5. Faglig aktivitet ved institusjonen

Doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier er ikke en påbygning på et tilsvarende studium på masternivå. Det foreligger heller ingen planer om å etablere et masterstudium i profesjonsstudier. Tankegangen har vært at det nettopp er et poeng at de som rekrutteres til doktorgradsstudiet skal kunne ha ulik profesjonsforankring og -identitet.

Doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier henvender seg primært til to grupper:

• studenter fra relevante masterstudier
• faglig tilsatte ved profesjonsutdanninger i hele Norden som ønsker kompetansehevning

Den siste gruppen forventes i hovedsak å benytte seg av forskerkursene, mens den første forventes å søke opptak på doktorgradsprogrammet, og gjennom det også få rett til veiledning og deltakelse i et aktivt forskningsmiljø.

I første omgang forventes det rekruttering fra de fire masterstudiene som samarbeider om programmet. På sikt forventes rekrutteringsgrunnlaget utvidet til også å omfatte flere av de nye masterstudiene ved HiO.

Tabell 5.1.  Studenter og kandidater fordelt på mastermiljøer per 2001/2002.

Tabell 5.1 viser at det fram til våren 2002 er uteksaminert 262 kandidater fra de fire masterstudiene ved HiO som samarbeider om doktorgradsprogrammet. Det ventes at det ved disse studiene vil uteksamineres ca. 40 nye kandidater årlig de kommende årene.

Høgskolen i Oslo er klar over at doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier vil være ett av flere aktuelle tilbud på doktorgradsnivå for kandidatene fra de ovennevnte studier. Doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier må derfor være innstilt på å konkurrere om nye forskertalenter. Samtidig tilsier erfaringen med eksisterende tilbud ved universitetene at det er etterspørsel etter alternative opplegg som i større grad reflekterer profesjons-utdanningenes utfordringer og egenart. I tillegg er det grunn til å forvente at studenter med hovedfag/mastergrad fra universitetene, og som har en profesjonsutdanning i graden, vil finne dette tilbudet interessant. Det bør også vurderes om programmet skal være åpent for søkere med universitetenes profesjonsutdanninger på masternivå.

HiO føler seg trygg på at doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier vil kunne konkurrere med andre forskerutdannings­tilbud både i kvalitet og faglig relevans. Dette forhold, kombinert med høgskolens stipendordning, mener vi vil bidra til rekruttering av et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte stipendiater.

Programmets betydning for HiO

For HiO vil et flerfaglig doktorgradsprogram i profesjonsstudier bidra til

• å utvikle høgskolens faglige profil
• å styrke høgskolens FoU-miljøer
• å rekruttere nytt fagpersonale

Utvikle høgskolens faglige profil

Høgskolen i Oslo er med sine mer enn 20 profesjonsutdanninger landets største profesjonshøgskole. Dette ble en empirisk realitet gjennom høgskolereformen tidlig på 1990-tallet. Med doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier ser HiO en mulighet til å fremme faglig kontakt og kommunikasjon mellom de ulike profesjonsutdanningene. Kontaktpunktet er de felles interesser som knytter seg til forskning på profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse. Alle profesjonsutdanningene er knyttet til praktisk yrkesutøvelse - profesjonsutøverne har autonomi og de utøver skjønn. Felles for profesjonsutdanningene er at de tematiserer spørsmålet om profesjonskvalifisering, om enn på litt ulike måter.

Etableringen av profesjonsstudier som et nytt tverrfaglig forskningsfelt har sin begrunnelse i både de profesjonelles kompetansebehov og i mer eksterne kunnskapsbehov. Det skal bidra til å utvikle og klargjøre HiOs faglige egenart og profil.

Forene og styrke forskningsmiljøer

Høgskolen i Oslo sier i sin FoU-strategi for 2001-2005 at "utbygging av faglige miljøer og nettverk er et sentralt virkemiddel i høgskolens FoU-strategi". HiO har en ambisiøs satsing på FoU. Høgskolestyret har vedtatt å bruke 25% av de faglige ressursene til forsknings- og utviklingsarbeid. Målt i penger utgjør dette over de neste fem årene en investering på nesten en halv milliard kroner.

I tillegg har HiO over lengre tid hatt et ambisiøst stipendprogram, som i perioden 1995-2002 har omfattet finansiering av 37 doktorgradsstipender. HiO har i dag 22 stipendiater - de fleste knyttet til doktorgradsprogram ved universitetene. Gjennom å utvikle et doktorgradsprogram i profesjonsstudier ønsker HiO å etablere et tverrfaglig tilbud som i større grad reflekterer høgskolens faglige egenart. Stipendiatene er samtidig sentrale aktører i utviklingen av bærekraftige FoU-miljøer ved høgskolen.

Rekruttere nytt fagpersonale

Rekrutteringsbehovet for nytt fagpersonale ved høgskolene vil påvirkes av både volumet i høgre utdanning og av aldersavgangen blant nåværende personale. Volumet i høgre utdanning påvirkes av blant annet størrelsen på ungdomskullene og deres etterspørsel etter utdanning. 

Høgskolen i Oslo hadde per juni 2001 vel 700 undervisnings- og forskerstillinger. Halvparten av de som innehadde disse stillingene var over 51 år, og nesten 40 prosent var 55 år eller eldre. Dette innebærer at aldersavgangen de neste ti årene ved Høgskolen i Oslo trolig vil utgjøre ca. 250 stillinger, mens det for de neste 15 årene vil utgjøre mer enn 400 stillinger. Parallelt med dette vil den økte satsingen på profesjonsrelaterte masterstudier bidra til å øke etterspørselen etter høyt kvalifisert fagpersonale. Samlet vil dette de kommende årene øke etterspørselen etter fagpersonale med profesjonsrelatert kompetanse på doktorgradsnivå.