|
Førskolelærerutdanningen går foran
Førskolelærerutdanningen utmerker seg når det gjelder å inkludere og støtte studenter med minoritetsbakgrunn. Ved denne utdanningen har det også i flere år foregått et arbeid for å gi alle studenter flerkulturell yrkeskompetanse. FoU-arbeid med fokus på det flerkulturelle feltet utføres løpende.
Det er særlig førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO) som har gått foran. Men det skjer også positive ting ved førskolelærerutdanningene andre steder, ikke minst som et samarbeid mellom flere høgskoler. Det ser ut til at det er noen dedikerte personer i lærerstabene som driver det flerkulturelle arbeidet videre, både i praksis og innenfor teoriutvikling og publisering. Støtte fra ledelsen er sannsynligvis en forutsetning for å oppnå framgang.
Her omtaler vi noen konkrete tiltak og prosjekter ved høgskolene. Vi tar også med et aktuelt tiltak for kompetanseheving fra NAFO, i forbindelse med ny rammeplan for barnehagen. Hvis det finnes tiltak innenfor førskolelærerutdanningene ved andre høgskoler som ikke er nevnt, mottar vi gjerne melding om dette til MaiA.
Vi tar gjerne inn en tilsvarende rapport fra allmennlærerutdanningen og fra lektor- og adjunktprogrammet til en senere utgave av MaiA.
DMMH øker sin flerkulturelle kompetanse
En lav studiegjennomføring blant studenter med flerkulturell bakgrunn fikk Dronning Mauds Minne Høgskole til å starte et veiledningsrettet deltidsstudium med ekstra oppfølging for disse studentene fra 2002. Det har bidratt til en firedobling av antall førskolelærerstudenter med flerkulturell bakgrunn på tre år.
-I år har vi ca. 30 studenter med flerkulturell bakgrunn her på skolen, noe vi er svært glade for, sier høgskolelektor i pedagogikk og prosjektleder for det tilrettelagte deltidsstudiet, Marit Kanstad.
- DMMH har erfart at det er viktig med spesiell tilrettelegging for å minske forskjellene i forutsetningene sammenlignet med ordinære studenter. Den viktigste tilretteleggingen har vært å tilby studiet på deltid, da mange av disse studentene ønsker å jobbe ved siden av studiene. I tillegg har studentene med flerkulturell bakgrunn fått tilbud om spesielt tilrettelagt eksamensform i alle fag. De har også fått tilbud om ”følgekurs og etterlesning”, dvs. at studentene har fått veiledning og ekstra oppfølging direkte i etterkant av ordinær undervisning.
- Vi har lagt vekt på at studenter med flerkulturell bakgrunn blir sett på og brukt som en ressurs i utdanningen, forteller prosjektleder Marit Kanstad, samtidig som hun påpeker at høgskolen gjennom prosjektet har fått økt kunnskap om hvordan den fremover kan målrette tiltak som kan bedre studiesituasjonen både for studenter med flerkulturell bakgrunn og hvordan flerkulturell kompetanse bør komme inn som et sentralt tema for alle studenter.
I fremtiden anbefaler prosjektlederen at studentene med flerkulturell bakgrunn i enda større grad får jobbe sammen med og kommer i samme klasse med ordinære deltidsstudenter ved DMMH.
(Utdrag fra pressemelding av 20.10.05).
Sluttrapport av Marit Kanstad finnes i publikasjonslisten.
MaiA fikk nylig denne gladmeldingen fra Sonja Kibsgaard ved DMMH:
- I dag har vi delt ut vitnemål for studentene ved DMMH høgskolen i Trondheim. 6 av studentene har fulgt et 4-årig forløp med etterlesing (i tillegg til forelesning) basert på midler fra departementet. De kommer fra hhv Somalia, Tyrkia, Kypros, Vietnam og Kurdistan (Irak). De har bestått eksamener med flotte resultater (norsken har vært et nåløye), og alle har fått seg jobb allerede. De er faktisk ønsket av barnehagene.
HiO har en bred satsing
Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo har en lang historie innenfor flerkulturell utdanning. Dagens innsats bygger på det som ble gjort av foregangskvinner som Unni Bleken og Åse Tefre. Migrasjonspedagogikk var en videreutdanningsenhet for studenter både fra førskolelærer- og allmennlærerutdanningen i flere år, men er nå blitt fordypningsenhet på førskolelærerlinjen.
Vi har fått innspill til denne oversikten fra høgskolelektorene Karin Elise Fajersson, Aslaug Andreassen Becher og studieleder Mette Tollefsrud.
FoU
Flere lærere ved Førskolelærerutdanningen bruker sin FoU-ressurs til et flerkulturelt fokus. En oversikt over FoU-prosjekter om flerkultur/mangfold knyttet til ”Barnehageløftet” finnes her. Ansatte ved FLU som er i gang med doktorgradsarbeider med et flerkulturelt perspektiv er Ann-Merete Otterstad, Camilla Eline Andersen og Jan Sverre Knutsen (hans arbeid inngår i Culcom-prosjektet ved Universitetet i Oslo (Kulturell kompleksitet i det nye Norge).
Arena for flerkulturell kompetanse
Førskolelærerutdanningen ved HiO har flere prosjekter hvor praksisfeltet knyttes til utdanningen gjennom et konkret samarbeid, gjennom et nettverk kalt Arena for flerkulturell kompetanse. Arena er en møteplass for utvikling av flerkulturell kompetanse mellom utdanning og barnehagefelt. Et viktig prosjekt som kan framheves er Kompass.
Kompass
Minoritetsspråklige assistenter synliggjør og utvikler sin kompetanse gjennom KOMPASS-prosjektet, i et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og utvalgte bydeler og kommuner. I en rapport av Anne Furu og Marit Granholt bekrives og drøftes erfaringene både fra Kompass og fra prosjektet ”Flere stemmer i barnehagen”. Forfatterne hevder at Kompass knytter tette bånd mellom høgskole og praksisfelt, og bidrar til å utvikle den flerkulturelle kompetansen både i barnehagen og i førskolelærerutdanninga.
Les rapporten: Et kompass for inkludering
Noen resultater av Kompass vist gjennom evaluering
Les mer om Arena og Arena-prosjektene
Fra fordypningsfag til Mastergrad
Som del av grunnutdanningen tilbys en fordypning i ’Flerkulturelt arbeid i barnehagen’ på 30 studiepoeng for 30 studenter hvert år. Flere av studentene som velger dette går videre til et masterstudium, først og fremst til Master i Flerkulturell og internasjonal utdanning, men også til Spesialpedagogikk og Barnehagepedagogikk.
Videreutdanning i flerkulturell pedagogikk
Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Oslo og Dronning Mauds Minne høgskole har satt i gang videreutdanning i 'Flerkulturell pedagogikk med studieopphold i Nicaragua’, med 30 studiepoeng. Det er satt av plasser for førskolelærerstudenter som er i sitt siste semester av utdanningen fra de tre høgskolene. Intitiativtaker er Høgskolen i Vestfold. Faglig ansvarlige er fra HVE: Liv Torunn Eik, fra DMMH: Sonja Kibsgaard og fra HiO: Karin Elise Fajersson. Blant studentene som avsluttet videreutdanningen i fjor, har noen gått videre til Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning ved HIO.
Det flerkulturelle perspektivet i enkeltfag
I pedagogikkfaget ved førskolelærerutdanningen er flerkulturelle perspektiv lagt inn i spesielle tema over flere uker. - Men dessverre ikke som et ’normalperspektiv’ i alle fag og til alle tider ennå, sier Fajersson.
Flerkulturell lærerutdanning 2002-2004
I dette prosjektet ble det igangsatt en egen klasse både ved førskolelærerutdanningen og allmennlærerutdanningen, hvor studenter som valgte dette skulle utforske en flerkulturell vinkling på lærerutdanningene sammen med lærerne. Førskolelærerstudentene gikk i samme klasse fram til fordypning siste halvår, som de valgte på lik linje med andre studenter. Dette var samtidig et forsøk på å rekruttere flere studenter med minoritetsbakgrunn. Erfaringene er nedfelt i en rapport oppgitt i publikasjonslisten, med Fajersson og Germeten som redaktører.
Flerkulturell yrkeskompetanse
Etterutdanningsdager for øvingslærere for førskolelærerutdanningen var et prosjekt i 2005 støttet av midler fra Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering. En samling artikler av lærere og studenter med utgangspunkt i innlegg på kurset er nå under utgivelse, redigert av prosjektleder Fajersson. Det handler om førskolelæreres yrkeskompetanse generelt i et flerkulturelt samfunn, med fokus på etniske og språklige minoriteter. Artikkelsamlingen vil kunne anvendes både i barnehagene og i førskolelærerutdanningen generelt.
Skolesamarbeid om lese- og skriveopplæring
Flere lærere ved Førskolelærerutdanningen har hatt tett kontakt med noen sentrumsskoler i Oslo hvor storparten av elevene har minoritetsbakgrunn, for å påvirke deres metoder for lese- og skriveopplæring. IKT utgjør en viktig del av dette. En av dem er nå blitt demonstrasjonsskole fordi skolen har oppnådd særlig gode resultater til tross for de store utfordringene som ligger i den heterogene elevsammensetningen. På bakgrunn av disse erfaringene er det publisert ’papers’ og holdt vitenskapelige foredrag, og samarbeidet er også utgangspunkt for ei ny bok høsten 2006 kalt ’Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre’ av Becher.
Internasjonale impulser
Becher og Fajersson forteller at de har stort utbytte av å delta i internasjonale nettverk. Flerkulturelle problemstillinger er aktuelle i mange land. Inspirasjon hentes gjennom disse nettverkene og de arenaer nettverkene åpner for, og å delta gir mulighet til å legge fram og få diskutert notater for deretter å publisere.
Ansettelsen av professor Jeanette Rhedding Jones ved Masterstudiet i Barnehagepedagogikk har åpnet for kontakt med verden og nettverket RECE [1], sier Becher. Fajersson nevner dessuten ETEN [2], hvor hun deltar i seksjonen ”Urban Education”. Tema der er flerkulturelle perspektiver og mangfold. På den store konferansen 'Childhood 2005' ved UiO var hun koordinator for seksjon 'Immigration and ethnic relations' sammen med en stipendiat fra CULCOM-prosjektet. Et nytt nettverk ble opprettet på grunnlag av konferansen.
Uke 41 i år er internasjonal uke kalt: 'Window to the world', hvor utenlandske forelesere er invitert. Formålet er å vise studentene ved FLU hvordan oppfatningen av 'Early Childhood Education' kan variere i Europa.
NAFO samarbeider med høgskolene om kompetanseheving i barnehagene
NAFO har ansvar for to kompetanseutviklingsprosjekter knyttet til implementering av ny rammeplan for barnehagen. Prosjektene støttes av Kunnskapsdepartementet. NAFO kjøper tjenester fra HiO / FLU til arbeidet med implementering av rammeplanen, og Ferruh Øzalp ved FLU er involvert i dette.
I samarbeid med NAFO skal førskolelærerutdanningen ved de aktuelle høgskolene i utvalgte fylker bidra til å styrke flerkulturell kompetanse blant ansatte i barnehagene.
Prosjekter
- Kurs ved de aktuelle høgskolene under veiledning av NAFO, for barnehageansatte i Nordland, Nord-Trøndelag, Telemark, Vestfold og Hordaland. Hver høgskole får 50 000 kr for å delta i prosjektet.
- Utvikling av modeller for flerkulturelt arbeid og tospråklig opplæring skal prøves ut i 5 barnehager i Nord-Trøndelag, Vestfold, Rogaland, Aust-Agder og Akershus. Høgskoler/universitet veileder barnehagene, og NAFO veileder barnehager og høgskole/universitet. Høgskolene i dette prosjektet tildeles
100 000 kr hver.
Ansvarlige hos NAFO for disse prosjektene er: Katrine Giæver (prosjekt 1) og Målfrid Bleka (prosjekt 2).
NAFO – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. E-post: nafo@hio.no
Publikasjoner
Andersen, Camilla Eline. 2004. Jeg jobber i en flerkulturell barnehage! I: Fag, kultur og fellesskap. Perspektiver på innholdet i barnehagen [hefteredaktør: Turi Pålerud]. Oslo: Utdanningsakademiet. (Bedre barnehager skriftserie. 2004:1).
Andersen, Camilla Eline. 2003. Verden i barnehagen : dekonstruksjoner i lys av postkolonial teori. En etnografisk undersøkelse fra en barnehageavdeling. Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning.
Becher, Aslaug Andreassen. 2006. Flerstemmig mangfold. Samarbeid med minoritetsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget.
Becher, Aslaug Andreassen og Ann Merete Otterstad. 2000. Minoritetsspråklige førskolelæreres utdannings- og yrkeserfaringer. Høgskolen i Oslo. (HiO-Notat 2000:27).
Becher, Aslaug Andreassen og Ann Merete Otterstad. 2000. "Snakk med oss!" Etniske minoriteter og og multikulturalisme i høyere utdanning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 94 (6/7), 419-425.
Becher, Aslaug Andreassen og Ann Merete Otterstad. Red.: Åse Tefre. 1997. Tospråklige assistenters funksjon, rolle og kvalifikasjonsbehov. Høgskolen i Oslo. (HiO-Notat 1997:1)
Fajersson, Karin Elise og Sidsel Germeten (red.) 2005. Vi vet hvor vi har vært, og vi vet hva vi har lært: lærere og studenters erfaringer med "Flerkulturell Lærerutdanning" (2002-2004). Høgskolen i Oslo. (HiO-rapport 2005:18).
Fajersson, Karin Elise. 2003. Urban Areas and Cultural Diversity. I: Urban Education. Reader and Workbook. Den Haag: Hagse Hogeschool 2003, p. 18-25
Fajersson, Karin Elise. 2004. Norsk selvfølgelig? En utforskning av den nasjonale ideologi - og hvordan den kommer til uttrykk. - Hovedfagsoppgave 2000 - Oslo: Høgskolen i Oslo. (HiO hovedfagsrapport 2004:13).
Fajersson, Karin Elise. 2005. Rammeplanen må få et flerkulturelt perspektiv. I: Første steg. 1/2005, 24-27. Oslo: Undervisningsforbundet
Fajersson, Karin Elise. 2005. Norge er flerkulturelt på mer enn en måte. I: Barnehagefolk. 4/2005 Kjenner du Sapmi?, 60-65.
Fajersson, Karin Elise. 2005. Discourses In and About 'Multicultural Teacher Education'. I: Occasional Papers 2004. ETEN - European Teacher Education Network. London: School of Education and training. The University of Greenwich.
Fajersson, Karin Elise. Utenlandspraksis i førskolelærerutdanningen. I: Barnehagefolk 2006.
Fajersson, Karin Elise. 2006. Ethnic Minority Children Positioned Inside but Outside. I: Journal of Australian Research in Early Childhood Education 2006:13(1), 75-90.
Fajersson, Karin Elise. 2006. Utenlandspraksis i førskolelærerutdanningen. I: Barnehagefolk 2006.
Furu, Anne og Marit Granholt. 2006. Et kompass for inkludering. Rapport fra Kompassprosjektet. Oslo: HiO, Avdeling for lærerutdanning. (Les nettversjon)
Gjervan, Marit, Camilla Eline Andersen og Målfrid Bleka. 2006. Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Jorde, Kari og Ann Merete Otterstad. 1992. Førskolelærers selvforståelse i kommunikasjon med foreldrene i barnehagen: et forsøk på å belyse hvordan ulike refleksjonsprosesser kan gi endringspotensiale hos førskolelærer på egen praksis. - Hovedoppgave i pedagogikk - Universitetet i Oslo.
Kanstad, Marit. 2006. Studenter med flerkulturell bakgrunn i førskolelærerutdanningen - en veiledningsrettet følgestudie. Trondheim: DMMH.
Kibsgård, Sonja og Olaf Husby. 2002. Norsk som andrespråk i barnehage og småskole. Oslo: Universitetsforlaget.
Kibsgård, Sonja. 1997. Minoritetsbarn i småskolen. Oslo: Cappelen.
Özalp, F. (2005). Når jeg snakket tyrkisk, sa alltid de voksne HÆÆÆ? En retrospektiv studie: Barns perspektiv på oppvekst i norske barnehager, sett med noen tyrkiskspråklige barns øyne. – Hovedoppgave i barnehagepedagogikk - Oslo: HiO, Avdeling for lærerutdanning. (HiO-hovedfagsrapport 2005:13).
[1] Reconceptualizing Early Childhood Education
[2] European Teacher Education Network
Si din mening!
|