7. Infrastruktur

I organiseringen av doktorgradsprogrammet legges det stor vekt på å knytte stipendiatene til etablerte forskningsmiljøer ved høgskolen. Høgskolen garanterer stipendiatene arbeidsplass, enten ved SPS eller i tilknytning til mastermiljøene. Høgskolens stipendprogram sikrer stipendiatene lønns- og driftsmidler.

Stipendordning

HiO har siden 1995 hatt en sentral stipendordning som tilbyr de faglig tilsatte i høgskolen to typer stipend:

• fullt stipend over fire år med 25% arbeidsplikt i perioden
• fullføringsstipend på inntil tre semestre for fullføring primært av dr.philos.-avhandling

For tildeling av fullt stipend kreves opptak på doktorgradsprogram ved norsk eller utenlandsk universitet eller vitenskapelig høgskole. I perioden 1995-2002 har stipendordningen finansiert 37 stipend. HiO har i dag 22 stipendiater som arbeider med sin doktorgrad i 75% eller mer av sin stilling. 14 av disse er rullerende rekrutteringsstillinger finansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet, de resterende er finansiert gjennom høgskolens sentrale stipendordning. I tillegg er noen stipendiater finansiert over avdelingenes budsjetter og noen av Norges forskningsråd.

I løpet av 2003 vil seks rekrutteringsstillinger bli utlyst ved HiO. Uten tildeling av nye stillinger fra UFD vil ytterligere to være ledig i 2004 og 3 i 2005. I 2006 vil 15 stillinger frigjøres for nytilsetting. I tillegg bebuder St.meld. nr. 35 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høgskolesektoren en kraftig opptrapping i antallet doktorgradsstipend de nærmeste årene. Med et eget doktorgradsprogram og en bevisst rekrutteringspolitikk bør HiO stå sterkt i konkurransen om disse stipendmidlene.

I dimensjoneringen under legges det til grunn at HiO får fem nye rekrutteringsstillinger årlig fram til 2006, men ikke alle stipendiater forventes å søke opptak på doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier.

Tabell 7.1. Forventet utbygging av HiOs stipender rettet mot profesjonsstudier.

Opptak til doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier vil i første fase koordineres med høgskolens stipendprogram. Det vil implisere at opptak på doktorgradsprogrammet normalt også innebærer tildeling av stipend. Stipendene knyttet til programmet utlyses åpent, og rettes mot studenter som har en profesjonsutdanning i utdanningsløpet. 

Bibliotek

Etableringen av et doktorgradsprogram forutsetter bibliotektjenester av høy kvalitet. Bibliotektjenesten ved Høgskolen i Oslo er landets sjette største fagbibliotek ? bare universitetsbibliotekene og BI er større. Totalt ble det utført 28,5 årsverk i 2001. Målt etter utlånsvirksomheten er biblioteket ved HiO betydelig større enn BI og jevnstort med Universitetet i Tromsø. Bibliotekene ved de øvrige statlige høgskolene er etter disse målene langt mindre.

Ressursmessig er bibliotekene ved de statlige høgskolene svakere enn universitets-bibliotekene, men dette kompenseres langt på vei ved at man deltar i et nasjonalt biblioteknett hvor lån av litteratur og tidsskriftkopier er satt inn i et tilnærmet solidarisk system. Bibliotektjenesten ved HiO deltar både i dette nettverket og i BIBSYS, som gir tilgang til det totale litteraturtilfanget i hele universitets- og høgskolesektoren. I tillegg har høgskolebiblioteket, i likhet med universitetsbibliotekene, avtaler med utlandet blant annet British Library, og det arbeides for tiden med et opplegg for tidsskriftkopier via Subito i Tyskland.

Høgskolebiblioteket ved Høgskolen i Oslo er spesielt sterkt når det gjelder tilgang til elektroniske tjenester. Her har vi egne avtaler som gir oss tilgang til hvilken som helst tidsskriftartikkel som kan anskaffes. Biblioteket har allerede lang erfaring med å håndtere bibliotekbehovet for doktorgradsstipendiater og en stadig økende FoU-aktivitet ved høgskolen. Denne virksomheten har stor faglig bredde og har latt seg realisere gjennom gode nasjonale og internasjonale kontakter.

Et doktorgradsprogram med en klar faglig profil antas å være enklere å håndtere fordi det her kan bygges opp egne samlinger og abonneres på særskilte elektroniske tjenester til formålet. En slik oppbygging bør kunne skje med det personalet bibliotektjenesten rår over. Biblioteket ved Høgskolen i Oslo er nå kommet i en fase hvor det gjennom kompetanseheving er i ferd med å etablere de første stillingene på universitetsbibliotekar-nivå. Med stillinger på dette nivået er det naturlig å styrke bibliotektjenestene rettet mot FoU og forskerutdanning.

Høgskolen i Oslo er av den oppfatning at institusjonens bibliotek har gode forutsetninger for å sikre tilpassede bibliotektjenester for et doktorgradsprogram i profesjonsstudier.

IKT

Høgskolen i Oslo har et datanettverk med internettilknytning til alle tilsattes arbeidsplasser og et godt utbygd studentnettverk. Et VPN-basert opplegg gjør det mulig med sikker tilkopling til høgskolens nettverk både trådløst og over linje (Internett).

Det er imidlertid trolig at et doktorgradsprogram i profesjonsstudier vil kunne føre til innsamling og lagring av sensitive personopplysninger som ikke kan lagres på utstyr som i det hele tatt er tilkoplet nettet. Høgskolen har i dag et lukket nettverk for pasientopplysninger i forbindelse med fysioterapeututdanningen. Et doktorgradsprogram kan gjøre det nødvendig å opprette flere slike lukkede opplegg. Vi ser ingen tekniske problemer i forhold til dette.

Høgskolen mener at det datanettverket vi har er tilstrekkelig for å betjene og ivareta et doktorgradsprogram i profesjonsstudier. Det kan imidlertid bli nødvendig med investeringer i egne lukkede systemer, dersom arbeidene medfører lagring av sensitive personopplysninger.