| Om HiO |
|---|
| Aktuelt |
| For studenter |
| For tilsatte |
| Forskning og utvi... |
|
Kartlegging av minoriteters utdanning er nødvendig for å vite hvilke virkemidler som bør brukes for å nå det offisielle målet om lik deltakelse i utdanning. Og det er nødvendig med et mer nyansert bilde av minoriteters utdanning, skriver Fekjær i en ny artikkel. Studien er avgrenset til minoriteter med bakgrunn fra ikke-vestlige land. Annengenerasjon omfatter her de som er kommet til landet før skolealder, i tillegg til dem som er født her. Resultatene viser at minoriteter har noe lavere sannsynlighet enn majoriteten til å fullføre utdanning, både videregående opplæring og høyere utdanning. Men det ser ut til at minoriteten er mer polarisert i sine utdanningsvalg. Relativt mange stopper etter ungdomsskolen, men blant dem som tar videre utdanning er det relativt flere som tar allmennfag og langvarig høyere utdanning. En lavere andel fullfører kort høyere utdanning sammenlignet med majoriteten. Blant de yngre aldersklassene er forskjellen mellom minoritet og majoritet mindre, særlig i høyere utdanning. I lang høyere utdanning er kjønnsforskjellene små i begge grupper, men i kort høyere utdanning er kjønnsforskjellene mindre blant minoriteten enn majoriteten. Majoritetsjenter skiller seg ut med spesielt høy sannsynlighet for å fullføre kort høyere utdanning, og i de yngste aldersgrupper også i lang høyere utdanning. Minoritetsjentene har mye større gjennomføring enn guttene i videregående opplæring. Landbakgrunn viktigere enn minoritetsbakgrunn? Lavere fullført utdanning for minoritetene kan delvis forklares ut fra klassebakgrunn. Andre forklaringer som undersøkes er språk, strukturell posisjon og kulturell orientering. Men dette kan ikke forklare de store forskjellene mellom grupper med ulik landbakgrunn. Blant de yngste var de etniske forskjellene litt mindre. Ulike forklaringer på dette presenteres i artikkelen. Utrop har presentert listen over landbakgrunn i artikkelen : Sørøstasiatere best utdannet Like muligheter til utdanning? Konklusjonen er at det fremdeles er et stykke igjen før en har oppnådd utjevning av etniske forskjeller i utdanning. Fekjær påpeker også at det er fuktbart å skille mellom ulike utdanningsnivåer. Tidligere studier av etniske minoriteter i høyere utdanning har bare sett på påbegynt utdanning. Fekjær mener at sosialt utjevnende tiltak for å redusere klasseforskjellene generelt kan være et viktig virkemiddel. Siden den største forskjellen ser ut til å inntreffe i videregående opplæring, er det også grunn til å se på skolens evne til å kompensere for ressursforskjeller som skyldes ulik klassebakgrunn. Fekjær viser til tidligere forskning som påviser minoritetenes gode motivasjon for å ta utdanning, og mener derfor at egne kampanjer for å påvirke motivasjonen ikke nødvendigvis er veien å gå. Her vil vi tilføye at denne motivasjonen også kan være ulikt fordelt mellom ulike grupper, og at det er påvist at studietilbøyelighet generelt har nær sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. Hvis en hadde gått nærmere inn på landbakgrunn, ville en også kunne finne forskjeller innenfor samme gruppe. (Fullført er ikke nødvendigvis det samme som frafall, siden studien tar utgangspunkt i aldersgrupper og ikke i studenter som har påbegynt en utdanning). Ellers faller Fekjærs anbefaling sammen med Størens i artikkelen ’Minoriteter vil ta utdanning’, som vi omtalte i forrige utgave av MaiA. Fekjærs studie er en del av prosjektet: ”Educational Careers: Attainment, Qualification, and Transition to Work”, finansiert av Norges Forskningsråd. Etniske minoriteter i utdanningssystemet. Doktorgradsskisse / Silje N. Fekjær IMA Si din mening! |