Valg og bortvalg av videregående opplæring

Nesten 10 000 ungdommer ble fulgt fra tiende klasse 2002 fram til nyttår 2006 av forskere fra NifuStep. Her tar vi med noen punkter fra konklusjonene.

Valg av studieretning

Betydningen av sosial bakgrunn var tydelig. Oppvekst i en familie med begge foreldre til stede, der foreldrene er opptatt av utdanning, økte sannsynligheten for at de unge søkte studieforberedende retning.

Gutter og unge med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn hadde større sannsynlighet for å søke allmennfag, uavhengig av faglig dyktighet. Ungdom fra Oslo søkte i større grad studieforberedende retninger enn unge fra andre steder. De som hadde dårlige karakterer fra ungdomsskolen, søkte helst yrkesfaglig retninger.

Bortvalg og kjønn

Sannsynligheten for å bestå er også sterkt påvirket av sosial bakgrunn, som også påvirker skoleprestasjoner i ungdomsskolen, ambisjonsnivået og selvtilliten. Det er et ”alarmerende” høyt bortvalg på de yrkesfaglige retningene, med 30 % i gjennomsnitt. På de studieforberedende retningene var det 5 %. Sett under ett hadde 15.1 % av ungdommene valgt bort videregående opplæring. Blant guttene 16.9 %, og jentene 13.1 %. Det understrekes at dette er en betydelig forskjell.  

Det ble påvist at det var omtrent like mange sluttere blant gutter og jenter på de studieforberedende retningene, og på de ”kjønnsnøytrale” yrkesfaglige retningene. På de jentedominerte retningene hadde om lag samme andel av begge kjønn sluttet, men i antall utgjorde jentene langt flere. På de guttedominerte retningene var det motsatt. Men antallet gutter som sluttet her var mye større enn antall jenter som sluttet på jentefagene. Derfor ble det totalt en større andel gutter som sluttet. Et annet fenomen ble også observert: der gutter eller jenter valgte fag dominert av det motsatte kjønn, var det relativt mange som sluttet.

Minoritetsungdom belønnes ikke for utholdenhet

Elever med ikke-vestlig bakgrunn hadde lavest andel bestått etter tre år, lavest progresjon og flest sluttere. Ut fra den høye andelen med ikke-vestlig bakgrunn som fullførte, men hadde strøket i ett eller flere fag, hevdes det at disse elevene ikke fikk samme uttelling som majoritetsungdommene for sin utholdenhet. Vi vil tilføye at det positive her er at etterkommerne lykkes langt bedre og slutter sjeldnere enn gruppen som helhet. Når det var så høy andel sluttere blant de med vestlig bakgrunn, antas det i rapporten at mange av disse var i Norge midlertidig.  

Hvor inkluderende er skolen?

Årsakene til at de unge valgte bort den studieretningen de hadde søkt på, ble undersøkt gjennom intervjuer. Her kom det fram at det også er sosiale og trivselsmessige årsaker til at elever slutter, og det hevdes at det finnes en påfallende unnfallenhet i lærerstanden. De overser at elever mobbes og fryses ut.

Hva kan skolen gjøre?

I siste del av rapporten kommer en del anbefalinger om hva skolen bør gjøre for å motvirke de strukturelle føringene som legger bånd på de unges valg. ”Skal videregående opplæring bidra til at det blir mindre forskjell på folk, så må videregående opplæring gjøre mer forskjell på folk”. Dette bør gjøres:

• Profesjonell rådgivningstjeneste basert på formalisert rådgiverutdanning
• Samhandling med ungdomsskolen for å avklare den enkelte elevs forutsetninger og behov
• Samhandling med høyere utdanning og med arbeidslivet
• Elevene trenger en elevadvokat som kan tale deres sak som motvekt mot unnfallenheten blant lærerne
• Mer bruk av planlagte løp mot en grunnkompetanse med kompetansebevis på lavere nivå
• Strukturen bør bli mer fleksibel, ikke minst i yrkesfagene

Les rapporten

Markussen, E. og B. Lødding, N. Sandberg og N. Vibe. 2006. Forskjell på folk – hva gjør skolen? Oslo: NIFUSTEP (Rapport 3/2006)

Les også

Minoritetsungdom vil ta utdanning (MaiA 4-2005) 

Ida Marie Andersen

Si din mening!