06/04 Sammendrag

Tor-Johan Ekeland 

Autonomi og evidensbasert praksis

Dei profesjonelle sine beslutningar er særs viktige for einskildmenneskje og for samfunnet. Tradisjonelt har slike beslutningar blitt gjorde med stort innslag av fagleg skjønn basert på profesjonane sin faglege autonomi.

I dette notatet er fokuset dei kliniske profesjonane og den kliniske autonomien. Kjernen i denne er at ein behandlar med grunnlag i kunnskap og i samarbeid med pasienten kan gjere fornuftige val, m.a. om behandlingsopplegg. Men slik autonomi gir også rom for stort skjøn, og klinisk skjøn kan også borge for feilvurderingar og svake beslutningar.

Såkalla "evidensbasert praksis" er lansert som ein strategi retta mot å forbetre dette skjønnet. I dette notatet blir evidensbasert praksis analysert i høve til klinisk autonomi, og dei problema som kan oppstå når ein slik strategi samstundes svekker denne autonomien.

Dette blir sett i samanheng med andre pågåande endringar og strategiar i helsevesenet og offentleg sektor, m.a. nye former for tilsyn og kontroll (tilsynslogikkar), og nye produksjonsorienterte styringsmodellar relatert til New Public Management (styringslogikkar). Den samla effekten av dette er betre system for å legitimere praksis, men samstundes auka standardiseringspress og svekking av den kliniske autonomien. Svekt klinisk autonomi vil også kunne svekke pasienten og brukarane sin autonomi, og det er ikkje utan vidare slik at betre legitimering av praksis alltid er betre praksis.

Hele notatet.