Frafall og sosial bakgrunn

En slik studie er gjort av Arne Mastekaasa og Marianne Nordli Hansen, kalt : ”Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn?” Denne undersøkelsen trekker ikke ut minoritetsstudenter spesielt, men det er et faktum at minoritetsstudenter i gjennomsnitt er lite priviligerte når det gjelder sosial bakgrunn. Undersøkelsen kan også være nyttig hvis en ønsker å forske på frafallet ved egen institusjon, fordi en her drøfter definisjoner og tilnærming til et vanskelig tema.

Undersøkelsen dekker perioden 1977-98. Tidligere undersøkelser av frafall har ikke gitt noe entydig bilde. Resultatet er avhengig av hvilke typer frafall en tar med, og den perioden som dekkes, mener forskerne. Denne undersøkelsen er den første langtidsstudien av frafall.

Hva er frafall?

Forskerne har valgt å se på frafall fra gradsstudier, og fra høyere utdanning som sådan. Frafall kan også bety overgang til en annen utdanning. Her regnes et fravær på inntil to semestre som et avbrudd, ikke som frafall. Det påpekes her at frafall betyr en tapt investering for studentene, og for noen også tap av selvtillit.

Frafallet øker ikke med bredere deltakelse

Tidligere kunne en regne med at studenter med lav sosial bakgrunn var spesielt dyktige og motiverte. Etter utdanningseksplosjonen tar en større andel med lav sosial bakgrunn høyere utdanning. Spørsmålet er da om dette skaper forskjeller i frafall ut fra studentenes bakgrunn. Totalbildet tyder ikke på at økningen i andel av ungdomskullene som har begynt å studere, har medført økende frafall, slik det er påvist i andre land som det refereres til.

Sosial bakgrunn som kapital

Sosial bakgrunn måles ofte ut fra foreldres utdanningsnivå og inntekt, som knyttes til tre former for kapital:

• informasjon i form av foreldrenes kjennskap til utdanningssystemet og akademiske yrker
• kulturell kapital som trening i argumentasjon og presentasjon som belønnes i akademia
• økonomisk kapital i form av gaver eller annen økonomisk støtte fra foreldre

Karakterer i videregående skole ble brukt som mål på akademiske forutsetninger, og dermed kulturell kapital. Et tydelig resultat er en sterk sammenheng mellom karakterer og frafall.

Analysen viser ingen direkte sammenheng mellom foreldreinntekt og frafall. Det antydes at studiefinansieringen derfor kan ha en tilstrekkelig utjevnende effekt. En annen tolkning kan være at økonomisk kapital først og fremst slår ut ved studievalget, ved at de som har lite økonomiske ressurser ikke tar høyere utdanning eller velger en kortere utdanning.

Sosial bakgrunn betyr mest for type frafall

Konklusjonen er at det er svake sammenhenger mellom sosial bakgrunn og samlet frafall. Men frafallsmønsteret avspeiler den generelle sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanning, særlig ved frafall fra én type utdanning med overgang til en annen.

Studenter med høy sosial bakgrunn slutter på høgskoler for å gå over til universitet, og de går fra cand.mag.-studier til mer prestisjefylte profesjonsutdanninger ved universitetene. Frafall blant studenter fra lav sosial bakgrunn innebærer oftere enn for studenter fra høy sosial bakgrunn at de går til mindre prestisjefylte høgskolestudier eller også at de slutter å studere.

Sosiale forskjeller i frafall fra høyere utdanning betyr at de som i utgangspunktet er dårligst stilt, oftere har satset på studier uten å oppnå en grad, skriver forfatterne.

Referansene i rapporten viser til nasjonale og internasjonale studier av frafall, progresjon og mobilitet.

Les hele rapporten i Utdanning 2005 – deltakelse og kompetanse. Oslo: SSB.  

Se også ”Hvorfor slutter studentene, og hva kan gjøres for å beholde dem?”. Erfaringer fra Storbritannia, omtalt i MaiA 3-2005.

Informasjon som kapital

Når det gjelder Informasjon som kapital i forhold til utdanningsvalg, kan det være av interesse å trekke fram en undersøkelse av innvandreres leseferdigheter utført i 1998 og 2003, ved Egil Gabrielsen og Bengt Oscar Lagerstrøm. Det påpekes at manglende ferdigheter i å lese norsk kan gå ut over deres evne til å orientere seg og forstå viktig informasjon.

De har konsentrert seg om en grov kategori kalt ”ikke-vestlige innvandrere”, siden disse utgjør et flertall. Første generasjon har vært i fokus. Det er store forskjeller etter landbakgrunn, og ikke minst etter alder. De yngre leser bedre enn de eldre. Det er små kjønnsforskjeller, bortsett fra at kvinner leser langt dårligere enn menn blant pakistanere, mens det er omvendt blant somaliere.

De som er utenfor arbeidsmarkedet leser dårligere enn de som er i jobb. Elever og studenter med ikke-vestlig bakgrunn leser bedre enn voksne i jobb, men likevel dårligere enn tilsvarende grupper med etnisk norsk bakgrunn.

Les artikkelen ”Mange innvandrere er dårlige til å lese norsk” i Samfunnsspeilet 2:2005.