3. Opplegg for doktorgradsprogrammet

Det er utarbeidet studieplan for doktorgradsutdanningen i profesjonsstudier, jfr. vedlegg 2. Studieplanen inneholder blant annet nærmere beskrivelser av opplæringsdelen, herunder kursene i vitenskapsteori og metode.

I det følgende vil vi presentere høgskolens opplegg for doktorgradsprogrammet gjennom å løfte fram institusjonelle tiltak som skal bidra til å sikre at forskeropplæringen i profesjonsstudier skal holde et høyt faglig nivå.

Opplegget for doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier skal forene to mål. Det skal 

1. Sikre et høyt faglig nivå, og
2. Gjøre det mulig å fullføre programmet innenfor normert tid.

For å kunne realisere begge målene vil HiO framheve viktigheten av at

• stipendiatene er best mulig forberedt til forskerutdanningen
• stipendiatene knyttes til etablerte forskningsmiljøer
• stipendiatene får tett oppfølging i forbindelse med avhandlingsarbeidet
• kurstilbudet er variert og åpent

Tre virkemidler vil her være sentrale:

• etablering av ordning med prekvalifiseringsstipend
• klare rammer for avhandlingsarbeidet
• forskerkursenes innretning og organisering

Prekvalifiseringsstipend

Høgskolen i Oslo ønsker, i hvert fall i en periode, å tilby prekvalifiseringsstipendtilsvarende 6 måneders arbeid (100%). Stipendet skal benyttes til arbeid med prosjektskissen og til deltakelse på et av kursene i doktorgradsprogrammet. Prekvalifiseringsstipendet skal bidra til realiseringen av flere mål.

• Prekvalifiseringsstipend skal bidra til å bedre forutsetningene for å kunne gjennomføre doktorgradsarbeidet innenfor normert tid. Prosessen fra gryende idé til god prosjektskisse er tidkrevende og vanskelig. Det handler om å avklare problemstilling og utvikle teoretisk perspektiv. Med en normert tid på tre år for doktorgradsutdanningen, blir det viktig å sikre at stipendiatene er best mulig forberedt når de går i gang. Erfaringene med høgskolens stipender har vært at stipendperioden ofte tar til uten at prosjektskissen er tilstrekkelig gjennomarbeidet, noe som i neste omgang bidrar til å forlenge avhandlingsperioden.
• Prekvalifiseringsstipend skal bedre muligheten til å knytte doktorgradsprosjektene til sterke forskningsmiljø. Doktorgradsstipendene er sentrale virkemidler i oppbyggingen av sterke fagmiljøer, samtidig som det er viktig å tilby nye stipendiater sterke fagmiljøer. For å få til dette må ressursbruken i noen grad styres. Prekvalifiseringsstipendene kan gi anledning til å vinkle skissene i forhold til de sentrale fagmiljøene som inngår i doktorgradsprogrammet.
• Prekvalifiseringsstipend vil dessuten kunne bidra til å skape mer like vilkår for opptak til doktorgradsprogrammet. Erfaringene fra høgskolens nåværende stipendordninger er at stipendsøkere ofte har særdeles ulike rammevilkår under arbeidet med å utvikle prosjektskisse. Noen har betydelig tid og faglig støtte i denne fasen, mens andre har knapphet på begge deler. En ordning med prekvalifiseringsstipend vil kunne gi studentene mer like rammevilkår i arbeidet med prosjektskissen, og dermed mer like vilkår ved opptak til doktorgradsutdanningen.

Høgskolen i Oslo tenker seg at prekvalifiseringsstipendene både skal være kompetansehevende i seg selv og danne grunnlag for opptak til doktorgradsprogrammet.

Rammene for avhandlingsarbeidet

Høgskolen i Oslo legger vekt på at det må utvikles faste rammer for avhandlingsarbeidet, der det understrekes at det er institusjonensom har veiledningsansvar. Det må videre framgå at det er en institusjonell forpliktelse ikke bare å skaffe veiledere, men også å se til at veiledningsforholdet faktisk fungerer. Omfanget på veiledningstilbudet vil i gjennomsnitt være på 210 timer. Samtidig legges det vekt på at noe av veiledningstiden skal skje gjennom kollektive veiledningsseminar. God faglig støtte skal sikres gjennom:

• Å knytte stipendiatenes prosjekter til sterke forskningsmiljøer. Stipendiatene vil på denne måten både bli en del av etablerte forskningsmiljøer, samtidig som deres arbeider blir viktige i utviklingen av disse fagmiljøene.
• Å utvikle klare avtaler mellom veileder, stipendiat og institusjon. Stipendiatene skal sikres fortløpende og kvalifisert veiledning. God veiledning er en forutsetning for å sikre et høyt nivå på det faglige arbeidet, for progresjon i avhandlingsarbeidet og for gjennomføring innenfor normert tid. I utgangspunktet vil det være et ønske at hovedveileder er knyttet til høgskolen, samtidig som det også bør gis mulighet for studentene å ha medveiledere fra andre institusjoner - gjerne fra internasjonale forskningsmiljøer.
• Å utvikle kollektive veiledningsseminar som er obligatoriske for både stipendiater og veiledere. En gang per semester skal det holdes et forskningsseminar der stipendiatene legger fram pågående arbeid. På disse seminarene vil det forventes at både stipendiatene og hovedveileder deltar. Målet med dette er å gjøre veiledningen til et kollektivt anliggende, samtidig som forskningsseminarene gjennom sitt innhold bidrar til å utvikle profesjonsstudier som et flerfaglig forskningsfelt. Ordningen med ?prøvedisputaser? i avhandlingens sluttfase, som enkelte universiteter i Sverige praktiserer, bør i denne sammenhengen også vurderes. Høgskolen i Oslo understreker at veileder har ansvaret for å påse at stipendiaten har framdrifti pakt med planen, mens leder for doktorgradsprogrammet har ansvaret for å påse at veiledningsforholdetfaktisk fungerer.

Opplæringsdelen

Doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier vil ha opplæringsdel som utgjør 45 studiepoeng. Denne omfatter følgende kurs:

Profesjonsstudier, felles del                                                       10 studiepoeng

Profesjonsstudier, valgfri fordypning                                          15 studiepoeng          

Vitenskapsteori                                                                          10 studiepoeng

Metode                                                                                       10 studiepoeng

Stipendiatene må ha minst ett kurs med tilhørende essay i henholdsvis vitenskapsteori, profesjonsstudier felles del og i profesjonsstudier valgfri fordypning. Ett av kursene kan tas i prekvalifiseringsperioden. I tillegg skal stipendiaten ha et valgfritt kurs i metode, som bestemmes i lys av avhandlingens innhold. Det vil også være et krav at stipendiaten i løpet av stipendperioden presenterer et paper på en internasjonal konferanse. 

Siden kurs i vitenskapsteori og metode også har en sentral plass i høgskolens masterstudier, arbeides det for tiden med å avklare og koordinere innholdet og kravene i kursene på master- og doktorgradsnivå. Dette for å sikre sammenheng og progresjon. 

Profesjonsstudier består av en felles del som er obligatorisk og en fordypningsdel som tilbyr studentene ulike valg. Fellesdelen skal gi stipendiatene innsikt i profesjonenes kunnskapsgrunnlag og historie og i profesjonsetiske grunnproblemer. Kursene i fordypningsdelen organiseres innenfor tre områder og skal gi stipendiatene muligheter til mer dyptgående studier. Innenfor hvert av områdene vil det bli arrangert flere kurs.

Felles:         Profesjonsteori              Profesjonsetikk

Fordypning:

Profesjon og                 Profesjon og               Profesjon og    

samfunnsendring          kvalifisering                 samhandling

For nærmere presentasjon av kursene og deres innhold, vises det til studieplanen, jfr. vedlegg 2.

Åpne forskerkurs

Selv om alle kursene i utgangspunktet skal rettes mot stipendiatene som deltar på doktorgradsprogrammet, vil det samtidig bli lagt vekt på at forskerkursene skal være åpne og rettet mot stipendiater og andre interesserte i hele Norden. HiO har merket seg at det er sterk interesse, ikke minst blant tilsatte i høgskolesektoren, for forskerkurs som er innrettet mot studier av profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse. Forskerkursene skal imøtekomme også denne interessen. Dette vil

• bidra til å skape grunnlag for flere kurs og dermed et mer variert kurstilbud.

Når målgruppene for forskerkursene utvides, skapes det grunnlag for å arrangere flere og mer variertekurs. Dette er viktig for å kunne gi plass til tema som er både felles på tvers av profesjoner og profesjonsspesifikke. Det legges derfor opp til ulike typer kurs både i form og innhold. Noen av kursene vil tematisere mer generelle problemstillinger, mens andre mer vil ha profesjonsfagene som utgangspunkt. Kursene kan bidra til å berike og utvikle den faglige aktiviteten i miljøene som er ansvarlige for doktorgradsprogrammet.

•  bidra til å heve kvaliteten på og utbyttet av det enkelte kurs.

Det er et mål at forskerkursene skal være et "møtested" for stipendiater og andre interesserte og kvalifiserte. Det å gi et tilbud til mennesker på tvers av profesjonsutdanninger og utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norden er et mål i seg selv. Det vil ventelig også bidra til å heve kvaliteten på og utbyttet av kursene for deltakerne. Forskerkursene som har vært arrangert av Senter for profesjonsstudier har samlet stipendiater og tilsatte fra både Norge og Sverige, og fra blant annet sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningene, og fra teologi-, psykologi- og pedagogikkstudiene. Ulike faglige forankringer har dannet utgangspunkt for spennende diskusjoner. Kursdeltakere, som i utgangspunktet ikke kjente til hverandre, har senere utviklet faglig samarbeid. Forskerkursene kan på denne måten også bidra til samarbeid og nettverksbygging omkring felles interesser.

• bidra til å styrke FoU-aktiviteten mer generelt ved høgskolen.

Forskerkursene skal i utgangspunktet forankres i den spesialkompetanse som finnes ved HiO, men den må kombineres med annen nasjonal og internasjonal kompetanse. Målet er å trekke sammen, samordne og styrke høgskolens samlede forskningskompetanse, og utvikle tilbud som skal stimulere til forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til profesjons-utdanningene. På denne måten kan forskerkursene virke positivt tilbake til senter-  og mastermiljøene, og til FoU-aktiviteten mer generelt.