Hjem / Prosjekter / MaiA / MaiA-arkiv / MaiA 2-2005 / Utdanner vi flerkulturelt inkompetente profesjonsutøvere?

Utdanner vi flerkulturelt inkompetente profesjonsutøvere?

Studenter som utdanner seg til yrker innenfor helse- og sosialfag, og som bibliotekarer og lærere, blir som regel ansatt i offentlig tjenesteyting. Der vil de møte brukere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. De trenger tverrkulturell kompetanse for å gi brukere med ulik bakgrunn et likeverdig tilbud.

De offentlig ansatte

Gjennom to rapporter fra UDI om rasisme og diskriminering, er det påvist at etniske minoriteter ofte føler seg diskriminert i møte med offentlige instanser i Norge.

”Mange offentlig ansatte synes det er vanskelig å betjene et stadig mer etnisk mangfoldig publikum. I likhet med brukerne føler tjenesteyterne også avmakt og frustrasjon. Ikke alle har kunnskap, verktøy og metoder for å kunne yte likeverdige tjenester til alle brukergrupper, og utdanningen deres er som regel preget av et majoritetsperspektiv”. (Fra UDI-brosjyren ”Blir du kalt rasist?”).

PP-tjenesten stigmatiserer minoritetsbarn, hevder Joron Pihl fra Høgskolen i Oslo i ei ny bok basert på forskning: ” Etnisk mangfold i skolen. Det sakkyndige blikket ”. Boka har fått mye oppmerksomhet. Både her og fra andre hold hevdes det at lærere plasserer elever i norsk som andrespråk eller andre segregerte tiltak ut fra vurderinger som ikke holder mål.

" Tverrkulturell kompetanseheving " er en ny undersøkelse utført på oppdrag fra UDI. I rapporten framgår det at kompetansen til ansatte i offentlig sektor bør styrkes. I møte med etniske minoriteter opplever hele 62 prosent av de ansatte innen Aetat, Trygdeetaten og Sosialetaten at  de mangler den kompetansen som skal til for å yte like gode tjenester til denne gruppen som de hadde ønsket. Undersøkelsen omfatter også kurstilbud som kan bidra til kompetanseheving.

Kurset " Formidling av flerkulturell forståelse " er laget av SEFIA ved HiO på oppdrag av UDI for å lære opp kursholdere som kan bidra til kompetanseutvikling for offentlig ansatte. 

Minoritetsperspektivet i offentlig tjenesteyting

Regjeringen har gått inn for å tilpasse de offentlige tjenestene til endringer i befolkningens sammensetning og behov. Minoritetsperspektivet i offentlig tjenesteyting skal være et satsingsområde. For å oppnå dette, har Regjeringen gjennom ”Handlingsplan mot rasisme og diskriminering” (2002-2006) blant annet gått inn for at:

  • kompetanse i offentlig forvaltning styrkes (minoritetsperspektivet)
  • flere utdanningsinstitusjoner fokuserer på flerkulturell forståelse
  • rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn til helse- og sosialsektoren og skolesektoren økes

I den nylig vedtatte forskningsmeldinga ”Vilje til forskning”, er migrasjon og integrering satt opp som en sentral utfordring innenfor feltet fornyelse av offentlig sektor. ”Brukertilfredshet, velferd, fordeling og demokratisk deltakelse er viktige mål for innovasjon i offentlig sektor”. (St.meld. nr.20 ,2004-2005. Kap. 6.5).

Hva gjør utdanningsinstitusjonene?

Enkelte utdanningsinstitusjoner arbeider målrettet med å legge flerkulturelle/tverrkulturelle emner inn i utdanningene innenfor lærerutdanninger, helse- og sosialfag. Noen tilbyr også etter-/videreutdanning om flerkulturelle tema. Men det er langt fra alle som tar ansvar for dette. 

Kirsten Lauritsen er deltidsforsker ved SINTEF/IFIM, med halv stilling som førstelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det hun savner mest er en forankring i ledelsen ved utdanningsinstitusjonene, og en satsing som gjør det flerkulturelle perspektivet til en naturlig del av innholdet i utdanningene. Nå er flerkulturelle tema gjerne lagt inn som delemner, hvis de finnes. Kirsten Lauritsen er medforfatter av ei bok om tverrkulturell kompetanse, som er omtalt nedenfor.

Her kan det også tilføyes at det kreves ekstra ressurser for å utvikle den nødvendige kompetansen i bredden. Det hjelper å ha noen ildsjeler, men det er ikke nok i lengden.

Det ville være en fordel om studentene ved de relevante utdanningene både fikk med seg de basiskunnskapene som offentlig ansatte nå forventes å ha, og kjennskap til innsatsen for å styrke minoritetsperspektivet i offentlig virksomhet.

Rekruttering av minoritetsstudenter, som er tatt med i Regjeringens handlingsplan, krever også kompetanse og ressurser. HiO og UiO har egne prosjekter med fokus på å rekruttere og ivareta minoritetsstudenter, kalt Minoriteter i Profesjonsutdanning (MiP) og Minoriteter i Fokus i Akademia (MiFA). Formidling er en del av oppgaven. Det er å håpe at flere følger etter.

 

Et godt eksempel

Under mål for studiet i fagplanen for sosionomutdanningen ved HiO, står blant annet at en sosionom skal ha tilegnet seg:

”Innsikt i egne verdier, holdninger, handlinger og forståelse for andres verdensbilde, verdisyn og livsform. Spesielt gjelder dette i forhold til spørsmål som har med kultur, religion, kjønn, etnisk tilhørighet, klasse, alder og seksuell preferanse å gjøre”.

Fylkeskommuner tar ansvar

Hordalandsmodellen

”Med kurs for tverrkulturell kompetanse” er ei ny bok av Kirsten Lauritsen og Berit Berg fra SINTEF/IFIM. Dette er ei håndbok med tanke på offentlig ansatte, og presenterer modeller for å forankre tverrkulturell kunnskap på arbeidsplassen. Utgangspunktet er en evaluering av Hordalandsmodellen , et prosjekt som tar sikte på å kartlegge behov og utvikle tverrkulturell kompetanse på arbeidsplassene i offentlig virksomhet i Hordaland, og å stimulere til videre læring og utdanning.

Flerkulturelt arbeid i Hedmark

Hedmark fylkeskommune arbeider med flerkulturell kompetanseutvikling, som omfatter flere tiltak og prosjekter, samt videreutdanning for offentlig ansatte.

Match i Vest-Agder

Match-prosjektet til Vest-Agder fylkeskommune tar sikte på å styrke minoritetsperspektivet i de offentlige tjenestene for barn og unge.

Forsøks- og utviklingsprogram

UDI har ansvar for å iverksette et forsøks- og utviklingsprogram som er rettet mot offentlige instanser. En del materiell er utarbeidet som et enkelt hjelpemiddel for profesjonsutøvere i offentlig tjenesteyting. Både minoritetenes og de offentlige tjenesteyternes frustrasjoner og avmaktsfølelse må tas på alvor, heter det her. I brosjyren ”Blir du kalt rasist”, beskrives utviklingsprogrammet med prosjekter og opplæringstiltak.

Det overordnede målet er:

  • å gi et likeverdig tilbud til alle brukergrupper, uavhengig av bakgrunn
  • en service som gir et likt resultat for alle
  • gjensidig respekt mellom tjenesteyter og bruker
  • større trygghet i profesjonsutøvelsen for tjenesteyterne

Materiellet  fra UDI er gratis og kan bestilles i papirutgave fra

bestilling@udi.no , eller lastes ned.

- Minoritetsperspektiv i offentlige tjenester – tverrkulturell kompetanse. En - utfordring for alle offentlige tjenester. UDI 2005 ( Temahefte nr. 19 )

- Minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting. ( Brosjyre ). UDI 2004.  

- Blir du kalt rasist? ( Brosjyre ). UDI 2003.

- Art og omfang av rasisme og diskriminering i Norge 1999-2000. UDI

- Rapport om rasisme og diskriminering i Norge 2001-2002. UDI

Nettverket for minoritetsperspektiv i offentlig forvaltning

For dem som tar sikte på en jobb i offentlig virksomhet, kan kontakt med dette nettverket være nyttig.  

Ida Marie Andersen

Til forsiden 2-2005

Si din mening!