanninger er det store didaktiske utfordringer knyttet til valg av fag og valg av faginnhold og arbeidsformer, og til å skape sammenheng mellom de ulike komponentene som inngår. Med større frihet for høgskolene til å forme utdanningene, følger større muligheter til å studere ulike utdanningsopplegg og hvordan disse bidrar til profesjonskvalifisering og til å skape profesjonsidentitet. Tilsvarende er det av stor viktighet å studere nærmere i hvilken grad utdanningen legger føringer for hvordan faglig oppdatering og ytterligere kvalifisering skjer i yrkesfeltet.

Ut fra dette favner området profesjonsstudier bredt, og områdets mange problemstillinger lar seg ikke belyse ut fra ett perspektiv eller ett enkelt fag. Teorier og perspektiver fra mange disipliner vil være nødvendig, og disse må velges ut fra problemstillingene som studeres. Samfunnsvitenskapelige perspektiver vil stå sentralt, men også filosofiens tematisering av forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Programmet skal kjennetegnes ved teoretisk og metodologisk pluralisme. Samtidig gir dette for den enkelte doktorgradsstudent  muligheter for fordypning, og det integrerende elementet er forskerutdanningens innretning mot kvalifisering for studier av profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse. Det er her felleselementer og viktige skillelinjer identifiseres og begrepsfestes.