Rapport om studiekvalitet 2005-2006 fra Avdeling for lærerutdanning

1 Evalueringer og andre former for tilbakemeldinger

1.1 Avdelingens evalueringsområder 2005 - 2006

Allmennlærerutdanningen: 1.avdeling (1. og 2. studieår) Fokuset vil være på studiemodell og på samspillet mellom praksisopplæringen og undervisningen på høgskolen. Nøkkelinformasjon er to studentevalueringer for hvert studieår samt materiale og drøftinger fra møter med studenter og faglig personale

Førskolelærerutdanningen: 1. og 2. studieår heltid. Fokuset vil være på studiemodell og på samspillet mellom praksisopplæringen og undervisningen på høgskolen. Nøkkelinformasjon er hentet fra studentevalueringer de 4 første semestrene. I deltidsmodellen gjennomføres studentevalueringer tilsvarende ved avslutning av de ulike perioder/semestre.

Oppfølging av studenter gjennom kontaktlærere

Fokuset har vært på erfaringene med kontaktlærerordningene de første årene på allmennlærer- og førskolelærerprogrammene, med vekt på gjennomføring og frafall. Informasjon fra studieevalueringer og tilbakemeldinger fra faglærere er basis for de foreløpige vurderingene.

Eksamensordninger
Gjennomføringen dette studieåret bygger hovedsakelig på faglig og administrativ gjennomgang av studieprogrammene slik de er beskrevet i fag- og studieplaner. Det innebærer endret vektlegging av gjennomføring i forhold til planen. Nærmere om dette i punkt 4.3.

Videreutvikling av avdelingens kvalitetssystem
Gjennomgang og vurdering av avdelingens kvalitetssikringssystem er påbegynt i ledergruppen. Det vises til punkt 6 i rapporten.

1.2 Styrets tilleggsområder
HiOs styre fastsatte høsten 2005 fire områder for kvalitetsrapportering som kommer som tillegg til avdelingenes planer og rapporteres sammen med disse. Områdene er:

Kvalitetssikring av forskningsbasert undervisning
Studienes relevans for yrkesfeltene
Kvalitetssikring av praksisopplæring
Hvordan flerkulturelle og internasjonale perspektiver er ivaretatt i studiene

Områdene er meget omfattende og kommer i tillegg til ordinære oppgaver, og derfor har avdelingen brukt enkle og tilgjengelige informasjonskilder som grunnlag for denne delen. Tilleggsrapporten følger som vedlegg 3.

2 Utvikling av tidsserier med nøkkeltall
Avdelingen har startet en vurdering av utvalg av nøkkeltall som skal gi bedre utnytting av kjent informasjon. Avdelingen vil dra nytte av indikatorer og analyser som er brukt i den nasjonale evalueringen av allmennlærerutdanningen før LU velger ut områdene der avdelingen samler opp nøkkeltall. Noen indikatorer vi kommer til å bruke er:

Opptakspoeng

For opptak til allmennlærerutdanningen ble det innført karakterkrav fra videregående skole fra og med 2005. Det er ingen vesentlige endringer i poenggrenser ved det ordinære opptaket for 2004 (47,0), 2005 (47,2) og 2006 (46,7).
Det stilles ikke karakterkrav ved opptak til førskolelæreutdanningen. Heller ikke ved dette opptaket er det noen vesentlige endringer ved det ordinære opptaket til heltidsstudiet for 2004 (41,2), 2005 (43,9) og 2006 (41,7). For deltidsstudiet fikk alle kvalifiserte plass i 2004 og 2005. I 2006 er poenggrensen ved opptak 41,4.

Søkertall

Søkningen til allmennlærerutdanningen har vært relativt stabil i perioden 2004 (584 førsteprioritet), 2005 (619 førsteprioritet) til 2006 (625 førsteprioritet).
Søkningen til førskolelærerutdanningen har økt betydelig fra 2004 (274 førsteprioritet), 2005 (314 førsteprioritet) til 2006 (420 førsteprioritet). Det er også en økning i søkere til deltidsstudiet fra 2005 (116 førsteprioritet) til 2006 (169 førsteprioritet).

Opptatte studenter, registrerte studenter og studiepoengproduksjon

Antall opptatte reflekterer fortsatt det forhold at det er en betydelig overbooking for å sikre seg mot uheldige budsjettmessige konsekvenser som følge av forventet frafall.
Oversikten over registrerte studenter viser også i år at frafallet gjennomgående er redusert, når tallene sammenholdes med tabellen over opptatte. Avdelingen har fortsatt grunn til å tro at nedgang i frafallet skyldes bedre oppfølging av studentene.
Det er en svak nedgang i studiepoengproduksjonen fra foregående år. Det er en forventet og planlagt nedgang i det avdelingen har påbegynt en gjennomgang av eksamensvolumet. Avdelingen har kommet i en situasjon der eksamensvolumet har blitt så omfattende at grensen for hva avdelingen har kapasitet for faglig og administrativt, er nådd. Dette vil bli omtalt senere i rapporten.

Strykprosent og gjennomføring

Oversikten over strykprosent gjennomgås i avdelingen årlig og forhold knyttet til enkelte fag følges opp. Det har vært en nedgang i strykprosent for allmennlærerutdanningen fra 2004 (9,6 %) til 2005 (7 %). For øvrig er endringene små.
Oversikten over fullført studieprogram viser en økt gjennomføringsgrad på begge grunnutdanninger og på masterstudiene. Avdelingen har satt inn særskilte tiltak for å øke gjennomstrømmingsfrekvens på ett av masterstudiene og dette har gitt gode resultater.

Utvekslingsstudenter

Det er en økning av antall studenter inn til avdelingens studieprogram fra 2004 – 2005, mens antall utreiste studenter omtrent er på samme nivå.

3 Kvalitetsundersøkelser på viktige områder

3.1 Allmennlærerutdanningen

Allmennlærerutdanningen: Studentevalueringer 2005-2006 1.avdeling (1. og 2.studieår)

Resultatene fra evalueringer 2005-2006 viser at noen av resultatene er sammenfallende med foregående studieårs resultater. Det legges mest vekt på resultatene fra 2005-2006.

Sterke sider:

Sammenlignet med studentenes vurderinger i studieåret 2004-2005 er studentene vesentlig mer fornøyd og har langt færre kritiske kommentarer. Nær 80 % av studentene er godt fornøyd med sin studiesituasjon ved slutten av 2.studieår.
Faglærere holder et godt faglig og pedagogisk nivå. Kompetansen til det faglige personalet oppleves som meget god. Studentene opplever faglærerne som imøtekommende og hjelpsomme både når det gjelder faglig veiledning og praktiske beskjeder.
Kontaktlærersamtalene oppleves positivt av lærere og studenter.
Mange studenter uttrykker at studiet er interessant og de synes det er en god sammenheng mellom det som undervises ved høgskolen og profesjonen de skal ut i. Studentene uttrykker at de vil bli lærere og at studiet, både faglig og gjennom praksisperiodene, er relevant
Prosjektperiodene høst og vår oppleves som gode. Under prosjektperiodene blir studentene i stor grad veiledet og får tilbakemeldinger av lærerne. De har med seg eget notat fra første gang de var ute i praksis og ser derfor sammenhengen mellom praksisperioden og studiearbeid. Prosjektperiodene oppleves som flerfaglige.
Flere av oppgaveinnleveringene av arbeider i fagene har samtidig et IKT-krav. På denne måten må studentene også dokumentere kompetanse i IKT. Dette ser ut til å være en vesentlig bedre ordning enn rene IKT-krav. Faglærerne behersker og bruker Classfronter mer og på en stadig bedre og mer naturlig måte i sin kommunikasjon med studentene.
De umiddelbare tiltakene fra i fjor har i stor grad virket bra. Det er derfor nye tiltak i årets rapport

Utviklingsmuligheter

Det er fortsatt studenter som mener at arbeidsbelastningen er ujevn gjennom studieåret. Det er særlig vårsemesteret som oppfattes som belastende i perioder.
Evalueringene viser at studentene i gjennomsnitt arbeider mindre enn 30 timer pr. uke. Det hevdes av studenter i ulike sammenheng, at undervisningen blir for lite utfordrende om den ikke primært rettes mot dem som er skikkelig forberedt. Dette er tilbakemeldinger gitt i ulike sammenhenger; studentevalueringer, fagutvalg og førsteavdelingsseminar.
Eksamensvolumet ved utdanningen er omfattende. Det innebærer et stort press på studenter og det innebærer omfattende sensurarbeid for faglærere i noen fag og det er etter hvert blitt et betydelig kapasitetsproblem i administrasjonen.
Samarbeidet med praksisfeltet er et område med utfordringer, både i form av bedret kommunikasjon og muligheter for gjensidig kompetanseutvikling.

3.2 Studentevalueringer: Førskolelærerutdanningen
Det er gjennomført studentevalueringer i henhold til plan for årlige aktiviteter (Avdelingens delsystem) og i henhold til plan for året. Hovedområder for oppfølging gjaldt for det første bedre studentmedvirkning på alle møter og i andre dialoger som vedrører studieforholdene. For det andre ønsket FLU å foreta en større evaluering av alle kull siden den nye studiemodellen er fullt implementert ved utgangen av studieåret 2005-2006 (bortsett fra 4.deltid). Fokus for en slik evaluering skulle være på progresjon og sammenlikning kullene imellom.

Studentmedvirkning

Studieledelsen har månedlige møter med studentrådet ved utdanningen. Det har i tillegg vært studentrepresentanter tilstede på flere personalmøter, samt i referansegruppen for praksis. Studentrepresentanter fra alle kull ble invitert til å være med på dagsseminar om praksis, kun en møtte.
Studieledelsen ønsker å bringe saker fra studentråd og henvendelser fra studenter videre til bredere diskusjon i personalgruppen. Et tiltak som videreføres er deltakelse fra studenter ved personalmøter der viktige spørsmål knyttet til studiet kan diskuteres i fellesskap

Evaluering av ny studiemodell (etter R-2003).

Det har vært en omfattende sluttevaluering fra avgangsstudentene 2006 om hele studiet herunder studiemodellen. Materialet er ennå ikke ferdiganalysert, men hovedpunkter er fremlagt for personalet i juni 2006. Studentenes erfaringer og meninger om studiemodellen vil inngå som grunnlag for endringsprosesser.
Det er også gjennomført en kartlegging blant faglærerne ved slutten av studieåret 2005-2006.
Det er utviklet en plan for gjennomføring av arbeidet med evaluering av studiemodellen høsten 2006 med sikte på vedtak om endringer før arbeidet med revisjoner av fag- og studieplaner starter i desember 2006.

Samarbeidet mellom praksis og undervisning har et stort forbedringspotensiale. I en utvidet referansegruppe for praksis, ble temaet diskutert på dagsseminar juni 2006 om kvalitet i praksisopplæringen. Temaet følges opp høsten 2006 i personalmøte og på en egen fagdag.

4 Gjennomføring og oppfølging av tiltak
Studentenes arbeidsinnsats og studiestrategier er satt mer systematisk på dagsorden. Middelmådig studieinnsats peker seg ut som en grunnleggende utfordring i arbeidet for bedre studiekvalitet. I det følgende redegjøres det for hvordan områdene vil bli fulgt opp ved allmennlærerutdanningen

4.1 Studieinnsats og studiestrategier som utviklingsoppgave
Ved ALU har studieinnsats har særlig vært fulgt opp på første avdeling. Blant oppgavene en har arbeidet med er:

Resultatene fra studentevalueringene er brukt som utgangspunkt for drøftinger med studenter i ulike fora. Utdanningen vil være påpasselige med å anbefale studenter å arbeide systematisk for å utvikle gode studievaner. Spesielt gjennom første semester blir arbeidet med studiestrategier fulgt opp.
Vårsemesteret 2006 er det gjort forsøk med studentassistenter i norsk, matematikk og pedagogikk i første avdeling. Ordningene er evaluert som vellykket og vil bli videreført i flere fag.
I fagutvalgsmøte andre år ble det rettet omfattende kritikk mot opplegg og nivå på bacheloroppgaven og leder for fagutvalget utarbeidet et notat om kritikken. Kritikken følges opp kommende periode innenfor rammene for første avdeling, mens en bredere vurdering også tar opp langsiktige alternativ .
I undersøkelser og gjennom fagutvalg er det fremmet ønsker om å noe undervisning som ikke bare er basert på klassedeling. Fra neste studieår blir det fulgt opp med fellesundervisning for flere kull med studentrådet som arrangør.
I løpet av våren 2006 har det vært drøftet om det er hensiktsmessig å satse bredt på krav om obligatorisk oppmøte som hovedtiltak for å heve nivået på studieinnsatsen. Det er fortsatt tilslutning til å bruke slike oppmøtekrav konsentrert og om avgrensede perioder.

4.2 Oppfølging av studenter gjennom kontaktlærere
Ordningen med kontaktlærere innebærer at en gruppe på 15 blir tildelt en kontaktlærer som skal følge studentgruppen gjennom hele studiet. Det er utarbeidet retningslinjer for denne funksjonen. Avdelingen har satt inn relativt mye ressurser til ordningene.

Både lærere og studenter på allmennlærerutdanningen opplever kontaktlærersamtalene som positive. På førskolelærerutdanningen derimot, er det mer varierende synspunkter. Mange kontaktlærere og studenter mener at kontakten mellom lærer og student er vanskelig dersom studenten ikke har læreren i undervisning gjennom hele året. Flere studenter har derfor ikke hatt sluttsamtaler med sin kontaktlærer der studenten har bestemt seg for å slutte (jfr. retningslinjer for kontaktlærere).

4.3 Eksamensordninger
Avdelingen har kommet i en situasjon der grensen er nådd for omfang av eksamensarbeid i forhold til hva avdelingen har kapasitet for faglig og administrativt når det gjelder eksamensvolumet. I avdelingens plan for 2005-2006 skulle fokus for rapportering være omfang av eksamen, bruk av ekstern sensor og karaktersetting. Fokus for dette tema ble endret noe og følgende er gjennomført:

Alle fag- og studieplaner er gjennomgått vedr. beskrivelse av eksamensordninger.
Beskrivelsen av sensur; intern og ekstern er gjennomgått og oppdatert.
Omtale av det eksterne sensoroppdraget er oppdatert i tråd med de retningslinjer avdelingsstyret har vedtatt.
Beskrivelsen av karakteruttrykk er gjennomgått og oppdatert. Avdelingen ser at det er behov for mer oppmerksomhet på omtalen av karakterene D og E.

Vurderingsordninger og omfang og form for avsluttende vurdering (eksamen) vil inngå som en del av gjennomgangen av studiemodellene på allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen. Det er behov for å utvikle enklere studieløp med færre eksamener og mer overkommelig arbeidsbyrde for faglærere og administrasjon knyttet til eksamener, henvendelser om begrunnelser, og klagesaker.

4.4 Resultater av tidligere gjennomførte tiltak

4.4.1 Oppfølging av masterstudiet i barnehagepedagogikk
Tiltaksplanen er delvis gjennomført. Utfordringer fortsatt er knyttet til romsituasjonen, bedre administrativ oversikt og forutsigbarhet, og fortsatt bedring av gjennomføring av studiet. Uteksaminerte kandidater viser en markert økning: fra 11 i 2005 til 21 i 2006.

4.4.2 Det administrative området

Oppfølging studieadministrasjonen.
I de elektroniske studentundersøkelsene som ble gjennomført på ALU og FLU er samme spørsmål om studieadministrasjon tatt med over to år. Resultatene er formidlet til alle i administrasjonen og behandlet i eget seminar. Praksisenheten presenterte våren 2006 sine ”studentvettregler” som rettesnor i sitt møte med studentene. Resten av studieadministrasjonen har sluttet opp om disse reglene. Svarene fra undersøkelsen våren 2006 var tema på eget møte for studieadministrasjonen våren 2006. Her var det særlig studentenes tilbakemelding på at lærere og administrasjon gir forskjellig informasjon som ble belyst og mulige tiltak ble drøftet.

4.4.3 Oppfølging organisering av praksis
På bakgrunn av evaluering av organisering av praksis i forrige år ble praksisopplæringen videreutviklet og tiltak iverksatt. Tiltakene omfatter blant annet

Avtaleverk
Informasjon gjennom nettsider og LMS
Samarbeid studenter – øvingslærere – faglærere gjennom LMS
Mer studentstyrt fordeling av praksisplasser
Praksissamarbeidsmøter der faglærere og øvingslærere møtes

Vedlegg 1

4.4.4 Oppfølging prosedyrer
Kvalitet i fagplanarbeidet var et område som ble evaluert forrige år med utgangspunkt i den faglig-administrative prosedyren som er utviklet ved avdeling LU for dette formålet. Som ett resultat av dette arbeidet ble prosedyren revidert og oppdatert og iverksatt i forbindelse med arbeidet med fag- og studieplaner vårsemesteret 2006. Prosjekt Håndbok for administrative prosedyrer ved HiO ble avsluttet ved årsskiftet 2005-2006. For å få et bilde av hvor avdelingen står når det gjelder implementering av prosedyrene, ble det gjennomført samtaler med alle team og enheter i administrasjonen i midten av juni.

Vedlegg 2

5 Læringsmiljø og samarbeid med studentorganer

Avdelingsledelsen har faste månedlige møter med studentrådsstyrene. Ulike synspunkter i relasjon til læringsmiljøet blir diskutert her, prosedyrer for studentmedvirkning og lignende.
Fronter fungerer dette året i hovedsak godt for studenter, lærere og administrasjon.
Den store saken i studieåret 2005-2006 har vært omrokkeringsaken. Studentene har hatt mulighet til å delta i arbeidsgrupper og på informasjonsmøter. Delutredninger og planer er gjort kjent for alle. Som følge av dette og i påvente av beslutning om lokalisering for utdanningene (studenter og personale) er det ikke gjort noen vesentlige nye investeringer. Når det gjelder datautstyr er bare høyst nødvendige utskiftninger gjort.
Masterstudiet i barnehagepedagogikk har rapportert om vanskelige romforhold over flere år. Tiltak på lang sikt ses i sammenheng med fremtidig lokalisering.

6 Endringer i kvalitetssikringssystemet til LU
Styret i NOKUT godkjente høgskolens system i 2006. Det forventes at høgskolen følger opp de anbefalinger den sakkyndige komiteen har gitt for videre utvikling av kvalitetsarbeidet. Det ble også vurdert som formålstjenlig at systemet utvikles i retning av et mer sammenhengende system for hele institusjonen.

Avdeling LU vil i utviklingen av eget system ”skynde seg langsomt” og forventer forståelse for denne prioriteringen. Diskusjonen om endringer i avdelingens kvalitetssystem har vært i gang det siste året og første runde med justeringer vedtas innen utgangen av 2006.

I avdelingens kvalitetssystem (LU-KS) er dialog- og dokumentasjonsformer framhevet med vekt på å utnytte og styrke møteplasser og arenaer som alt er etablert og fungerer slik at det nye systemet og etablerte tradisjoner vokser seg sammen.

I rapporten for studieåret 2004-2005 påpekte vi at tidspunktet for rapportering om utdanningskvalitet til høgskolen sentralt er satt slik at det blir vanskelig å gjennomføre de drøftinger internt som systemet (høgskolens og avdelingens) forutsetter.

I styrets behandling av rapport om utdanningskvalitet (28.oktober 2005) ble det fastsatt at avdelinger og enheter skulle tilleggsrapportere om fire områder. Avdelingen har fulgt dette opp, men gjennomføring av så omfattende ekstra evalueringsområder kommer i konkurranse med utvikling av solid og godt arbeid med avdelingens planer, noe som ikke samsvarer med HiOs utdanningsnære fokus for kvalitetsarbeidet.

Systemet for mål- og resultatstyring i sektoren fører til en omfattende endring i rapporteringssystemer. Disse omfattet i inneværende år også kvalitetsrapportering dvs rapportering man ikke var forberedt på og dermed ikke har tilrettelagt for. De ulike rapporteringskrav med ulike rapporteringstidspunkt fører til et behov for å se systemer i sammenheng dersom kvalitetssystemet skal kunne inngå i et styringssystem.

7 Resymé
Høgskolens reviderte disposisjon for årlige rapport om utdanningskvalitet er fulgt.

Rapporten omhandler

områder for evaluering i henhold til avdelingens plan for kvalitetssikringsarbeidet i 2005 – 2006
start av arbeid med oppsamling av nøkkeltall
områder som høgskolens styre har fastsatt at det skal rapporteres om
vurderinger på grunnlag av andre former for tilbakemeldinger, som kritikk fra studenter

I tillegg til de områder som det rapporteres særskilt om i denne rapporten, gjennomføres det flere typer vurderinger. Årlige aktiviteter omfatter underveisevalueringer, kontaktlærersamtaler, organisering av faste evalueringstidspunkter knyttet til de ulike utdanningsmodellene. Fullstendig informasjon fra evalueringene inngår ikke i denne rapporten.

Viktigste kvalitetsundersøkelser 2005-06
Fokus i årsplanen er på studiemodeller, flerfaglig samarbeid og samspill mellom praksisopplæring og studieperiodene på høgskolen.

Allmennlærerutdanningen (ALU)
Avdelingen er generelt fornøyd med resultatet av studentevalueringene fra 1.avdeling.Andelen av fornøyde studenter har økt til nesten 80%, og vurderingene studentene gir av studiet virker rimelige. Studentene fremhever lærernes faglige nivå og hjelpsomhet, og at det er god sammenheng mellom det som undervises på høgskolen og den profesjonen de skal ut i. Basert på tidligere års påpekninger av svakheter ser avdelingen stadig samspill mellom studier og praksisperioder, for stort eksamensomfang, og middelmådig studieinnsats som langsiktige utviklingsområder i kvalitetsarbeidet.

Førskolelærerutdanninngen (FLU)

Når det gjelder førskolelærerutdanningen vil avdelingen fremheve økende dokumentert studentdeltakelse i utdanningens debatter, møter og lignende. Materiale fra studentundersøkelsene blir fulgt opp som grunnlag for å vurdere fortsatte behov for forenkling av studiemodellen. Den økende gjennomføringsgraden på masterstudiet i barnehagepedagogikk er også meget positivt.

Oppsummerende kan vi si at grunnutdanningene har følgende felles utfordringer:

1) Øke studentenes arbeidsinnsats.

2) Redusere antallet eksamener.

3) Skjerpe faglige krav.

4) Utvikle samarbeidet mellom praksisopplæring og undervisningen på høgskolen.

Utvikling av årsplaner og av kvalitetssystemet

Et viktig aspekt i avdelingens kvalitetssystem er at det skal være rom for utviklingsrettet kvalitetsarbeid som ikke er planlagt jfr årshjulet. Det kan innebære at aktiviteter i henhold til plan enten ikke blir gjennomført eller får et annet fokus enn antatt. I tråd med dette vil de fire generelle utfordringene for ALU og FLU vil bli lagt til grunn for arbeidet kommende år med forbedring av studiemodellene for begge utdanninger. Arbeidet med studiemodeller og oppfølging av NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen, vil være viktigste kvalitetsoppgaver for studieåret 2006-2007. I tillegg kommer fortsatt målrettet arbeid med å øke rekrutteringen av studenter med minoritetsbakgrunn og rekruttere flere mannlige studenter.

Begge utdanningene gjennomfører elektroniske studentevalueringer. Årets erfaringer har vist at det er ubalanse mellom informasjonsmaterialet og kapasitet til analyser utfra materialet. Dette er særlig merkbart på førskolelærerutdanningen. Avdelingen er derfor opptatt av å utvikle et godt system for å samle relevante nøkkeltall for å gi bedre inntrykk av utviklingslinjer innen kvalitetsområder over lengre perioder.

Vedlegg 3 - Tilleggsrapport om HiO-styrets fokusområder

Oppdatert: 26. september 2006
Redigert av: Turid Lysell