4. Faglig basis

Doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier skal realiseres gjennom et samarbeid mellom Senter for profesjonsstudier (SPS) og mastermiljøer ved Høgskolen i Oslo. Den samlede kompetanse som finnes i disse miljøene utgjør doktorgradsprogrammets faglige basis. SPS vil  få en særlig sentral rolle, både som fagmiljø og som koordinator og daglig ansvarlig for doktorgradsprogrammet.

Senter for profesjonsstudier

SPS ble åpnet høsten 1999. Våren 2003 er nitten personer knyttet til senteret - ti personer i full stilling og ni i deltidsstillinger. Åtte har doktorgrad, seks har kompetanse som professor og fire er stipendiater. Tre er knyttet til senteret i professor-II stillinger.[1] Senteret har som mål å bli et ledende forsknings- og forskerutdanningssenterinnenfor profesjonsstudier i Norden.

Forskningen ved senteret skjer i dag gjennom 14-15 prosjekter, der de fleste er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektene kan organiseres under to prioriterte områder:

• Profesjonell yrkesutøvelse og autonomi
• Profesjonskvalifisering og yrkeskarriere

Flere av prosjektene tar for seg profesjonsetiske problemstillinger. Ambisjonen er å knytte forskningen på profesjonsetiske problemstillinger til studier av profesjonell yrkesutøvelse og profesjonskvalifisering, og ikke gjøre profesjonsetikk til et eget forskningsområde.

Ett av prosjektene er spesielt: StudData - database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Dette danner grunnlag for flere av prosjektene ved SPS og det knytter også forbindelseslinjer mellom HiO og flere andre høgskoler og universiteter. StudData er en database basert på individer, og den skal gi kunnskap om prosessen fra uerfaren student til etablert yrkesutøver.

Som longitudinell database er StudData, så langt vi vet, spesiell i europeisk målestokk ved at de samme individene ved 25 profesjonsutdanninger følges fra studiestart og 8?9 år framover i tid. Det er etablert to panel: ett bestående av studenter som begynte sin profesjons-utdanning høsten 2000 og ett med studenter som avsluttet profesjonsutdanningen våren 2001. Det samles inn data fire ganger: ved studiestart, studieslutt, to år og fem til seks år etter avsluttet studium. I alt åtte ulike høgskoler/universiteter i Norge deltar. Dette gir også grunnlag for komparasjon av studenter med samme type profesjonsutdanning fra ulike utdanningsinstitusjoner.

StudData skal tjene flere formål. For det første bygges det med dette opp et utsagnskraftig datamateriale som skal stimulere til komparative studier. For det andre er databasen utgangspunkt for undervisning i metode. For det tredje utgjør den et materielt grunnlag for miljøbygging i profesjonstudier. Så langt er det produsert fire rapporter og flere artikler basert på databasen. Flere doktorgradsprosjekter som i større eller mindre grad baseres på StudData er under arbeid. Flere av prosjektene er lokalisert ved andre høgskoler som inngår i StudData-samarbeidet.

SPS har også hatt ansvaret for to forskerkurs, og i tillegg vært medarrangør for ytterligere ett kurs. Forskerkursene har tatt opp etiske og moralske dilemmaer knyttet til profesjonell yrkesutøvelse. Alle kursene har tilfredsstilt de krav til doktorgradskurs som stilles ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo og har hatt stor søkning. I 2003 planlegger SPS å arrangere tre nye forskerkurs. Ett kurs ble arrangert i samarbeid med forskningsprogrammet ARENA i april, og tok opp Robert Alexys teori om retten og om juridisk skjønnsutøvelse. Kursledere var professor Erik Oddvar Eriksen, SPS og professor Agustìn Josè Menèmdez, ARENA. Det neste kurset arrangeres i september, og skal ta opp vitenskapsteoretiske emner knyttet til profesjonene i helse- og sosialsektoren. Kursledere blir professor Harald Grimen, SPS og førsteamanuensis Per Nortvedt, Institutt for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo. Et tredje forskerkurs i analyse av samhandling i  profesjonskontekster planlegges i desember, der kursleder ventelig vil bli professor Per Måseide.

Samarbeidende miljøer

I utgangspunktet skal doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier utvikles gjennom et samarbeid mellom mastermiljøene ved HiO og SPS. Foreløpig deltar fire mastermiljøer, og flere av masterstudiene som er på planleggingsstadiet har signalisert interesse for å delta i doktorgradsprogrammet. I første fase vil oppbyggingen og driften av doktorgrads-programmet skje i tett samarbeid mellom SPS og disse fire mastermiljøene:

• Barnehagepedagogikk
• Bibliotek- og informasjonsvitenskap
• Flerkulturell og internasjonal utdanning
• Sosialt arbeid

Miljøene har følgende forskningsmessige fokus:

• Mastermiljøet i barnehagepedagogikk er opptatt av historisk og komparativ førskolepedagogikk, genderforskning, barns identitet og selvforvaltning, barn-barn- og barn-voksne-relasjoner i barnehagen samt forskning på personale og personale-kvalifisering.
• Mastermiljøet i bibliotek- og informasjonsvitenskap fokuserer i sin forskning på informasjonsgjenfinning, informasjonssøking og informasjonssøkeadferd, informasjons­politikk og bibliotekenes rolle, samt informasjonsøkonomi.
• Mastermiljøet i flerkulturell og internasjonal utdanning er innrettet mot studier av profesjonell yrkespraksis og utdanning i skjæringspunktet mellom pedagogikk og politikk i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv. Sentralt står globalisering, migrasjon og etniske relasjoners betydning for utdanning, og konsekvensene av dette for etnisk marginalisering nasjonalt og internasjonalt. Undervisning, utdanning og skoleledelse behandles i lys av etniske relasjoner og interkulturelle sosiale prosesser.
• Mastermiljøet i sosialt arbeid har forskningsfokus på blant annet sosialt arbeid med barn og familier og på relasjonelle aspekter ved profesjonsutøvelse. Sentralt står også sosialt arbeids historie og særtrekk som kvinneprofesjon. Så vel mikro- som makroperspektiver er representert, som forskning innenfor psyko-sosial behandling og komparativ sosialpolitikk.

Faglig kompetanse

De fem miljøene som i første omgang skal samarbeide om utviklingen av doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier representerer 31 fagpersoner, der 15 har kompetanse som professor. I tillegg er 9 stipendiater.

Av 15 med professorkompetanse er seks i professor-II-stillinger. De fleste av disse har sin hovedstilling ved Universitet i Oslo. I tillegg har noen delte stillinger ved HiO. Stillings­ressursene, målt i årsverk, fordelt på de fem miljøene framgår av tabell 4.1.

Tabell 4.1.  Stillingsressurser i årsverk fordelt på miljøer. Desember 2002.

Samlet vil det være 18,6 årsverk med kompetanse på førsteamanuensisnivå eller høyere i miljøene som skal ha ansvaret for doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier. I praktisk talt ti av disse årsverkene er det kompetanse på professornivå.

Mer spesifikt har følgende personer kompetanse til å gi forskerkurs på disse områdene:

• vitenskapsteori (professor H. Grimen, professor-II E.O. Eriksen, førsteamanuensis R. Nordli, forsker-II A. Molander)
• kvantitativ metode (professor C. Brusling, professor J.E. Johansson, professor-II A. Mastekaasa, professor-II H. Rønnestad, professor-II K. Järvelin, forsker B. Abrahamsen, førsteamanuensis P. Nerdrum, forsker-II P.O. Aamodt).
• kvalitativ metode (professor C. Brusling, professor I. Levin, professor J. Rhedding-Jones, professor D. Stephens, professor J.E. Johansson, professor R. Audunson, professor-II K. Jensen, professor-II K. Järvelin, førsteamanuensis N. Pharo, førsteamanuensis S. Østberg).
• profesjonsstudier, felles del (professor L.I. Terum, professor H. Grimen, professor C. Brusling, professor J.E. Johansson, professor R. Audunson, professor-II K. Jensen, professor-II E.O. Eriksen, førsteamanuensis F.D. Raaen).

Profesjonsstudier, valgfri fordypning:

• profesjon og samfunnsendring (professor L.I. Terum, professor H. Grimen, professor J.E. Johansson, professor R. Audunson, professor-II E.O. Eriksen, professor-II A. Mastekaasa,forsker B. Abrahamsen, førsteamanuensis S. Aabø, førsteamanuensis A. Breidlid, førsteamanuensis S. Østberg).
• profesjon og kvalifisering (professor C. Brusling, professor J. Pihl, professor D. Stephens, professor J. Rhedding-Jones, professor-II K. Jensen, førsteamanuensis F.D. Raaen, forsker-II P.O. Aamodt).
• profesjon og samhandling (professor I. Levin, førsteamanuensis P. Nerdrum, professor H. Grimen, professor-II K. Jensen, professor-II K. Järvelin, professor-II H. Rønnestad, professor-II J. Trost, førsteamanuensis L. Holm, førsteamanuensis R. Nordli, førsteamanuensis N. Pharo).

Nærmere omtale av den enkeltes kompetanse framgår av cv:ene i vedlegg 3.

Høgskolen i Oslo er av den oppfatning at disse miljøene samlet innehar den nødvendige  kompetanse til å forestå en doktorgradsutdanning i profesjonsstudier.

Planlagte masterstudier

I budsjettforslaget for 2004 viderefører Høgskolen i Oslo satsingen på følgende nye masterstudier som er under planlegging fra høsten 2003:

• fagdidaktikk
• rehabilitering
• klinisk sykepleie
• psykisk helsearbeid
• International Social Welfare and Health Politics
• flerkulturelt og internasjonalt arbeid
• IKT og læring
• biomedisinsk analyse
• energi og miljø
• system- og nettverksadministrasjon

Fra flere av miljøene som arbeider med å utvikle disse studiene er det uttrykt interesse for doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier. I disse miljøene er det også flere med høy faglig kompetanse, og nye professorstillinger er utlyst.

[1] Se vedlegg: CV for Senter for profesjonsstudier