Lærerutdanning for den flerkulturelle skolen

Urdukurs ved Høgskolen i Oslo

Urdukurset ved HiO’s Avdeling for lærerutdanning er en nyskapning. Kurset kan tas som videreutdanning, som del av allmennlærerutdanningen, eller som del av bachelorstudiet faglærerutdanning for tospråklige lærere. Undervisningen er tilrettelagt for voksne i jobb, med samlinger på kveldstid og i helger.

– Hvis grunnskolen skal kunne tilby urdu som andre fremmedspråk, må det utdannes lærere som kan undervise i faget, sier dekan ved Avdeling for lærerutdanning Sissel Østberg.

Det er første gang urdukurs startes i regi av en høgskole i Norge. Behovet er stort. I Oslo-skolen har 34 prosent av elevene språklig minoritetsbakgrunn. Denne elevgruppen er svært heterogen med ulik religiøs, språklig og kulturell bakgrunn. En så stor variasjon i elevenes forutsetninger stiller store krav til tilpasset opplæring. Studiet tar utgangspunkt i de faglige og pedagogiske utfordringene lærere møter i den flerkulturelle skolen.

Minoritetsspråklige elever har rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring dersom de har behov for det. Studiet i urdu skal blant annet kvalifisere lærere til å gi elevene et slikt opplæringstilbud. Studiet skal også gjøre lærerne i stand til å arbeide med morsmål som tilvalgsfag på ungdomstrinnet.

( Les artikkelen i HiO-Nytt)

Barn på skole i Pakistan – forskningsprosjekt ved HiO

Hvorfor sendes barn fra Norge til Pakistan for å gå på skole i opptil flere år? Hvilke motiver har foreldrene, og hvilke erfaringer har barna med denne skolegangen? Hvilke forutsetninger får disse barna for å ta høyere utdanning senere?

En tverrfaglig forskergruppe ledet av Sissel Østberg ved Avdeling for lærerutdanning, HiO, har undersøkt og laget en rapport om disse problemstillingene, på oppdrag fra Kommunal og regionaldepartementet våren 2005. 

Det viste seg at det var sammensatte årsaker til at barn ble sendt på skole i Pakistan. For barna kan slike opphold både ha positive og negative konsekvenser. Det enkelte barns evner og anlegg og familiesituasjonen kan avgjøre hvilket utbytte de har av skolegangen i foreldrenes hjemland.

Vekslingen mellom skolegang i ulike land er et uttrykk for transnasjonalitet, hevder forskergruppa. De har studert dette som et fenomen, ikke som et problem som må løses. Forskerne fant også ut at dette fenomenet ikke har så stort omfang som noen vil ha det til. Anslagsvis dreier det seg om mellom 5 og 10 % av norsk-pakistanske barn, og noen lærere mener at antallet avtar.

Når det gjelder videre skolegang i Norge, påpekes det at foreldrene ofte undervurderer hva som kreves av ferdigheter i norsk for å ta videre studier i Norge. Under oppholdet svekkes norskkunnskapene. Det ser ut til at de som klarer å opprettholde sin tospråklige kompetanse lykkes best.

Forskergruppa mener det er viktig å opprettholde kontakten mellom barna og deres norske skole og stimulere til økt bruk av norsk under oppholdet. Dessuten er det behov for oppfølging når de kommer tilbake, og en positiv utnyttelse av det elevene har lært under oppholdet.

Videre studier for å få økt kunnskap om konsekvensene av vekslingen mellom skolegang i foreldrenes hjemland og Norge anbefales. Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo vil opprettholde kontakten med skoler i Gujarat og tilby praksisplasser for lærerstudenter der, fordi en tror dette vil gi kompetanse for arbeid i den norske grunnskolen. 

Skolegang i Pakistan. Barn med innvandrerbakgrunn som går på skole i foreldrenes opprinnelsesland. 2006. Rapport fra ei forskergruppe ved Avdeling for lærerutdanning, HiO, med Sissel Østberg som prosjektleder.

Les rapporten Skolegang i Pakistan 

Ledelse i en multikulturell skole

Av Astrid Tolo og Sølvi Lillejord

Sammendrag av artikkel

Det foregår en ansvarsforskyvning i utdanningssektoren, som skjer uten ytre drama og publisitet, men som har konsekvenser for utviklingen av den multikulturelle skolen. Gjennom prosesser preget av at sentralnivået unnlater å utforme en politikk for en multikulturell skole, politiseres nemlig skolelederens arbeidsoppgaver. Forfatterne spør om skolelederne er forberedt på disse utfordringene.

Det hevdes at læreplanene fra 90-tallet kan oppfattes som nasjonsbyggingsprosjekt, og at det finnes tendenser til ”elitisme og etnosentrisme” der. Evalueringen av Reform 97 viste at Læreplanen reflekterer noen gruppers verdier og tradisjoner på bekostning av andres.

To politiske dokumenter er gjennomgått: Strategiplanen ”Likeverdig utdanning i praksis” (2003), og ”Kultur for læring”, St.meld. 30 (2004). Det er uklart hva likeverdig betyr i strategiplanen, hevdes det. Planen handler stort sett om å minske gapet mellom elever med minoritetsbakgrunn og andre elever når det gjelder skoleprestasjoner, det vil si at de målbare resultatene blir like. Perspektiv på pedagogisk nytenkning som kan følge arbeidet med minoritetsspråklige elever er så å si fraværende. Dermed forventes det at lokalnivået tar dette ansvaret uten sentrale føringer.

I ”Kultur for læring” er ikke minoritetsspråklige elevers språk og kultur noe tema, mener forfatterne. Men samisk språk og kultur skal styrkes. Det finnes ingen faglige argumenter i meldingen som viser hvorfor dette er viktig for samer men ikke for andre minoriteter. Her mangler en gjennomtenkt inkluderingsideologi, i følge artikkelen.

Videre diskuterer forfatterne hva som kreves av ledelse og organisering, hvis skolen skal bli en lærende organisasjon som kan fungere i et multikulturelt samfunn i stadig endring. 

I: Norsk pedagogisk tidsskrift 2/2006, 120-32.

Les artikkelen 

Ida Marie Andersen

Si din mening!