|
Vedlegg 1. Anleggsadresse og årsforbruk av elektrisitet, fjernvarme og olje i 2005
På grunn av ufullstendige tall for Pilestredet Park 33/35 (Thonbygget) og P56 er ikke kWh/m2 korrekte for disse byggene.
Vedlegg 2. Transport- og energiordninger i et samfunnsmessig perspektiv
Transport Transportsektoren truer miljøet først og fremst gjennom transport av varer og tjenester med trailere og fly. Volumet av godstransport øker mer enn økningen i økonomi tilsier. Hvert tonn sluttprodukt transporteres stadig ofter e i verdikjeden fra utvinning, via foredling, salg og innkjøp til kassering. Dessuten øker transportavstandene. Bak dette igjen ligger mer omfattende endringer i samfunnet der sentrale drivkrefter er økning i kjøpekraft, befolkningsøkning, reduksjon i transport- og produksjonskostnader. Drivstoffbruken i transportsektoren er hovedsakelig basert på forbruk av ikke fornybare energikilder. Bruk av fossilt brensel fører i tillegg til utslipp av forskjellige klimagasser med negative konsekvenser for det lokale- og globale klimaet. Utslipp av karbondioksid, metan, lystgass og stabile fluorforbindelser kan forandre klimaforholdene på jorda. Veitrafikk er den dominerende kilden til lokal luftforurensning (nitrogendioksider og svevestøv) fra utslipp av eksos og asfaltslitasje fra piggdekkbruk. Vegtrafikken har således en lang rekke negative miljøeffekter, som har konsekvenser for helse og nærmiljø, friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og landskapsbilde. Vi reiser mer, og vi reiser lenger. Siden 1965 er antall reiser tredoblet, og vi reiser fire ganger så langt. Formålet reisene kan deles i tre hovedområder: · reiser i forbindelse med lønnsarbeid og skole/utdanning · reiser i forbindelse med ubetalt arbeid for husholdningen · reiser i forbindelse med fritiden En arbeidsreise i Norge er i gjennomsnitt knapt 14 kilometer lang og tar 21 minutter hver vei. Både reiselengden og tidsbruken er noe høyere i 2001 enn i 1998. I et tiårsperspektiv er det en trend mot økt reiselengde på arbeidsreisene. Det geografiske arbeidsmarkedet ser ut til å ha blitt større. Transport er kanskje det området hvor potensialet for miljøgevinst er størst, men hindringene flest. Endret bruk av transportmidler kan gi store miljømessige gevinster. Dette gjelder både transport av varer og tjenester til og fra virksomheten og den private bilbruken til og fra jobb, samt i arbeidstiden. Bedre og billigere kollektivtilbud kan være med på å redusere privatbilismen. Det er også et stort potensial for å effektivisere bruk av tungtransport og trailere. Også bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) må vurderes i forbindelse med transport. IKT vil både kunne redusere behovet for fysisk transport, mengden av papirbasert informasjon, samt distribusjonskostnader. Spådommene om at moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi skulle føre til det papirløse samfunn er så langt gjort til skamme. Men mulighetene er store til å redusere papirforbruket ved mer bevisst satsing på elektronisk kommunikasjon. Økt bruk av telefon-/videokonferanser som supplement og erstatning for reiser ved virksomheten. Vegnettet blir gradvis mer og mer overbelastet. Dette gir ulemper for både den enkelte, bedrifter og samfunnet. Det er urealistisk å tro at vi kan bygge oss ut av problemene. Derfor er det bedre å styre eller redusere trafikken.
De tre viktigste transportutfordringene en virksomhet har er: "Bedre transportløsninger for bedrifter" er en brosjyre som er utarbeidet av GRIP på oppdrag for Vegdirektoratet. Den gir en rekke tips om hvordan transportutfordringer kan løses, samtidig som helsen ivaretas, penger spares og verdiskapningen øker.
Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, til elektrisk utstyr, til transport og i industriprosesser. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Vårt energiforbruk påvirker miljø og samfunn. Forbrenning av ikke-fornybare energikilder som olje, gass og kull (fossile brensler) dekker globalt den største delen av energiforbruket og bidrar til klimaendringer og til regionale miljøproblemer. CO2 er den klimagassen med størst betydning. Selv om CO2 bare utgjør 0,05 % av lufta, fører økende konsentrasjonen til at den truer miljøet. Utslipp bidrar i stor grad til lokal luftforurensning i form av for eksempel svevestøv, svoveldioksid og nitrogendioksid. Disse utslippene kan ha negativ påvirkning på både miljø og helse. Alle kjente former for kraftproduksjon har negative effekter på miljøet. Selv vannkraft, som oppfattes som ”ren” energi, har negative ringvirkninger for flora og fauna, i tillegg til at den beslaglegger store areal. Likevel er fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft, solkraft og ulike former for bioenergi de beste energikildene i et miljøperspektiv. Det er god økonomi i å koble energitiltak og miljøbevissthet, både for husholdningene og næringslivet. Erfaringer som er gjort viser at selv om enøk-tiltak noen ganger medfører større engangsinvesteringer, vil driftskostnadene over tid reduseres betydelig. Norge er forunt med store naturressurser og vi har historisk sett hatt god tilgang på billig vannkraft. Elektrisk kraft til det norske markedet er fortsatt hovedsakelig basert på vannkraft, selv om Norge i dag er en av verdens største produsenter av olje og en betydelig gassleverandør. Stadig høyere strømpriser har imidlertid ført til at både privathusholdninger og næringslivet nå i større grad enn tidligere, fokuserer på energiforbruk og ser etter alternative energikilder. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes blant annet mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Fjernvarme er ikke en egen energiform, men en teknologi for transport av varme fra produksjonsstedet og ut til forbrukerne. Et fjernvarmeanlegg kan være stort og dekke varmeforsyning til for eksempel store deler av en by, eller det kan være lite og dekke varmeforsyning til noen få bygg.
Et fjernvarmeanlegg er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming. Anlegget benytter ulike energikilder, alt fra spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi og gass til oppvarming av vann. Vann eller damp distribueres til kundene gjennom to parallelle isolerte rør. I det ene røret transporteres varmt vann ut til kunden, i det andre returneres det vannet som kommer avkjølt vann tilbake fra kunden. Dette vannet går tilbake til energisentralen for oppvarming, og sendes deretter ut igjen. Rørene legges i grøfter, ofte som annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler, og har et gjennomsnittlig varmetap på kun fem til ti prosent. Hos kunden er det installert en kundesentral med varmevekslere hvor energien overføres fra fjernvarmevannet til kundens varmeanlegg. I 2003 ble det produsert nær 2,4 TWh fjernvarme i Norge, hvorav over 40 prosent fra energigjenvinning. Produksjonen er mer enn doblet i løpet av ti år. Regjeringens mål er 6 TWh i 2010 og potensialet i 2020 er nær 10 TWh. Dette er mulig ved forsert utbygging og gode rammevilkår. Næringsbygg i Norge utgjorde i 2000 ca. 118 millioner m² gulvareal, eller ca. 35 % av bygningsmassen som totalt utgjør ca. 330 millioner m². En av de viktigste miljøutfordringene for bygg- og eiendomssektoren er et høyt energiforbruk. Energi til drift av bygninger utgjør i dag ca. 82 TWh i et normalår, eller 38 % av landets stasjonære energibruk. Ingen annen sektor har hatt større vekst i energibruk de siste 30 årene enn byggsektoren (bolig og næringsbygg). Energibruk i næringsbygg utgjorde 35 TWh i 2001. Av dette gikk omtrent halvparten til oppvarming. Resten fordeles på teknisk utstyr, ventilasjon, kjøling og belysning. I likhet med energibruk i boliger utgjør oppvarming en vesentlig del av energibehovet, men til forskjell fra boliger så har næringsbygg et vesentlig større behov for ventilasjon og kjøling. Knapt 50 % av energibruken i næringsbygg generelt går til oppvarming. Den høye energibruken til drift av bygninger i Norge kan delvis forklares med vårt kalde klima. Energibruken er imidlertid stadig økende, også uavhengig av klimaet. Ulike næringsbygg har forskjellige brukere med forskjellig energibehov. Dette henger nært sammen med hva bygget brukes til. Forhold som påvirker energibruk i næringsbygg vil være: · Brukerkrav og type næring i bygget · Nytt vs. gammelt bygg · Energipriser · Teknologisk utvikling · Eie eller leie · Konjunkturendringer, økonomisk vekst · Klima Teknisk utstyr i næringsbygg varierer med bruken av bygget. Den teknologiske utviklingen har ført til at produktene er blitt mer energieffektive de siste årene, men totalt bruker vi likevel mer teknikk og flere apparater i dag. Mye av forbruket skyldes at utstyret bruker elektrisitet selv om ikke noen aktivt bruker det (stand-by). Multifunksjonsmaskiner som har både skriver, kopimaskin og faks i samme enhet er både plassbesparende og har redusert strømforbruk i forhold til separate enheter. På det meste går nær halvparten av den totale energibruken i næringsbygg til forskjellig teknisk utstyr. Teknisk utstyr avgir varme og flere næringsbygg har kjølebehov også på den kalde årstid. Utstyr som er energieffektivt avgir også mindre varme. Dette gir positive utslag for total energibruk i næringsbygg. I Norge bruker vi i gjennomsnitt dobbelt så mye energi til belysning som våre naboland. En av grunnene til dette er at vi ikke slår av lyset. Det er ingen grunn til å ha lyset på i rom som ikke er i bruk. Selv om vi kan ha glede av varmen fra lyskilden på vinteren, er dette en dyr måte å varme opp på, fordi kostnadene til selve lyskilden kommer i tillegg. I næringsbygg utgjør belysning gjennomsnittlig rundt 15 % av energibruken. Det er stor variasjon mellom forskjellige typer brukere av næringsbygg. Ethvert lysanlegg skal oppfylle et behov og ulike arbeidsoppgaver stiller ulike krav til belysning. Energibruk til belysning gir varme i bygningene. I noen tilfeller gir dette et positivt varmetilskudd, men kan også i deler av året medføre dårligere innemiljø og økt behov for kjøling. Energieffektive belysningsløsninger gir mindre varmetilskudd. Det er viktig å utnytte dagslyset best mulig også på arbeidsplassen. Å oppnå et riktig samspill mellom dagslys og innebelysning er en stor utfordring. Undersøkelser har vist at dagslystilgang er viktig for menneskers trivsel og helse. Utnytting av dagslys har i tillegg et energisparepotensial. Styring av det elektriske lyset i forhold til dagslyset kan spare energi til både lys og kjøling/ventilasjon. Med effektive lyskilder, kostnadseffektive armaturer og styringssystemer er det et stort sparepotensial i lys og belysning. Ser vi på lyssystemer i dag sammenliknet med for 30 år siden, snakker vi om en effektivisering og energibesparelse på opp mot 80 prosent. Vi trenger mer lys jo eldre vi blir. Samtidig blir vi mer følsomme for reflekser og blending. Det som er godt lys for en tenåring, kan være dårlig lys for en 40 åring og fullstendig ubrukelig for en som er 60. Vedlegg 3.
Medlemmer av styringsgruppe- og prosjektgruppe for innføring av miljøledelse ved HiO
Styringsgruppe Teknisk direktør Bjørn Torvatn (leder), Sentraladministrasjonen Økonomidirektør Torill Erikson, Sentraladministrasjonen Organisasjons- og personaldirektør Else Bjørnæs, Sentraladministrasjonen Avdelingsdirektør Birger Emblem, Avdeling for ingeniørutdanning Prosjektgruppe
Seniorrådgiver Anna Svabø (prosjektleder), Organisasjons- og personalseksjonen Kontorsjef Arne Thy, Økonomiseksjonen Kontorsjef Sven Olav Hagen, Teknisk seksjon Senioringeniør/hovedverneombud Ingerid Wefring, Avdeling for ingeniørutdanning Konsulent Anita Klinbajl, Studieseksjonen Seniorrådgiver Ole Martin Vatvedt, Organisasjons- og personalseksjonen |
|
|