Embedding Widening Participation (WP): From the Margins to the Mainstream

Dette ble framhevet under den årlige konferansen til European Access Network (EAN) i Thessaloniki 30. august – 1. september, hvor universitetenes sosiale ansvar var tema. Over hundre forskere og praktikere fra mange land deltok på konferansen.

Integrerte og varige tiltak

Erfaringene fra UK er særlig interessante ut fra norske forhold. Initiativet til og driften av nettverket er også derfra. Professor Stuart Billingham fra York St John University [1] sa at det kreves integrerte og varige tiltak som bygger på hverandre hvis utdanningsinstitusjonene skal ta sitt sosiale ansvar på alvor og bli aktive partnere som bidrar til sosial endring. Det er behov for en holistisk tilnærming med samspill mellom eksterne og interne aktiviteter, og mellom økonomi, menneskelige ressurser og fasiliteter, sa Billingham.

Han mente også at det trenges en ny diskurs for å skape en bærekraftig utvidet deltakelse (WP). Bare forskere, statistikere og planleggere trenger en utskilling av grupper basert på mangler, mente han. I stedet bør en være opptatt av framgang, utvikling og suksess blant studentene.

Arbeidet med å utvide rekrutteringsgrunnlaget bør altså inn i alle ledd i institusjonen, også i utviklingen av læringsformer og pensum. Utad knyttes ”Widening Participation” til universitetenes rolle i regional utvikling, ved å drive FOU-arbeid rettet mot utfordringer i lokalsamfunnet, inngå partnerskap med lokale aktører, drive oppsøkende virksomhet og tilpasse studietilbud til ulike behov.

’The disease of short-termism’

I den siste av flere rapporter om innsatsen for å oppnå WP innenfor utdanningssektoren i UK, framgår det at institusjoner og deres partnere nå er i ferd med å gå over fra prosjektbasert, kortsiktig innsats, til mer langsiktige prosesser og praksiser. Men videre utvikling er avhengig av mer sofistikerte verktøy for å overvåke og evaluere virkningen av innsatsen, mener forfatterne av ’From the margins to the mainstream’.

Likevel fikk vi høre om en sykdom i et innlegg på konferansen fra Skottland, som også florerer hos oss, kalt ’the disease of short-termism’. Stadig nye prosjekter oppstår og forsvinner gjennom kortsiktige bevilgninger, gjerne ledet av ildsjeler som sliter seg ut fordi de mangler støtte fra ledelsen. Slik mister en mye erfaring og kunnskap som kunne vært dokumentert og videreført, hvis arbeidet hadde vært integrert i den ordinære virksomheten og støttet av ledelsen. Effekten over tid blir tilsvarende redusert.

’Different ways – different speeds’

Når et bredere lag av befolkningen skal inn i høyere utdanning, kan ikke gjennomføringen være strømlinjeformet som om det fortsatt bare er en elite som studerer. Det må erkjennes at det er forskjellige måter å lære på. Noen trenger lenger tid og har behov for mer støtte, og noen må ta pauser i studiene på grunn av andre forpliktelser. Dette er ikke minst viktig innenfor livslang læring, uttalte Julie Andrews, leder av enheten for Livslang læring ved Universitetet i Aberdeen. ’Different ways – different speeds’ var hennes stikkord for dette.

Hun drev også prosjekter spesielt rettet mot tidligere psykiatriske pasienter og personer som hadde sonet i fengsler, for å rehabilitere dem gjennom utdanning. Ressurskrevende, men besparende for samfunnet på sikt. Andrews mente at universitetene får problemer med å drive denne typen virksomheten med mindre det blir tatt opp som et politisk spørsmål og settes av egne ressurser til det.

Fleksibilitet og spesiell tilrettelegging

Fleksibilitet og tilrettelegging går igjen i de praktiske eksemplene på arbeid med underrepresenterte grupper som ble presentert på konferansen. Utradisjonelle studenter er et annet begrep som ofte benyttes. Det gjelder å møte søkere og studenter der de er (fysisk og mentalt), og bygge broer både inn til høyere utdanning og videre ut til arbeidslivet. Flere utdanningsinstitusjoner i UK legger for eksempel undervisning ut til arenaer utenfor campus. Støtte til studenter (student support) er et eget felt som det drives FoU-arbeid på.

Her handler det ikke bare om etniske minoriteter, men om de gruppene som er underrepresenterte ut fra en kartlegging av studentmassen sammenholdt med demografiske forhold lokalt. Det viktigste kriteriet er sosial bakgrunn (økonomi, foreldrenes utdanningsnivå, oppvekstmiljø). Dernest etnisk minoritetsbakgrunn, funksjonshemning, kjønn, bosted (utkant).

Vår kulturelt betingede redsel for å forskjellsbehandle og iverksette særtiltak for utvalgte grupper er ikke så lammende der det erkjennes at det faktisk er forskjeller i forutsetninger og privilegier i utgangspunktet.    

Trinity College som eksempel

Trinity College of Dublin (TCD) er et godt eksempel på en institusjon med ”embedded widening participation”. TCD har ca 12 000 studenter, og har iverksatt en kjede av målrettede tiltak for å rekruttere og inkludere studenter med en ”utradisjonell” bakgrunn. 15 % av studieplassene er avsatt til formålet.

Trinity Access Programmes (TAP) ble etablert allerede i 1993 som en egen enhet. Der er det nå 15 tilsatte. I tillegg engasjeres studenter som assistenter, mentorer og ambassadører til oppsøkende virksomhet. 

Programmene retter seg mot skoleelever på to nivå, og til voksne fra to aldersgrupper. De som er tatt opp til de reserverte plassene, følges opp gjennom et eget program: Post-entry Support Programme, uten at studentene skilles ut fra de andre på noen måte. Et godt utviklet system for generell studentstøtte kommer også de ”utradisjonelle” studentene til gode.

Det drives samtidig dokumentasjon og forskning som danner grunnlag for læring og videre utvikling. Gjennom statistikk er det dokumentert at TAP-studenter har noe bedre gjennomføring enn gjennomsnittet for de ordinære studentene.

Hva kreves av utdanningsinstitusjonene og av utdanningspolitikken?

Mye av det som ble tatt opp på EAN-konferansen 06, framheves også i en melding fra Europakommisjonen: Mobilising the Brainpower of Europe. Enabling Universities to make their full contribution to the Lisbon Strategy. (COM 2005).

Viktige faktorer er i følge kommunikéet:

• Større fleksibilitet og åpenhet
• Tilpassede studieløp
• Studieinnhold / pensum / forskning som samsvarer med behov i samfunnet
• Bredere inngangsport og bedre veiledning
• Utvikling og styrking av ansattes kompetanse
• Større vekt på organisering og ledelse
• Bedre kommunikasjon med omverdenen
• Bedre finansiering

Dette understreker tydelig behovet for en universell utforming og ’embedded’ organisering for å ivareta utdanningsinstitusjonenes samfunnsansvar.

Les mer

Vi gav en mer detaljert beskrivelse av TAP-programmene ved Trinity College of Dublin i MaiA nr. 2-2006.  

EAN Annual Conference 2006
The social role of Universities: Reaching out to the community.
Theme and objectives
Paper abstracts  

Rapport fra UK:
From the Margins to the Mainstream: Embedding widening participation in higher education.  

Mobilising the brainpower of Europe:
enabling universities to make their full contribution to the Lisbon strategy. Communication from the Commission of the European Communities. Brussels 20.04.05.

Se også denne artikkelen i MaiA med stoff fra samme konferanse:
No brain left behind

Ida Marie Andersen

[1] York St. John University College fikk universitetsstatus fra juli 2006.

Si din mening!