Minoritetsperspektivet i FOU-virksomheten

Forskning og utviklingsarbeid utgjør ryggraden ved utdanningsinstitusjonene. Denne ryggraden holder institusjonen oppreist, gir impulser og skaper utvikling gjennom ny kunnskap. FoU-virksomheten underbygger institusjonens særpreg og kjernekompetanse, og ivaretar ansvaret for spesielle oppgaver i regionen eller storsamfunnet. FoU-satsingen viser om institusjonen ligger i forkant og tar samfunnsansvaret på alvor. 

En lokal FOU-innsats

Vi trenger en lokal og praksisrettet FOU-innsats som omfatter så vel minoritetsspørsmål som mangfold i vid forstand. Blikket må både rettes innover mot eget læringsmiljø, og utover til samfunnet.

Ved Høgskolen i Oslo er det for eksempel bestemt at storby skal være et felles perspektiv for tre nye tverrfaglige programområder for forskning, hvor profesjonsutdanningenes fagområder inngår og knyttes sammen. (www.hio.no/layout/set/print/content/view/full/41104/?) En kan vanskelig tenke seg et storbyperspektiv uten at minoritetsspørsmål trekkes inn.

Innenfor programområdet KLOK (Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur) er det nylig avsatt midler til prosjekter som utforsker ulike læringsarenaer, noen med fokus på flerkultur http://www.hio.no/layout/set/print/content/view/full/41415/?  

Flerkulturell kompetanse i studieprogrammene

Utdanningsinstitusjonene utdanner de fleste fagfolk innenfor offentlig tjenesteyting. Det er påvist at etniske minoriteter som brukere av slike tjenester ikke alltid får en likeverdig og kompetent behandling, og det er mangel på fagfolk med samme språklige og kulturelle bakgrunn som brukergruppene. Derfor har statlige myndigheter pålagt det nye Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), å sørge for et minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting. Her må utdanningsinstitusjonene ta ansvar for å gi studentene den nødvendige kompetansen. Hva må gjøres for at tilleggskompetanse som språk, kulturforståelse og migrasjonserfaring hos minoritetsstudenter kan bli verdsatt og utviklet under utdanningen?

Mer kunnskap om minoritetsstudenter

Metoder for å rekruttere minoritetsstudenter til høyere utdanning der de er underrepresenterte, er et viktig utviklingsarbeid. Men rekruttering, gjennomføring og å få en kvalifisert jobb etter endt utdanning henger sammen. Disse studentene skal ikke først og fremst utdannes for brukernes skyld. Utdanning er også et gode for den enkelte og deres familier, og bidrar til sosial mobilitet og inkludering i arbeidslivet.

Det foregår en løpende skoleforskning som viser hvordan det går med minoritetselever fram til høyere utdanning. Men vi mangler undersøkelser på institusjonsnivå som viser hvordan det går med ulike grupper minoritetsstudenter, sammenlignet med grupper blant majoriteten. Hvordan er gjennomføringen ved ulike studieprogram, og er det forskjeller i karakternivå?

Vi trenger mer kunnskap om hva som motiverer og bidrar til gjennomføring av høyere utdanning. Hvordan opplever ulike grupper av minoritetsstudenter læringsmiljøet ved ulike studieprogram? Hvilken kompetanse bør lærerpersonalet ha som et minimum for å identifisere og imøtekomme spesielle behov hos minoritetsstudenter? Er behovene helt spesielle, eller finnes det grupper blant den etnisk norske majoriteten som har lignende behov? Der det mangler pålitelige data, vil det ofte oppstå unyanserte antakelser som gir et dårlig grunnlag for handling som kan rette opp skjevheter.

Kvantitative data og kvalitative studier utfyller hverandre

StudData er en database som over tid kan gi oss verdifull kunnskap om studenter ved profesjonsutdanninger ved noen utvalgte institusjoner, med utgangspunkt i Høgskolen i Oslo. Vi har allerede fått et grunnlag derfra som kan tjene som ”benchmarking” i forhold til minoritetsstudenter. Men nytten av innsamlingen av data er avhengig av at forskere utnytter basen til egen forskning. Og det er forskerne og eventuelt forskningsledelsen som velger å se eller overse problemstillinger som vedrører minoritetsstudenter.

Ved Høgskolen i Oslo er det også utført noen spredte kvalitative studier av minoritetsstudenters situasjon, som gir et nyttig supplement til de kvantitative data fra StudData. Men vi trenger en mer systematisk oppfølging av denne typen undersøkelser.

Innpassing og komplementering av utdanning

Vi vet at ungdom og voksne med fullført eller delvis utenlandsk skolegang eller utdanning ofte har problemer med å få brukt sine kvalifikasjoner. Med unntak av noen få profesjoner, er innpassing i utdanningssystemet eller komplementerende utdanning for voksne et forsømt område.

Når skal utdanningsinstitusjonene ta ansvar for disse gruppene? Er det for eksempel mulig å verdsette og utvikle ulike kompetanseprofiler som likeverdige? Å ta utgangspunkt i ressurser i stedet for mangler? Å tilpasse et fleksibelt studietilbud til studenter med jobb og familie? Å legge undervisningen utenfor campus i samarbeid med lokale aktører? (Studietilbudet Bachelor for tospråklige faglærere er et eksempel på dette). Å bygge forsterkede broer inn til høyere utdanning for folk med realkompetanse eller utradisjonelle løp? Nytenkning starter gjerne med FoU.    

Oppfølging og kontinuitet

Det vi noe forenklet har kalt minoritetsperspektivet, er ikke en engangsoppgave. Dette innebærer utfordringer som ikke går over, men som heller får stadig større betydning for samfunnsutviklingen. For å følge utviklingen, og få handlingskompetanse nok til å gjøre noe med den, trenger vi en kontinuerlig oppfølging og stadig nye innfallsvinkler. Det krever en prioritering, eller like mye evnen til å se at minoritetsperspektivet hører hjemme i ulike problemstillinger.

Det er rimelig å forvente at Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo ut fra sin størrelse og lokalisering går foran med en systematisk integrering av minoritetsperspektivet i sitt FOU-arbeid. 

Forskningsmidler

Integrering og mangfold (diversity) står nå høyt på den politiske dagsorden både nasjonalt og internasjonalt, og det kan derfor være gode muligheter til å få tildelt forskningsmidler til oppgaver som faller innenfor dette temaet.     

Se også:

Utdanner vi flerkulturelt inkompetente profesjonsutøvere? (MaiA 2-2005)

Si din mening!