Det flerkulturelle aspekt i bibliotekarutdanningen

I utredningen påpekes det at særlig folkebibliotekene er viktige for innbyggere med minoritetsbakgrunn. Forskning om barn og unge har tidligere vist at de som har minoritetsbakgrunn er flittige biblioteksbrukere.

Utredningen gir en rekke tilrådinger for å tilpasse bibliotekvirksomheten til sammensetningen av befolkningen, med forslag om at betjening av minoriteter bør inngå i en ny biblioteklov.

Denne utredningen var bakgrunnen for at følgende spørsmål ble stilt til de faglig ansvarlige ved avdelingen ved HiO som utdanner bibliotekarer til stillinger over hele landet:

Kvalifiseres dagens bibliotekarstudenter til å ivareta de oppgaver og intensjoner av flerkulturell art som både offentlige føringer og denne delutredningen oppfordrer til å ivareta?

Vi fikk dette svaret fra

Øivind Frisvold, dekan ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo:

Bibliotekenes  (og arkivenes) oppgave er å formidle kultur og kunnskap som har relevans for alle befolkningsgrupper. Dette betyr at disse institusjonene ikke bare må ha et materiale som gir bred kunnskap om ”storsamfunnets” dominerende felleskultur, men også om de enkelte del- og minoritetskulturene. Det er først og fremst folke- og skolebibliotekene som har arbeidet med å utforme slike tilbud og som har utviklet formidlingsstrategier på dette feltet. Et godt eksempel og forbilde er Deichmanske bibliotek som har bygget opp en solid tilbud med litteratur på 28 språk i det som er kalt ”Det flerspråklige bibliotek” http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/dfb/index.html

I dag ser vi også at denne utfordringen tas mer på alvor også av fag- og forskningsbibliotekene.

Bibliotekarenes kjernekunnskap er knyttet til beskrivelse, lagring, gjenfinning og formidling av alle slags dokumenttyper. Dette betyr at bibliotekarene ikke bare må ha gode ”tekniske” og litterære kunnskaper, men de må solid kulturkunnskap – og utvikle gode evner til å kommunisere med brukere med forskjellig slags bakgrunn.

I utdanningen av nye bibliotekarer ved Høgskolen Oslo er studiene nå lagt opp slik at kulturkunnskap er integrert forskjellige emner.  I Kunnskapsorganisering og gjenfinning er det lagt vekt på å vise hvordan klassifisering og emnebeskrivelser tar utgangspunkt i ulike kulturforståelser, mens gjenfinning og vurdering av nettbaserte tjenester har et klart internasjonalt aspekt. Det flerkulturelle aspektet kommer også frem i oppgaver og prosjekter.  Emnet Litteratur og bruker skal gi en innføring ikke bare i den dominerende europeiske litteraturen, men også gi kunnskaper om litteratur fra andre land og kulturer. Dette aspektet blir spesielt ivaretatt i et større valgfag 3. studieår.

I emnet Bibliotek og samfunn er det en hovedoppgave å gi studentene grunnlag for å utvikle etisk og kritisk refleksjon om bibliotekets rolle som kultur- og kunnskapsformidler.  Det betyr at man i undervisningen viser hvordan skiftende politiske og kulturelle ideologier stiller nye krav til bibliotekene og bibliotekarene. Det er derfor viktig å vise hvordan de norske bibliotekene – på samme måten som skolen – har sine røtter og tenkemåte i en sterk nasjonsbyggende ideologi med beskjeden (og ofte diskriminerende) plass for minoritetene. Et sentralt tema er derfor å vise skiftende holdninger til så vel vår egen urbefolkning som til senere innvandringsgrupper, - og hvordan dette har bidratt til å forandre innholdet i bibliotekenes tilbud.  Høgskolen i Oslo har et godt samarbeid med fagpersonalet ved Det flerspråklige bibliotek, som også deltar i undervisningen.

Bibliotekene er i dag viktige møteplasser med en aktiv formidling for et flerkulturelt og globalt samfunn.  Dagens bibliotekarer har god kompetanse for å møte denne utfordringen ikke bare med basis i sin egen grunnutdanning, - men også og takket være jevnlige kurstilbud på dette feltet.

 Les om utredningen

IMA

Si din mening!